Storofsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storofsen er navnet på flommen som rammet innlandet i Norge fra 20. til 24. juli 1789. Flommen skyldtes sen snøsmelting, regnvær og sterk varme, også i fjellet. Ulykker skjedde på Nordmøre, Gauldalen, Østerdalen, Romerike, Gudbrandsdalen, Valdres, Numedal og Sandsvær. De største skadene skjedde i Gudbrandsdalen, i Vågå og Fron. 72 mennesker omkom, hvorav 61 var fra Gudbrandsdalen. 1523 gårdsbruk ble skadet.
Gudbrandsdalslågen fylte hele dalbunnen. Mjøsa ble nesten helt dekt av trær og avfall, og det tok to år før innsjøen var ren igjen. De to dagene flommen var verst, var vannstanden opptil syv meter over det normale. Befolkningen fikk liten hjelp av myndighetene grunnet dårlig informasjon om katastrofen.
[rediger] Bakgrunn
Vinteren 1788–1789 var svært kald. Snøen kom imidlertid sent, dette førte til barfrost og dyptgående tele. Denne telen hadde trolig ikke sluppet taket i de dypeste jordlagene i høyfjellet da det kraftige regnværet kom. Barfrosten førte til høytstående grunnvann som mettet myrer og porer i jordsmonnet med vann. Senere på vinteren kom det også unormalt mye snø og sludd.
Dette var også mot slutten av perioden fra ca. 1400 til ca 1800 som ofte kalles den lille istid. Dette var en periode med lange vintre og kalde somre, noe som førte til at breene vokste kraftig. Tregrensen var også lavere enn den er i dag, trolig rundt 200 meter. På 1770-tallet ble det varmere, men 1787 og 1788 var igjen uvanlig kalde, noe som førte til at det lå store mengder med snø i høyfjellet. Våren 1789 kom sent, og da den kom var det svært varmt og fuktig, fuktigheten førte til liten fordampning av snøen.
Antakelig lå det et kraftig lavtrykk over Østlandsområdet som «sugde» til seg varm og fuktig luft fra Atlanterhavet. Samtidig lå det et lavtrykk over Nordland som dro med seg kald luft fra nord. Det lå antakelig også et høytrykk over Finland, og disse to systemene «låste» lavtrykket fast over Østlandet. De to lavtrykkene støtte sammen over Østlandet, dette presset den varme og fuktige luften opp, med et kraftig regnvær som resultat. 20. juli begynte det er voldsomt regnvær, og 21. og 22. juli skal det ha vært et voldsomt regnvær døgnet rundt over Østlandet og Trøndelag. Regnet avtok 23. juli og det klarnet opp igjen 24. juli.
Ei tønne med en åpning på 1450 cm² og med et volum på 132 liter skal har regnet full på tre døgn på Vollan gård i Romsdal. Dette tilsvarer en regnhøyde på 320 mm på tre døgn.
[rediger] Utflytting etter flommen
Fogden i Senja og Tromsø, Jens Holmboe, kontaktet umiddelbart Kongen i København og ba om økonomiske midler til å hjelpe den flomrammede befolkningen. Da arbeidet tok tid, brukte Holmboe hele sin personlige formue for å hjelpe befolkningen med å bosette seg i Bardu og Målselv. Han søkte også råd hos sin fetter, Bernt Anker, som straks sendte sin mest erfarne skogsinspektør for å bistå Holmboe med råd.
i 1789 lyktes det å få en stor mengde bønder fra Østerdalen og Gudbrandsdalen til å bosette seg i indre Troms. Så mange flyttet at talemålet i Bardu, Målselv og Øverbygd fremdeles preges av østlandsdialekt. Den samlede innflyttingen til det nordligste stiftet i løpet av 1700-tallet er beregnet til 18 000-19 000.
