Intervall (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Et intervall er i musikkteorien betegnelsen på avstanden mellom to toner. Intervaller kan ansees som vertikale (eller harmonisk hvis de to tonene klinger samtidig, eller horisontale (eller melodiske) dersom de to tonene klinger etter hverandre.

[rediger] Frekvens

Et intervall gjenspeiles fysikalsk av forholdstallet mellom to frekvenser. I en oktav er forholdstallet 2, dvs. den høyeste tonen har dobbelt så høy frekvens som den laveste. Forholdstallet mellom to toner med n (= 0, 1, 2, ...) halvtoners intervall ved temperert stemming er 2^{n / 12}.

[rediger] Tall og egenskaper

I vestlig harmonilære blir intervaller navngitt etter hvor mange tonetrinn de utgjør.

Intervaller større en én oktav kalles sammensatte intervaller.

Navnet på et intervall finner man ved å telle antall toner mellom de to tonene, med utgangspunkt i den laveste tonen. Fra C til F er det fire trinn (C, D, E, F), og intervallet er en kvart.

Videre deles intervallene inn som rene, store, små, forstørrede og forminskede.

• Prim, kvart, kvint, oktav; disse intervallene kan være rene, forstørrede eller forminskede
  • De kalles rene fordi frekvensforholdene er svært enkle og gir stabil samklang
  • En ren kvart er fem halvtoner
  • En ren kvint er syv halvtoner
  • En ren oktav er tolv halvtoner
  • En ren prim er mellom to like toner, så avstanden er null halvtoner
  • I alle tilfelle er forstørret intervall én halvtone høyere og en forminsket intervall én halvtone lavere
• Sekund, ters, sekst, septim; disse intervallene kan være store, små, forstørrede eller forminskede
  • En Stor sekund er to halvtoner, også kalt én hel tone, en liten sekund er én halvtone
  • En stor ters er fire halvtoner en liten ters er tre halvtoner
  • En stor sekst er ni halvtoner, en liten sekst er åtte halvtoner
  • En stor septim er elleve halvtoner, en liten septim er ti halvtoner
  • I alle tilfelle er forstørret intervall én halvtone større enn den store intervallen. En forminsket intervall er én halvtone lavere enn den lille intervallen

Det er mulig, dog sjeldent, å ha dobbelt forstørrede og dobbelt forminskede intervaller.

[rediger] Diatoniske og kromatisk intervaller

Et diatonisk intervall er intervallet mellom to toner i en diatonisk skala. Alle rene, store og små intervaller er diatoniske, samt den forstørrede kvart og den forminskede kvint. Alle andre intervaller er kromatiske.

[rediger] Betegnelser

Engelskspråklig gis intervallene bokstavene P for rene intervaller (for perfect), m for små intervaller (for minor), M for store intervaller (for major), d for forminskede intervaller (for diminished), A for forstørrede intervaller (for augmented); bokstaven følges av et tall for diatonisk trinn. Oktaven er P8, og primen er P1. Den forminskede kvinten eller tritonus kalles ofte π eller TT (for tritonus, tre heltoner). Eksempler:

• m2: liten sekund
• M3: stor ters
• P5: ren kvint
• m7: liten septim

I forbindelse med akkorder brukes tegnet + for forstørrede intervaller og - for forminskede intervaller. Videre utelates ofte "3" fra tersen, og for en septim tar man utgangspunkt i lille septim, så den store septimen merkes maj. For eksempel (der eksempelet er føyd til navnet på grunntonen: Am, G7):

• m: liten ters (altså moll)
• 7: liten septim
• °7: forminsket septim
• maj7: stor septim
• +5: forstørret kvint
• -5: forminsket kvint

[rediger] Enharmoniske intervaller

Et intervall kalles enharmonisk dersom to toner klinger likt, men er notert ulikt. (For eksempel ciss og dess.)

[rediger] Inverterte intervaller

Et intervall kan vendes om ved å heve den laveste tonen en oktav eller ved å senke den høyeste tonen en oktav. Kvarten mellom en lav C og en høyere F kan vendes til å bli en kvart mellom en F og en høyere C.

• For intervaller med diatonisk navngiving gjelder to regler for alle enkle (dvs, ikke sammensatte intervaller):

1. Summen av en intervall og dens omvendte variant er alltid ni (4+5=9 i eksempelet med C og F)
2. En stor intervall som blir vendt blir en liten intervall og vice versa; en forminsked intervall som blir vendt blir en forstørret intervall, og vice versa.

Et eksempel: E♭ med en høyere C utgjør en stor sekst. Utifra de to reglene vil C med E♭ over utgjøre en liten ters.

[rediger] Eksterne lenker

• Earplane - Online hørelære