Tamkanin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tamkanin
Vitenskapelig(e) navn:	Oryctolagus cuniculus, Oryctolagus
Norsk(e) navn:	tamkanin, europeisk kanin, kanin
Hører til:	haredyr, Glires, Euarchontoglires
Habitat:	tilbringer store deler av tiden i utgravde tunneler
Utbredelse:	Sør-Europa

Tamkanin (Oryctolagus cuniculus) kalles også europeisk kanin eller bare kanin og er en art som tilhører haredyrene (Leporidae). Kaniner lever i dag vilt over store deler av verden, unntatt i Asia og Antarktis. Tamkaniner deles også inn i raser og varianter.

Den viktigste forskjellen på harer og kaniner er at kaniner i større grad lever i ganger under jordoverflaten. Kaninunger fødes nakne og blinde, mens nyfødte harer har pelsbehåring. Kaniner blir også generelt mindre enn harer. Kaninen er ingen gnager som man lenge trodde. Kaninen tilhører hareslekten, en egen familie, og skal derfor ikke fôres med 'gnagerblandinger' som selges til smådyr. Kaninen skal ha fôr som er spesielt beregnet på kanin.

Innhold 1 Kaninraser 2 Godkjente fargevarianter (med genkoder) 3 Se også 4 Eksterne lenker

[rediger] Kaninraser

Kaniner er populære kjæledyr og husdyr, og det fins en rekke forskjellige raser. Angorakaninens pels er også av interesse innen tekstil.

Kaniner er som oftes lette å passe på, og krever ikke for mye stell. De fleste kaniner kan fort bli gode i å hoppe. Kaniner under tre måneder skal ikke begynne med hopping, heller ikke gravide eller syke kaniner. Kaniner kan bli ca.6-13år.

De enkelte rasene skiller seg særlig fra hverandre ved pelsfargen, tegningene i pelsen og hårlengden. Et unntak er dvergvedderen som har hengeører. Noen av de mest kjente tamme kaninrasene:

• Dvergvedder
• Hermelin
• Angora
• Belgisk kjempe
• Engelsk vedder
• Fransk vedder
• Hollender
• Tan
• Hottot
• Løvehode
• Rex
• Hvit Land
• Belgisk hare
• Dverghare
• Thyringer
• Alaska

[rediger] Godkjente fargevarianter (med genkoder)

Viltgrå: AA BB CC DD GG

Jerngrå: AA B^eB CC DD GG

Mørkegrå: AA BB CC DD GG H

Viltsvart: AA B^eB^e CC DD GG

Viltgul: AA bb CC DD GG

Lutino: AA bb CC DD GG uu

Lutino shadow: AA BB CC DD GG uu

Viltbrun: AA BB cc DD GG

Viltblå: AA BB CC dd GG

Rødbrun/gråblå (Lux): AA BB cc dd GG

Gulrød (Bourgogne): AA bb CC DD GG ^{y1 y2}

Reverød (New Zealand red): AA bb CC DD GG ^{y1 y2 y3}

Viltrød: AA BB CC DD GG ^{y1 y2 y3}

Chinchilla: a^chi a^chi BB CC DD GG

Schwarzgrannen: a^chi a^chi bb CC DD GG

Hvilke godkjente tegninger har en med gº:

Svart otter: AA BB CC DD gº gº

Blå otter: AA BB CC dd gº gº

Brun otter: AA BB cc DD gº gº

Ekorn otter: AA BB cc dd gº gº

Tan svart: AA BB CC DD gº gº ^{y1 y2 y3}

Tan blå: AA BB CC dd gº gº ^{y1 y2 y3}

Tan brun: AA BB cc DD gº gº ^{y1 y2 y3}

Tan ekorn: AA BB cc dd gº gº ^{y1 y2 y3}

White svart: a^chi a^chi BB CC DD gº gº

White blå: a^chi a^chi BB CC dd gº gº

White brun: a^chi a^chi BB cc DD gº gº

White ekorn: a^chi a^chi BB cc dd gº gº

White i brun zobel: a^m a^m BB CC DD gº gº

White i blå zobel: a^m a^m BB CC dd gº gº

Godkjente ensfargede kaniner i standarden med g:

Svart: AA BB CC DD gg

Blå: AA BB CC dd gg

Brun: AA BB cc DD gg

Beige: AA bb cc dd gg

Rødoransje (Sachengold): AA bb cc DD GG /gº gº/gg ^{y1 y2 y3}. Denne er godkjent både i viltfarget, otter og ensfarget.

Hvit rødøyd: aa _ _ _ _ _ _

Hvit blåøyd: AA _ _ _ _ _ _ ^xx

[rediger] Se også

• Kaninhopping
• Hare
• Kaninhold

[rediger] Eksterne lenker

• Norges Kaninavlsforbund
• Norges Kaninhoppforening
• kanin.org: Informasjon, fakta, tips, bilder og forum