Norges flomhistorie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges flomhistorie er en oversikt over sesonger med ekstrem flom av ulike typer i Norge.
Innhold |
[rediger] Sammenheng mellom meteorologi og flom i Norge
De største flommene har rammet Østlandet. En lavtrykksrenne fra Polen og Tyskland mot nordvest over Sør-Sverige og Sør-Norge tilføres meget varme og fuktige luftmasser fra øst. Høytrykk over Finland/Kolahalvøya sender luftmassene vestover, og de møter kalde luftmasser fra Norskehavet i en frontalsone over Norge.
Vestlandet og Trøndelag blir liggende i le og får oftest varmt og tørt vær. Nedbøren og flommen kan imidlertid trenge seg over vannskillet til vassdrag som renner vest- og nordover som i Driva, Orkla, Gaula og Surna i Storofsen i 1789 og i Driva, Lærdal, Årdal og Simadalen i 1860.
[rediger] Vårflommer
Sen snøsmelting kombinert med kraftig regn.
Flommene i 1879, 1916, 1934, 1966, 1967 og Vesleofsen 1995.
[rediger] Sommerflommer/høstflommer
Kraftig regn.
Storofsen i juli 1789, Storflaumen i juni 1860, Flommen i 1927, Storflåmen i aug/sept 1938. Stadig nedbør fra september til november 2000 førte til storflom både på Sør- og Østlandet, i Storbritannia og Vänern. Flomtoppene kom 12. oktober 2000 og 10. november 2000 i de mindre elvene ved Oslofjorden. Flommen 4. juli 2007 overgikk flommene i 1987 og 2000 i flere mindre elver vest for Oslo.
[rediger] Ekstreme flommer på Vestlandet til Nordland
Flommene i 1719, Storeflaumen i 1743, 1790, 1918, 1940, 1953. Flom som følge av rester etter tropiske sykloner i 1966, 1971, 1979. Jøkullhlaup.
