Red Hot Chili Peppers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forandringer vil inntreffe: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær oppmerksom på at det finnes en bidragsyter med en plan for artikkelen. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Medlemmer
Red Hot Chili Peppers
Red Hot Chili Peppers live på Pinkpop Festival
Opphav	Los Angeles, California
Periode	1983– 2008
Sjanger	Funk rock Alternativ rock
Plateselskap	Warner Bros. Records (1990–) EMI (1983–1990)
Nettside	http://www.redhotchilipeppers.com/

Anthony Kiedis John Frusciante Flea Chad Smith
Tidligere medlemmer

Hillel Slovak Chuck Biscuits Cliff Martinez Jack Irons Jack Sherman Jesse Tobias D.H. Peligro Arik Marshall DeWayne «Blackbyrd» McKnight Dave Navarro

Red Hot Chili Peppers er et amerikansk rockeband fra Los Angeles, California. Bandet ble stiftet i 1983, og ble i 2008 lagt på is. Gjennom sin karriere har de vært innenfor sjangerene alternativ rock, punk, funk og poprock. På verdensbasis har bandet solgt 60 millioner plater, og holder også rekorden for flest singler på førsteplass på Billboard Modern Rock Chart med elleve førsteplass-singler og totalt 78 uker på førsteplass.

[rediger] Karriere

[rediger] Begynnelsen

Det skulle egentlig være en engangshendelse i Los Angeles' rockescene. Bandet startet som Tony Flow and the Miraculously Majestic Masters of Mayhem og bestod av fire medlemmer: Michael «Flea» Balzary (bass), Anthony Kiedis (vokalist), Jack Irons (trommer) og Hillel Slovak (gitar).

[rediger] Red Hot Chili Peppers

Da Tony Flow and the Miraculously Majestic Masters of Mayhem gjorde stor suksess på sin ene opptreden, fikk de platekontrakt med EMI. På denne tiden var Jack Irons og Hillel Slovak med i et annet band.

Året etter ble platen spilt inn med erstatterene Jack Sherman på gitar og Cliff Martinez på trommer.

Platen Red Hot Chili Peppers som ble sluppet i 1984 ble ingen suksess, noe som skapte konflikter i gruppen. Dette førte igjen til at Sherman ble sparket fra gruppen og Slovak kom tilbake.

[rediger] Freaky Styley

I 1985 kom bandet ut med album nummer to, Freaky Styley. Cliff Martinez ble sparket fra bandet rett etter plateslippet og den originale trommeslageren Jack Irons kom tilbake i 1986. Flere bandmedlemmer hadde blitt avhengige av narkotika, noe som begynte å bli et problem for bandet. Kiedis ble sparket fra bandet, men fikk komme tilbake så snart han hadde fått kontroll over bruken av heroin. Hillel Slovak brukte også heroin men fikk kontroll etterhvert og ble aldri sparket.

[rediger] Uplift Mofo Party Plan

Bandets neste album som klatret seg opp på Billboard Top 200 het Uplift Mofo Party Plan. Dette var det eneste albumet med de fire opprinnelige bandmedlemene. Under turneen ble publikum oppmerksom på Slovaks narkotikaproblemer etter at han ble tatt inn i bandet og som førte til variabel innsats på scenen. Resten av bandet begynte å bli irriterte og ville sparke Slovak. Dette skjedde aldri, fordi Anthony mente at å sparke bandmedlemmer hele tiden ville gjøre mer vondt enn godt for bandets fremtid.

Rett etter at bandet kom tilbake fra sin turné i Europa, 25. juni 1988 ble Hillel Slovak funnet død. Obduksjonen viste at han døde av en overdose heroin. Jack Irons dro fra bandet fordi han ikke ville være med på noe som innebar at vennene hans døde. Senere ble han trommeslager i bandene Pearl Jam og Eleven.

[rediger] Mother's Milk

DeWayne «Blackbyrd» McKnight og D.H Peligro ble erstattet med Chad Smith og John Frusciante før innspillingen av den nye platen som het Mother's Milk. Albumet ble sluppet i august 1989 og fikk deres første hits med bandets hyllest til deres avdøde kamerat Hillel Slovak, «Knock Me Down» og bandets cover av Stevie Wonder, «Higher Ground». Platen kom så høyt som 52. plass på US Album Charts. Dette var den høyeste plasseringen bandet noen gang hadde hatt på en albumliste så langt.

[rediger] Blood Sugar Sex Magik

I 1990 valgte bandet Warner Bros. Records for å produsere sitt nye album som het Blood Suger Sex Magik, et album som solgte syv millioner plater kun i USA og tolv millioner i resten av verden.^[1] Albumet inneholdt hiten «Give It Away» som vant en Grammy i 1992 for «Best hard rock preformance with vocal». Noen andre kjente låter fra dette albumet er: «Breaking the Girl», «Suck My Kiss» og «Under the Bridge». I 1992 klatret albumet opp til tredje plass på US Album Charts nesten et år etter plateslippet.

[rediger] One Hot Minute

Suksess og narkotika-avhengighet gjorde så sterkt inntrykk på Frusticiante at han sluttet i bandet under Blood Sugar-turneen mai 1992. Dave Navarro ble hentet inn som midlertidig gitarist. Etter en stund ble det klart at Dave Navarro hadde problemer med å finne seg til rette i bandet på grunn av mye krangling under innspillingen av One Hot Minute. Albumet solgte fem millioner plater internasjonalt og fikk dobbelplatinumstatus i USA. Etter dette skulle det ta 55 uker før albumet forsvant fra listene.