Moll
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil.
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.Moll er i musikkteorien betegnelsen på en diatonisk skala hvis ters (tredje trinn) har en intervall på tre halvtoner over grunntonen. Det er også den 6. modus av durskalaen, også kalt eolisk skala. Betegnelsen omfatter i blant også modale skalaer som inneholder en liten ters, men gjelder hovedsakelig de tre mollskalaene: naturlig moll, harmonisk moll og melodisk moll.
Den naturlige mollskala er bygget av følgende intervallmønster: heltone, halvtone, heltone, heltone, halvtone, heltone, heltone. Disse intervallene er de samme som man får hvis man begynner en durskala på sjette trinn (sekst). C-dur-skalaen går C D E F G A H, så A-naturlig-moll går A H C D E F G
Harmonisk moll tar utgangspunkt i naturlig moll, men har hevet septimen (syvende trinn) med en halv tone, slik at spranget fra sjette til syvende trinn er en og en halv tone: A H C D E F G#. Et sprang på en og en halv tone er uvanlig, derfor hever mange sjette trinn en halvtone slik at skalaen blir A H C D E F# G# (legg merke til intervallene på én heltone mellom femte, sjette og syvende trinn). Denne skalaaen kalles melodisk moll.
Harmonisk har et hevet 7. trinn, noe som gir en ledetone til grunntonen. Dette er den mest brukte mollvarianten fra barokkens tid, ettersom det åpner for en lettere dominantisk tilbakekomst, som er vanlig i korallharmonisering.
Melodisk moll har hevet 6. og 7. trinn på oppadgående bevegelser, og senkede 6. og 7. trinn på nedadgående bevegelser i musikken.
[rediger] Se også
