Nesodden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nesodden | |||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Kommunenummer | 0216 | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Adm.senter | Nesoddtangen | ||
| Areal | 61,11 km² | ||
| Befolkning | 16 868 (2008) | ||
| Målform | bokmål | ||
| Internettside | Internettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Christian Hintze Holm (SV) (2003) | ||
|
|
|||
Nesodden er en kommune i Akershus med nær 17 000 innbyggere. Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Sjøgrenser mot Oslo i nord, Asker, Bærum og Hurum i vest, og Oppegård i øst. I sør grenser kommunen til Frogn.
Innhold |
[rediger] Geografi
Kommunen er liten i areal; bare 21 norske kommuner er mindre. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark og innbyggerne har derfor et godt tilbud av friluftsområder både på land og ved sjøen. 86 % av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er også mange fritidseiendommer og hytter i kommunen.
Tangen (Tangenåsen/Tangenbyen) ligger helt nord i kommunen. Bjørnemyr, Fjellstrand, Spro og Fagerstrand ligger på vestsiden med flott utsikt over Oslofjorden. På østsiden er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, og Berger til Jaer og Blylaget.
Sammen med Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås utgjør Nesodden den delen av Akershus som kalles Follo.
På Nesodden finnes områder med eikeskog. Dette er den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa. Dette fenomenet reflekteres i lokale navn som Eklund og Ekelund.
[rediger] Geologi
Nesoddens historie er mer enn tusen millioner år gammel. Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtida var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av grunnfjell. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er gneis, og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles amfibolitt. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra Varden og sørover er granitt. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel fjellkjedefolding. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen slik at den foldet seg.
For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd her på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tida det geologisk interessante Oslofeltet ble dannet.
Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. Skifer- og kalkbergartene ble fjernet og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og slipte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Den tunge isen presset landet ned, men landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for 10.000 år siden. For 6-7000 år siden stod vannet 60 m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden ei øy fordi det gikk et trangt sund tvers over landet mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå.
[rediger] Samfunn
Nesodden og Oppegård var tidligere én kommune, men vanskelig reisevei mellom Oppegård og Nesodden tvang frem en deling. I 1915 ble Oppegård skilt ut som egen kommune.
[rediger] Tettsteder i Nesodden kommune
- Nesoddtangen
- Tangen
- Oksval
- Flaskebekk
- Bjørnemyr
- Berger
- Hellvik
- Fjordvangen
- Alværn
- Fjellstrand
- Bomansvik
- Jaer
- Blylaget
- Fagerstrand
Dette er grender eller bygdelag slik de betegnes på folkemunne. Etter Statistisk sentralbyrås definisjon finnes det kun 4 tettsteder i kommunen. Disse er: Nesoddtangen, Fjellstrand, Fagerstrand og Torvik.
[rediger] Skoler
- Jaer, i leide lokaler 1830
- Myklerud 1864
- Fjellstrand Persilengen 1874
- Berger, 1875
- Jaer, 1886
- Fjellstrand, 1924
- Tangen 1955, ble senere tatt i bruk som Tangenåsen Ungdomsskole
- Tangenåsen, 1960
- Nesoddtangen, 1963
- Alværn ungdomsskole 1970
- Nesodden videregående skole, 1980
- Bjørnemyr, 1981
- Steinerskolen på Nesodden, 1983
- Nesodden musikkskole, kulturskolen, 1994|
- Bakkeløkka ungdomsskole 2003
[rediger] Kommunikasjoner, før og nå
Mens det er omlag 45 km fra Nesoddtangen til Oslo langs landeveien, er det bare 7 km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100 år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk lot man brygger bli anlagt, og det ble snart mange bygdelag som fikk lett adgang til hovedstaden. I 1940-årene begynte man å utvide transporttilbudet med enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er trafikken over de aller fleste bryggene opphørt. Nå har svært få passasjerer mer enn 400 meter å gå til bussen, og for bilister som ønsker det finnes det plasser for innfartsparkering ved flere busstoppesteder. Og det er nå full korrespondanse mellom buss og båt.
Idag går nesten all passasjertrafikk over Nesoddtangen, og strekningen inn til Oslo tilbakelegges på et kvarters tid med moderne hurtigbåt; noe mer med en konvensjonell. Det er hyppige båtforbindelser, og Nesodden har som én av få kommuner på Østlandet svært mange båtpendlere.
NBDS er operatørselskap for Stor-Oslo Lokaltrafikk som driver sambandet med 2,4 millioner passasjer årlig på ruten fra Nesoddtangen til Aker Brygge. I tillegg drives en rute mellom Nesoddtangen og Lysaker som har 200 000 reisende.
Etter anbudsutsettelse i 2007 skal trafikken fra 1. juli 2009 overtas av Nor-Ferjer AS, et anbudsselskap opprettet av Tide ASA og Stavangerske AS.
[rediger] Befolkningsutvikling
Folketallet har utviklet seg som følger:
- 1801: 763
- 1865: 1 593
- 1875: 1 786
- 1900: 2 230
- 1950: 4 741
- 1960: 5 930
- 1970: 9 029
- 1980: 9 856
- 1990: 13 063
- 2000: 15 448
- 2008: ca.16 900
[rediger] Politikk
Utdypende artikkel: Politikk i Nesodden
Nesodden kommune har siden 2003 hatt Christian Hintze Holm som en av landets ni ordførere fra Sosialistisk Venstreparti i sammarbeid med Høyre som har varaordføreren Erik Adland.
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 30,2 | +7,3 | 2193 | − | 8 | +2 | Christian Hintze Holm Inger Johanne Norberg |
| Arbeiderpartiet | 21 | +3,4 | 1520 | 6 | +1 | Erik Moe Sidsel Tjernshaugen |
|
| Høyre | 20,2 | −1,0 | 1464 | 6 | − | Erik Adland Anette Løes Hokholt Wiik Kjell Gudmundsen |
|
| Fremskrittspartiet | 11,4 | −2,3 | 830 | − | 3 | −1 | Jan Harbosen |
| Venstre | 5,4 | −1,8 | 395 | − | 1 | −1 | |
| Kristelig folkeparti | 4,0 | −4,3 | 292 | − | 1 | −1 | |
| Rød Valgallianse | 3,3 | −1,4 | 241 | − | 1 | − | Eivind Reiersen |
| Miljøpartiet de grønne | 2,7 | −1,6 | 195 | − | 1 | − | |
| Senterpartiet | 1,7 | − | 122 | − | − | − | |
| Valgdeltakelse/Total | 61,8% | 7252 | |||||
| Ordfører: Christian Hintze Holm (SV) | Varaordfører: Erik Adland (H) | ||||||
[rediger] Næringsliv
Jord- og skogbruk, samt fiske var tidligere de vanlige næringer på Nesodden. I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning betyr innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold; dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. Isen ble eksportert til England, men eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 la den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn.
I dag er det bare 0,6 % av befolkningen igjen i primærnæringer. 87 % jobber i tertiærnæringer.
Fra 1893 ble det anlagt oljeimporthavner på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og USA. Den ble brukt til belysning. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter, og er et populært friområde i dag.
[rediger] Historie
[rediger] Mennesker kommer, gårder bygges
For ca. 8000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i yngre steinalder, mens de første gårdene i bygda ble bygget i eldre jernalder, dette er Røer, Berger og Hasle. Ikke lenge etter ble gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby til. I siste del av jernalderen ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.
[rediger] Religion
I jernalderen trodde folk på Tor og Odin og Nesoddens gudehov lå på Løes, der det også var bygdeting. I vikingtiden ble beboerne kjent med en ny religion, kristendommen, og Nesodden kirke ble bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder.
Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147, de slo seg ned på Hovedøya der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene var spesielt godt kjent på Nesodden, og flere mennesker testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antageligvis Krange og Funningsrud og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.
[rediger] Industri
Skogbruket kom snart igang på Nesodden og det gikk fort da vannsaga kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (altså Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.
På 1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Grisebu (Fagerstrand), Alværn, Ildjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Ildjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.
Det var også isskjæring på Nesodden mellom 1850 - 1925. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern rundt Svestad og Spro. I 1890 startet oljeeventyret på Steilene. Det var utvinning av feltspat i Spro-gruvene.
I dag er majoriteten av bedrifter på nesodden små bedrifter, med noen få unntak. En stor del av disse er drevet fra folks egne hjem.
[rediger] Eldste bygning og bosetting
Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100–1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Det er bevart kirkebøker tilbake til 1709.
Det er funnet en steinalderboplass ved Granholt, 1 km fra Tangen brygge. Gjennom funnene i boplassen kan man dokumentere at Nesodden har vært bebodd også for 8 000 år siden. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden.
Det finnes også rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.
[rediger] Trivielle fakta
Nesoddens første telefonkiosk er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær Haslekrysset. Elektrisk strøm ble lagt ut i området 19. august 1917. Nesoddens første gamlehjem lå på Gulstad.
[rediger] Kultur
[rediger] Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er Galleri Vanntårnet og området rundt. Området er blitt ryddet, det er satt ut benker og gangveien opp ble laget og ble døpt «Tårnstien».
Tusenårsfeiring foregikk på dette området og det ble gjort ballongslipp, hvori det ble lagt lapper. Svar kom helt fra Sverige, hvor noen ballonger ble funnet.
[rediger] Orientering og friluftsliv
Nesodden har fine friluftsområder både i skogen og ved sjøen. Mange nesoddinger er ivrige friluftsfolk. Turorientering ( TUR-NIF-SEN) er meget populært. Nesodden har også en aktiv gruppe av o-løpere som deltar i løp og arrangerer orienterings-kurs både på internett og i skogen.
[rediger] Musikk & Kultur
Det kulturelle livet på Nesodden er veldig aktivt og det legges stadig opp til nye opplegg spesielt for å få ungdom interessert i kultur. Nesodden har flere musikkverksted og holder også sin egen ungdommens kulturmønstring der ungdom opp til 20 år kan delta med kulturelle innslag.
Av kommunens mer kjente musikkutøvere er søsknene David Coucheron og Julie Coucheron, sangerinnen Trine Rein og popgruppen Fra Lippo Lippi. Også andre kjente grupper har noe tilknytning til Nesodden, som for eksempel deLillos, bluegrass-gruppa FoggyBoys, hardrockerne Turboneger og Black Metal-bandet Satyricon. I 2006 vant Alexander Rybak NRKs talentjakt «Kjempesjansen».
[rediger] Fotball
Nesodden IF spiller i 3. divisjon i sesongen 2007.
[rediger] Kjente personer med tilknytning til Nesodden
- Merete Morken Andersen, forfatter
- Rune Johan Andersson, forfatter, tegner og illustratør
- Per Egil Aske, skuespiller
- Lars Fredrik Beckstrøm, musiker/artist (deLillos)
- John Bevan, musiker, storband leder
- Finn Bjørnseth (1924-1973), forfatter
- Stian Boretti, tennisspiller
- Bjørn Olaf Bratz, eks-landslagsspiller i ishockey
- Pål Breen, administrende direktør i Vålerenga Fotball[1]
- Bengt Calmeyer musiker/artist (bl.a. Turboneger)
- Søsknene David Coucheron og Julie Coucheron, musikere
- Erik Dammann, grunnlegger av Fremtiden i våre hender
- Quincy Douglas, utøver friidrett, p.t. norsk rekord på 400 meter løp
- Odd Eidem (1913-1988), forfatter
- Gard Eidsvold, skuespiller
- Åsleik Engmark, skuespiller og stand-up-komiker
- Anne Gjevang, operasangerinne
- Johanna Grønneberg, journalist og programleder
- Roar Hagen, karikaturtegner for VG
- Bjørn Hansen, reporter og programleder
- Arne Haugestad, høyesterettsadvokat og daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC
- Morten Haslerud, ung filmskaper
- Roger Hilleren, skuespiller
- Espen Klouman Høiner, skuespiller
- Dagfinn Høybråten, politiker
- Jón Sveinbjørn Jónsson, islandsk-norsk forfatter og oversetter
- Per Kleiva, bildekunster
- Kåre Kristiansen (1920-2005), politiker
- Stein Kåre Kristiansen, politisk redaktør i TV2
- Jonas Krogstad, fotballspiller
- Jørgen Langhelle, skuespiller
- Sondre Lerche, sangartist
- Trygve Lie (1896-1968), politiker, FNs første generalsekretær (sommerbolig Flaskebekk)
- Bjørge Lillelien (1927-1987), legendarisk sportskommentator
- Marius Lillelien, kanalsjef NRK P3
- Anlov P. Mathiesen, Ansvarlig redaktør
- Torborg Nedreaas (1906-1987), forfatter
- Olav Njølstad, forskningsdirektør og forfatter
- Harald Norvik, forretningsmann
- Kristen Nygaard (1926-2002), matematiker, programmerer og tidligere leder av Nei til EU.
- Justyna Nyka, billedkunstner og illustratør
- Liv Nysted, forfatter
- Børge Ousland, polfarer
- Ingrid Jangaard Ousland, billedkunstner
- Margreth Olin, filmregissør
- Øistein Parmann (1921-1999), forfatter og kunsthistoriker
- Charles Patey, filmfotograf
- Axel Paulsen, (1855-1938), skøyte-legende, hurtigløp og kunstløp
- Cato Zahl Pedersen, funksjonshemmet idrettsutøver og polfarer
- Helene Rask, modell
- Trine Rein, artist
- Berit Reiss-Andersen, høyesterettsadvokat
- Hildegunn Riise, skuespiller
- Thomas Robsahm, filmregissør
- Alexander Rybak, musiker/artist
- Aksel Sandemose (1899 - 1965), forfatter
- Thomas Seltzer, musiker/artist (Turboneger)
- Kari Slaatsveen, journalist og radio/TV-komiker
- Anders Kranmo Smedstad, aka Oral Bee, Rapper
- Anette Stai, modell
- Reiulf Steen, politiker
- Bjørn Sundquist, skuespiller
- Birgit Sunnaas (1914-1992) og Rolf Sunnaas (1916-1979), sykehus-grunnleggere
- Knut Sæborg, verdensmester i sportsdans 1987 og 1988
- Per Øystein Sørensen, musiker/artist/låtskriver (Fra Lippo Lippi1985-1993)
- Stein Winge, teaterinstruktør
- Viktoria Winge, skuespiller
- Sigurd Wongraven, musiker (Satyricon)
- Hanne Ørstavik, forfatter
- Arnulf Øverland (1889-1968), forfatter
[rediger] Eksterne lenker
- Nesodden Kommunes Hjemmeside
- Kultur i Nesodden på kart fra Kulturnett.no
- Nesodden Historielag
- Orienterings-sider
- Nesodden idrettsforening
- Nesodden videregående skole
