Theben (Hellas)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen er om den greske byen Theben, For andre betydninger, se Theben.

Theben (Θῆβαι Thívai) er en by i Hellas som ligger nord for Kithaeron-rekken, som deler Boeotia fra Attika, og på den sørlige kanten av boeotiske sletten. I antikken var byen den største i Boeotia-regionen.

I dag ligger den antikke sitadellen, Kadmeaen, i landsbyen Thiva (Θήβα).

[rediger] Tidlig historie

Historien om de tidligste dagene til Theben var tatt vare på blant grekerne blant en mengde legender som er rivaliserende med mytene om Troja i deres vide konsekvenser og innflytelsen som de utøvde på litteraturen i den klassiske tiden. Fem hovedsykluser kan gjenkjennes:

Grunnleggelsen av sitadellen Kadmea av Kadmus, og fremveksten av sparti eller «sådde menn» (antagelig en etiologisk myte som skulle forklare opprinnelsen til de thebiske adelige som bar det navnet i historisk tid)
Byggingen av en mur med «syv porter» av Amfion, og de beslektede fortellingene om Zethus, Antiope og Dirke
Eventyret om «huset Laios», som kulminerte i eventyrene til Ødipus og krigene til de «syv mot Theben» og Epigonoi
Ventetiden på Dionysos
Herakles' tolv storverk

Det er vanskelig å trekke ut noen som helst historiske fakta ut av denne massen av myter. De forskjellige gruppene kan ikke være fullt ut koordinert, og en annen ting som gjør det enda vanskeligere er utelatelsen av Theben i de homeriske diktene. På den andre siden kan ikke disse mytene fullstendig forkastes, som ble vist av utgravninger i 1909 av «huset Kadmus», som legenden sier ble født i Tyre og lærte bokstaver til grekerne. Det ble funnet en samling av mesopotamiske sylinder-segl, inkludert et som refererte til en kassittisk konge som hersket mellom 1381 og 1354 f.Kr. Videre arkeologiske utgravninger i og rundt Theben har avslørt graver datert til mykensk tid som inneholdt våpen, elfenben og tavler skrevet i linear B. Det virker klart å anta at det var en av de første greske samfunnene som trakk sammen i en befestet by, at byen kan takke sin viktighet i førhistorisk tid, som i senere tider, til dens militære styrke. Som et befestet samfunn, trakk den til seg oppmerksomheten fra de invaderende dorerne, og det at de til slutt erobret Theben ligger bak fortellingene om de etterfølgende legendariske angrepene mot byen.

Den sentrale posisjonen og militære sikkerheten til byen hadde naturligvis en tendens til å heve den til en kommanderende posisjon blant boeotianerne, og fra tidlige tider var dens innbyggere i stand til å etablere total kontroll over deres stammefolk i de ytterliggende landsbyene. Denne sentraliseringspolitikken er like mye et kardinalfakta om thebisk historie som det motsatte forsøket til de mindre byene på å motstå å bli slukt er det bærende elementet i historien til Boeotia. Ingen detaljer om den tidlige historien til Theben har blitt tatt vare på, utenom at det ble styrt av et landeiende aristokrati som beskyttet deres integritet gjennom harde statutter om eierskap av eiendom og dets eierbytte.

[rediger] Thebens storhetstid

Sent i det 6.århundret f.Kr. kom thebanerne for første gang i fiendtlig kontakt med atenerne, som hjalp de små landsbyene på platået til å fastholde sin uavhengighet mot dem, og i 506 slo de tilbake et inntog inn i Attika. Aversjonen mot atenerne forklarer den upatriotiske holdningen som Theben viste under den store perserkrigen. Selv om en kontingent på 700 ble sendt til Thermopylae og forble der med Leonidas I helt til slutten, slo det styrende aristokratiet seg sammen med fienden med stor innsats og kjempet intenst på hans vegne i slaget om Plataea i 479 f.Kr. De seirende grekerne straffet Theben etterpå ved å ta fra dem lederskapet over det Boeotiske forbundet, og et forsøk av spartanerne på å utvise dem fra det delfiske amfiktyoni ble bare hindret av mellomstyret i Aten. I 457 gikk Sparta, som trengte en motvekt mot Aten i det sentrale Hellas, tilbake på sin politikk og gjeninsatte Theben som den dominerende makten i Boeotia. Den store sitadellen i Kamea tjente dette formålet godt ved å holde ut som en base for motstand da atenerne kjørte over og okkuperte resten av landet (457–447 f.Kr.). I Peloponneserkrigen var thebanerne, som var bitre på støtten som Aten gav de mindre boeotiske landsbyene, og særlig til Plataea som de forsøkte forgjeves å reduserei 431 f.Kr., stødige allierte med Sparta som hjalp dem i å beleire Plataea og lot dem ødelegge landsbyen etter at den ble erobret i 427 f.Kr.. I 424 f.Kr. påførte de, i spissen for de boeotiske innrullerte, et betydelig nederlag på en invaderende atensk styrke i slaget om Delium, og for første gang viste de effekten av den faste militære organisasjonen som etterhvert ville heve dem til en dominerende makt i Hellas.

Etter fallet til Aten på slutten av peloponneserkrigen brøt thebanerne alliansen etter at de fant ut at Sparta hadde tenkt å beskytte de statene de ønsket å annektere. I 404 hadde de bønnfalt om å få ødelegge Aten, likevel støttet de i hemmelighet i 403 f.Kr. gjenopprettelsen av dets demokrati for å finde en motpol mot Sparta. Noen få år senere, kanskje ved hjelp av persisk gull, dannet de kjernen i forbundet mot Sparta. I slagene om Haliartus (395) og Koronea (394) beviste de igjen sin stigende militære kapasitet ved å bli stående mot spartanerne. Resultatet av krigen var særlig katastrofal for Theben, da den generelle avtalen i 387 stipulerte komplett autonomi for alle greske landsbyer og dermed trakk de andre boeoterne fra deres politiske kontroll. Dets makt ble videre beskåret i 382 da en spartansk styrke okkuperte sitadellen av et forræderisk kupp. Tre år senere ble den spartanske garnisonen utvist, og en demokratisk konstitusjon ble satt solid fast istedet for det tradisjonelle oligarkiet. I de følgende krigene med Sparta beviste den thebanske arméen, trent og ledet av Epaminondas og Pelopidas, seg som den beste i Hellas. Noen år med usammenhengende kamper der Theben etablerte sin kontroll over hele Boeotia, kulminerte i 371 i en betydelig seier over de beste spartanerne i slaget om Leuktra. Vinnerne ble hyllet i hele Hellas som seierherrene til de undertrykkede. De bar deres våpen inn i Peloponnesos og i spissen for en stor koalisjon knuste de Spartas makt. Lignende ekspedisjoner ble sendt til Thessali og Makedonia for å regulere affærene av disse regionene.

[rediger] Slutten på storhet

Men dominansen til Theben var kortlevd. Statene som hun beskyttet nektet å underlegge seg på permanent basis og den fornyede rivalen Aten, som hadde sluttet seg sammen med Theben i 395 i felles frykt for Sparta, hadde siden 371 holdt ut for å opprettholde maktbalansen mot hennes allierte og hindret dannelsen av et thebansk imperium. Med Epaminondas ved Mantinea i 362 sank byen igjen til posisjonen som en sekundær maktfaktor. I en krig med nabostaten Fokis (356–346) kunne den ikke en gang opprettholde sin dominanse i det sentrale Hellas, og ved å innvitere Filip II av Makedonia til å knuse fokerne, utvidet byen monarkens makt farlig nær egne grenser. En voldsom endring i holdningen mor Filip ble fullført i 338 av taleren Demostenes som overtalte Theben til å slutte seg til Aten i et siste forsøk på å stoppe Filips fremrykning gjennom Attika. Den thebanske kontingenten tapte det avgjørende slaget om Chaeronea og med det ethvert håp om å få tilbake kontrollen over Hellas. Filip var bestemt på å frarive Theben hennes dominanse over Boeotia. Men et mislykket opprør i 335 mot hans sønn Aleksander ble straffet av Makedonia og andre greske stater i den betydelige ødeleggelsen av byen.

[rediger] Senere historie

Byen ble restorert av Kassander i 315 f.Kr., men den spilte aldri igjen en viktig rolle i gresk politikk. Den led av etableingen av Khalkis som hovedfestningen i sentral Hellas, og ble alvorlig håndtert av de romerske erobrerne Mummius og Sulla. Strabo beskriver den som knapt en landsby, og på Pausanias tid (midten av det 1.århundret) var det bare sitadellen som var bebodd. Under den bysantiske perioden tjente den som et tilfluktssted mot utenlandske invaderere, og fra det 10.århundret ble den et sentrum for den nye silkehandelen. Den ble betydelig plyndret av normannerne i 1146, men gjenvant sin blomstring og ble valgt av det frankiske dynastiet de la Roche som sin hovedstad. I 1311 ble den erobret av det katalanske kompaniet. Idag eksisterer byen Theben fremdeles på gresk jord, men er bare en skygge av sin tidligere storhet.