«K-278 Komsomolets»
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«K-278 Komsomolets» var en sovjetisk undervannsbåt og den eneste ubåten som kom ut av Prosjekt 685 Плавник (Plavnik, som betyr «finne», også kjent under NATO-kallenavnet «Mike»-klassen) av sovjetiske atomdrevne angrepsundervannsbåter.
Prosjekt 685 gikk ut på å utvikle en avansert undervannsbåt som skulle kunne bringe med seg en kombinasjon av torpedoer og kryssermissiler med konvensjonelle eller atomare stridshoder. De første tegningene ble utviklet i 1960-årene, men noen konstruksjon ble det ikke før den første (og eneste) kjølen ble strukket den 22. april 1978 i Severodvinsk. «K-278» ble sjøsatt den 9. mai 1983 og satt i tjeneste sent 1984.
«K-278» hadde dobbelt skrog, det indre av titan. Det gav den muligheten til å dykke mye dypere en datidens beste amerikanske undervannsbåter. En rømningskapsel ble også bygd inn.
De første vestlige etterretingsestimater av «K-278» sin topphastighet var betydelig høyere enn var tilfelle, noe man eterhvert ble klar over. s
I oktober 1988 fikk «K-278» den sjeldne ære innen Sovjetflåten at den fikk sitt eget ekte navn: Комсомолец (Komsomolets, som betyr «medlem av ungkommunistforbundet»), og kommandørkaptein Jevgenij Demitrjevitsj Tsjernov ble gjort til Helt av Sovjetunionen for å ha dykket til et nivå dypere enn 1300 meter.
Den 7. april 1989, mens kaptein Tsjernov førte undervannsbåten i neddykket tilstand omtrent 180 kilometer (100 nautiske mil) sørøst for Bjørnøya, brøt det ut brann i aktre avdeling, og selv om de vanntette dørene ble stengt spredte brannen seg langs kabelpassasjene til andre deler av farkosten. Reaktoren brøt sammen og fremdriften gikk tapt. Elektriske problems spredte seg etterhvert som kablene ble gjennomsvidd, og kontroll over ubåten ble truet. En nødballastank ble blåst ut, og ubåten kom opp til overflaten elleve minutter etter at nødssituasjonen hadde inntrådt. Det ble sendt ut nødsignaler, og nesten hele besetningen gikk fra borde.
Brannen fortsette å herje, og flere timer senere sank ubåten til hav som var 1500-1700 meter dypt. Kommandanten og fire andre som fremdeles hadde vært ombord tok seg inn i nødkapselen og løste den ut, men den ble delvis fylt med vann og giftige gasser. Bare én av de fem overlevde oppstigningen til havoverflaten.
Redningsfly kom raskt frem og slapp ned små redningsbåter, men mange mann hadde allerede dødd i det 2° C kalde Barentshavet. Skipet «Aleksandr Khlobystsov» ankom 81 minutter etter at «K-278» sank, og tok ombord 25 overlevende og fem døde. I alt mistet 42 mann livet.
I tillegg til åtte standardtopedoer hadde «K-278» to torpedoer med atomstridshoder. Ulykkesstedet er i ett av verdens rikeste fiskeriområder, og en lekkasje av plutonium fra stridshodene eller anriket uran og fisjonsprodukter fra reaktoren kunne ødelegge fisket i området, med enorme inntektsbortfall i årevis. Etter norsk påtrykk benyttet Sovjetunionen dykkerfarkoster fra det oceanografiske redningsskoipet «Akademik Mstislav Keldysj» i søk etter «K-278». I juni 1989, to måneder etter forliset, ble vraket lokalisert. Sovjetiske myndigheter rapporterte at mulige lekkasjer ville være ubetydelige og ikke noen trussel mot miljøet.
Undersøkelser i mai 1992 viste sprekker langs hele titanskroget, noen av dem 30-40 cm brede, og avdekket også mulige brudd i kjølevæskerør. En oceanografisk undersøkelse i området i august 1993 gav grunn til å anta at det ikke var noen vertikal utveksling mellom vannskikt der, og at det dermed ikke ville komme til noen rask forurensning. Men undersøkelsen avdekket også et hull på over seks meters bredde i det fremre torpedorom.
En ekspedisjon sommeren 1994 oppdaget noe plutoniumlekkasje fra en av de to atomtorpedoene. Ekspedisjonen klarte å forsegle noen av hullene i skroget.
Den 24. juni 1995 begynte en annen ekspedisjon å tette resten av skrogsprekkene, og i juli 1996 var jobben utført. Den russiske regjering uttalte at risikoen for radioaktiv forurensning av havmiljøet ville være ubetydelig frem til 2015 eller 2025.
I 1993 grunnla pensjonert viseadmiral Tsjernov et karitativt fond for å støtte de omkomnes enker og barn. Dette «Minneselskapet for undervannsbåten «K-278 Komsomolets»» har senere utvidet sitt virkefelt til alle etterlatte etter sovjetiske eller russiske undermannsmannskaper som har mistet livet til sjøs.
