Musikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.Musikk (fra gresk mousike techne, det vil si «musenes kunst») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid. De viktigste elementene i musikk er veksling i pitch (tonehøyde), forholdet mellom tonene (harmoni) og forbindelser av toner til en melodi, rytme og lydens tekstur og intonasjon. Disse elementene vektlegges ulikt i ulike tradisjoner. Se også musikkvitenskap og musikkteori.
Tilblivelsen, fremføringen, definisjonen av og betydningen av musikk har store variasjoner i ulike kulturer og miljøer. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er musikk og hva som ikke er det. Fuglesang, tankeløs plystring eller stemming av et musikkinstrument er grenseeksempler. Komponisten John Cage erklærte en gang stillhet som musikk. En enkel definisjon er at musikk er organisert lyd. Innenfor denne definisjonen finner man både strengt organiserte komposisjoner og fremføringer, og improviserte og til og med tilfeldige former. Det er vanlig å regne musikk i ulike sjangre; musikk som tilhører samme musikalske sjanger har visse likhetstrekk, men skillelinjene er som oftest uklare.
Musikk er svært tett knyttet opp mot fremføringen og således musikeren/musikerne som spiller musikken.
Musikk kan fylle kunstneriske og estetiske behov og tjene som kommunikasjonsform eller underholdning, eller spille seremonielle og religiøse roller.
Innhold |
[rediger] Historie
Musikkens utvikling i Europa kan følges flere tusen år tilbake. I Slovenia har det blitt funnet 53 000 år gamle fløyter laget av bein.
En vet lite om musikkens opprinnelse. Det finnes teorier om at den kan ha oppstått ved lek med klingende gjenstander, gjennom ritualer eller i forbindelse med hverdagens arbeid. Andre mener sang kan ha dannet grunnlag for utviklingen av menneskenes språk, og at musikk i lange tider først og fremst ble brukt som meningsbærende kommunikasjon i et sosialt samspill, og ikke bare som underholdning.
[rediger] Musikkens rolle
[rediger] Musikalsk verdi
-
- Eksempel: Klassisk musikk
-
- Eksempel: Rock/Pop
-
- Eksempel: Militærmusikk
Kunst- og underholdningsmusikk blir av og til kalt autonom musikk, da de ikke har noen spesiell funksjon.
[rediger] Religiøs motivasjon
[rediger] Komponering
Det å skape musikk kalles å komponere musikk. En som komponerer kalles en komponist.
[rediger] Notasjon
For å kunne formidle og studere musikk har det gjennom historien blitt utviklet systemer for å skrive ned musikk i grafiske symboler, som siden kan tolkes og fremføres av en kyndig person.
[rediger] Improvisasjon
Improvisasjon er å spontant skape musikk, ofte gjennom nøye kjennskap til musikkteori og kompositoriske metoder. Improvisasjon (begrepet: se "Innen Musikk") som uttrykk ble først brukt hyppig da jazz oppstod på begynnelsen av 1900-tallet. Herfra kom to forskjellige begreper; Kollektiv improvisasjon og Soloimprovisasjon. Tidligere hadde improvisasjon vært viktig i folkemusikk, men jazzmusikken satte dette begrepet til en sterk rolle i musikkens utvikling. I dag kan vi si at omtrent alle sjangere har innslag av improvisasjon.
[rediger] Framføring
Tradisjonelt har musikk blitt fremført på musikkinstrumenter og stemmen. Den som fremfører kalles en musiker. Først i siste halvdel av 1800-tallet ble det utviklet teknikker for å gjøre lydopptak som siden kan spilles av.
Musikk er vokalmusikk eller a capella hvis den ikke fremføres på andre instrumenter enn stemmen, som da ofte synger en tekst - ord, som gir musikken en ny dimensjon; motsatt skrives mye musikk kun for musikkstrumenter.
To personer som fremfører musikk sammen, kalles en duett. Tre personer kalles en trio, fire en kvartett, fem en kvintett og seks en sekstett. Én person sies å spille solo eller å være solist.
Avhengig av tradisjon og sjanger vil en framøfring være innøvd eller improvisert.
[rediger] Musikkvitenskap
Musikkvitenskap er læren om musikk som kunstart, dens klingende struktur, tilblivelsesprosess, historie og plass i samfunnet. Viktige fagområder i musikkvitenskapen er musikkteori, verkanalyse, musikkhistorie, musikksosiologi, musikkpedagogikk og musikkterapi.
[rediger] Musikkteori
Det teoretiske studiet av musikken i seg selv kalles musikkteori. En viktig del er kunnskap til systemer og mønstre som styrer komponisters komposisjon, som for eksempel skalaer og tonearter. Musikkteoretikere beskjeftiger seg også med å analysere musikkens "virkemidler" - rytme, harmoni, melodi og tekstur.
[rediger] Tonesystem
- Titonemusikk
- Tolvtonemusikk
[rediger] Tonalitet, om nytidsmusikk
- Tonal musikk
- Atonal musikk
[rediger] Ulike tradisjoner
Det er stor variasjon mellom musikalske tradisjoner verden over, og gjennom musikkens historie har tradisjonene utviklet seg mye. Innen en tradisjon er det mulig å betegne ulike sjangre. Innen sjangre finnes ulike former.
Etnomusikologi er studiet av musikkens rolle i en kultur.
[rediger] Etnisk bakgrunn, religion, språk
Se europeisk musikk, amerikansk musikk, afrikansk musikk, asiatisk musikk, og musikk fra Oseania.
[rediger] Form
[rediger] Musikkindustri
[rediger] Litteratur
- Sacks, Oliver: Musicophilia. Tales of Music and the Brain. Picador 2007. ISBN 978-0-330-41837-9
[rediger] Eksterne lenker
- Deicmanske biblioteks musikklenker
- Norsk bandindex
- Norges Musikkorps Forbund
- Norsk Skoleorkesterforbund
- Norsk jazzforum (klubber, festivaler, musikere og storband)
- Diskografi.no (norske plateutgivelser)
[rediger] Referanser
| Wikiquote: Musikk – Sitater |
 |
Wikibøker: Musikk – bøker |
