.41 Magnum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| .41 Remington Magnum | |
 |
|
| Basisdata | |
|---|---|
| Type: | Revolverpatron |
| Opphavsland: | USA |
| Innført: | 1964 |
| Tekniske data | |
| Hylsetype: | Rettvegget |
| Kulediameter: | 10,4 mm |
| Hylselengde: | 32,8 mm |
| Samlet lengde: | 40,4 mm |
| Tennhette | Large Pistol |
.41 Remington Magnum er en patron for revolver
Innhold |
[rediger] Historie
Patronen ble introdusert av Remington Arms i 1964 etter forespørsel ifra Elmer Keith og Bill Jordan etter en patron som kunne være kraftigere enn .357 Magnum, og med mindre rekyl som kunne brukes i en mindre revolver enn de store .44 Magnum revolverne.
[rediger] Bruk
Opprinnelig kom patronen i to ladninger, full og redusert, sistnevnte til politibruk. Politiet mente at denne ladningen var allikevel for kraftig, da de fleste var vant til den mye svakere .38 Special patronen. I tillegg bygde Smith & Wesson opp sine revolvere i kaliberet i sin store N- ramme, samme som .44 magnum, og dermed fikk den ikke den reduserte størrelsen som ønsket. Smith & Wesson modell 57 i .41 Magnum, var omtrent identisk til modell 29 i .44 Magnum. Dette gjorde tilsammen at patronen ikke ble valgt til politibruk av andre enn kun noen få politiavdelinger. Selv om patronen langt ifra kan regnes som suksessfull er det noen som foretrekker den til jakt på mindre vilt.
[rediger] Fiasko
.41 Magnum fikk aldri den suksessen som .357 Magnum og .44 Magnum patronen fikk. Patronen er idag så og si utgått, og det produseres minimalt med våpen idag som er kamret for patronen.
