Kjevle

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kjevle er ein reiskap som vert nytta for baking.

Det er er utforma som ein sylinder, med handtak i begge endar. Kjevle vert rulla over deig slik at deigen gradvis vert flatare og tynnare. Det finst ulike typar kjevle, men ein glatt trersylinder tykkjest vera vanlegast, men flatbrødkjevle har småruta mønster. Diameteren er omlag 8-12 cm og lengda 30-40 cm.

I eldre tider var det vanleg at bakstekjerringar for rundt i bygda og baka flatbrød, lefse og andre brødvarer,^[1] og det var vanleg at bakstekjerringa hadde med seg ei eller fleire av tenestejentene på garden. Når dei fyrst var i gong, var det vanleg at dei baka store stablar med flatbrød og anna brød som sto seg lengje. Bakstekjerringane hadde stor røynsle med å kjevla ut tynne deigar, og dei la ofte stor flid i arbeidet, for ikke å «skjemma ut fingrane sine». Mange gardar hadde eit eige eldhus der bakinga gjekk føre seg.

[endre] Kuriosa

Ettersom baking i alle tider har vore kvinnfolkarbeid, har kjevlet alltid vore innan rekkevidd for kona. Av den grunn vert kjevlet i teikneseriar ofte framstillt som kvinna sitt «våpen», som til dømes i Finbeck og Fia. Når nokon giftar seg, hender det ofte at skjemtegaukar gjev brura eit kjevle i gåve.

[endre] Kjelder