Laika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Laika» (kyrillisk: Лайка, hund som bjeffer) var én blant flere russiske romhunder, og den nest første levende passasjer i bane om bord i Sputnik 2, et sovjetisk romfartøy. Enkelte regner henne som det første dyret i rommet, mens andre dyr hadde vært i rommet under tidligere ferder som ikke nådde opp i jordbane.

«Laika» var en tidligere eieløs hund, som vandret gatene i Moskva, og ble plukket ut fra en kennel. Opprinnelig hadde hun navnet «Kudryavka» (Russisk: кудрявка), men ble gitt navnet «Laika» etter sin hundetype. Etter å ha gjennomgått trening sammen med to andre hunder, ble hun utvalgt til å bli passasjer på Sovjetunionens romskip Sputnik 2 og ble skutt opp i verdensrommet 3. november 1957.

«Laika» døde noen timer etter oppskyting pga stress og overoppheting, sannsynligvis på grunn av en feil ved temperatur-systemet ombord. Den virkelige årsaken til hennes død ble ikke offentlig før tiår etter ferden. Noen tidligere sovjetiske vitenskapsfolk har siden uttrykt sorg over at «Laika» ble overlatt til å dø^[1].

Selv om «Laika» ikke overlevde ferden, beviste eksperimentet at en levende passasjer kunne overleve å bli skutt opp i verdensrommet, samt vektløsheten der. Ferden banet veien for en menneskelig romferd, og ga vitenskapsfolkene noen av de første data på hvordan organismer reagerer til romfartsmiljøet.

Innhold 1 Trening og romferd 2 Kontrovers 3 Se også 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Trening og romferd

Hunden som senere fikk navnet «Laika» elle på russisk det var "Strelka"og"Belka", ble funnet som eierløs på gatene av Moskva. Hunden var en tispe av blandingsrase, omtrent tre år gammel, og veide ca 6 kg. Sovjetisk personell ga henne flere navn og kjælenavn, blant disse «Kudryavka» (russisk for «Lille Krølle»), «Zhuchka» («Lille Bille») og «Limonchik» («Lille Sitron»). «Laika», det russiske navnet for flere hunderaser av typen "Spisshunder", var det mest populære rundt om i verden. Amerikansk media døpte henne «Muttnik», med henblikk på romskipet «Sputnik»^[2] eller henviste til henne som «Curly»^[3]. Hennes virkelige avstamning er ukjent, men det er generelt akseptert at hun var delvis husky eller annen nordisk avstamning, og muligens også terrier^[4].

Tre hunder ble trent for Sputnik 2-ferden: «Albina», «Mushka» og «Laika»^[5]. Den russiske vitenskapsmannen Oleg Gazenko valgte ut og trente ^[6]. «Albina» fløy i en testferd til store høyder ombord i en rakett, og «Mushka» ble brukt til å teste instrument og livsstøtte-systemer^[7]. For å tilpasse hundene til det lille rommet i kabinen til Sputnik 2, ble de holdt i tilsvarende små kasser i perioder opp til 20 dager. Disse små kassene gjorde at hundene sluttet å urinere og gjøre fra seg, gjorde dem rastløse, og reduserte deres generelle helsetilstand. Avføringsmiddel forbedret ikke deres tilstand, og vitenskapsfolkene fant ut at kun langvarige treningsperioder viste seg effektivt. Hundene ble plassert i sentrifuger som simulerte akselerasjonen til en oppskyting og de ble plassert i maskiner som simulerte støyen ved en oppskyting. Dette førte til at hundenes puls doblet seg og blodtrykket økte voldsomt. Hundene ble trent opp til å spise en spesiell gele som ville bli deres mat i verdensrommet^[7]

I følge NASA-dokumenter ble «Laika» plassert i kapselen 31. oktober 1957, tre dager før selve ferden^[7]. Temperaturen på oppskytinsrampen var ekstremt kaldt, så en slange koblet til et varmapparat, ble brukt for å holde kabinen varm. To assistenter fikk ansvaret med å holde konstant oppsikt med hunden før oppskyting. Like før oppskyting ble «Laikas» pels fuktet med en svak etanol-blanding og gredd varsomt. Jod ble malt på områder av pelsen der sensorer ville bli plassert for å observere hundens kroppsfunksjoner^[8].

Ved maksimal akselerasjon var «Laika» sin pustehastighet tre og fire ganger så høy som før oppskyting^[7]. Sensorene viste at hjerterytmen var 103 slag/minutt før oppskyting, og økte til 240 under den tidlige akselerasjonen. Etter å ha nådde bane, ble nesedelen av Sputnik 2 separert fra romskipet. Men en del "Blokk A" separerte ikke som planlagt, noe som hindret temperatur-styringssystemet i å fungere korrekt. Noe av isoleringsmaterialet ble også revet løst, og økte temperaturen i kabinen til 40 °C (104 °F)^[9]. Etter tre timer med vektløshet, hadde «Laika» sin puls satt seg på 102 slag/min^[10], men det tok tre ganger så lang tid som ved tidligere eksperimenter på bakken, en klar indikasjon på stresset som hunden var utsatt for. Den tidlige telemetrien viste at «Laika» var opphisset, men at hun spiste maten sin^[9]. Omtrent fire til fem timer inn i ferden, kom det ingen flere livstegn fra romskipet^[7].

De sovjetrussiske vitenskapsfolkene hadde planlagt å ta livet av «Laika» med forgiftet mat etter 10 dager. For mange år etterpå, ga Sovjetunionen motstridende uttalelser om at hun hadde dødd fra mangel på oksygen når batteriene sviktet, eller at hun hadde blitt forgiftet. Det var mange rykter om hennes eksakte dødsårsak. I 1999, mange russiske kilder sa at hun døde etter fire dager når kabinen ble overopphetet.^[11]. I oktober 2002 sa Dimitri Malashenkov, en av vitenskapsmennene bak Sputnik 2, at «Laika» hadde dødd 4 til 5 timer etter oppskyting pga overoppheting og stress. I følge et foredrag han presenterte til World Space Congress i Houston, Texas: "It turned out that it was practically impossible to create a reliable temperature control system in such limited time constraints. "^[12]. Sputnik 2 var endelig ødelagt (sammen med «Laika» sitt kadaver), når kapselen kom inn i atmosfæren 14. april 1958, ca 5 måneder senere etter 2570 omløp rundt Jorden^[13].

[rediger] Kontrovers

På grunn av romfartskappløpet mellom Sovjetunionen og USA, ble etikk-aspektet vedrørende dette eksperimentet ikke tatt opp for en tid. En avisartikkel fra 1957 viser ^[1] at media var mere opptatt av de politiske implikasjonene enn med helsen og redningen (eller mangelen på det) av hunden «Laika». Bare senere ble det større diskusjoner rundt skjebnen til hunden.

Sputnik 2 var ikke designet for å lande, så «Laika» skulle alltid død^[11]. Ferden skapte en verdensomspennde debatt rundt dyreforsøk og mishandling av dyr i vitenskapens navn^[6]

I Sovjetunionen, var der lite kontrovers. Hverken media eller i litteratur, ei heller blant folk flest var det noen spørsmål rundt det å sende en hund opp i verdensrommet for å dø. Ikke før i 1989, etter kollapsen av Sovjetunionen, uttrykte en av vitenskapsfolkene, Oleg Gazenko, at han var lei for at hunden måtte dø: "The more time passes, the more I'm sorry about it. We shouldn't have done it... We did not learn enough from this mission to justify the death of the dog."^[1].

[rediger] Se også

Det finnes en lang rekke lokale varianter av hundetypen laika i Russland, men kun tre av rasene blir anerkjent internasjonalt. Russerne grupperer imidlertid disse hundene i fire hovedvarieteter, men det er tvilsomt om den hunden som ble sendt ut i rommet kan regnes som en ekte laika. Trolig var den en blandingshund, der terrier og andre lokale hunder inngikk.

• Karelsk-finsk laika (anerkjennes ikke internasjonalt)
• Russisk-europeisk laika (russko-evropeïskaïa laïka)
• Vestsibirsk laika (zapadno-sibirskaïa laïka)
• Østsibirsk laika (vostotchno-sibirskaïa laïka)

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• History of Sputnik Missions
• Sputnik 2 at Astronautix
• Original New York Times front page article, Nov. 3, 1957 (via dogsinthenews.com)