Karelsk-finsk laika (mangler anerkjennelse) og er den minst kjente av de fire laiakarasene. Det er en gammel jakthundrase som tilhører spisshundene og stammer fra Karelen i Russland og deler av Finland. Denne hunden er meget sjelden i den vestlige delen av verden.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Referanser

[rediger] Opprinnelse og alder

Karelsk-finsk laika er så lik finsk spets at de fleste mener de har et felles opphav, og kanskje må regnes som varianter av samme rase. Trolig er også dette årsaken til at FCI ikke har anerkjent den karalsk-finske laikaen på linje med de tre andre laikaene.

^[1]På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst Shirinski-Shimatov samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.

De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk laika, østsibirsk laika, russisk-europeisk laika og karelsk–finsk laika, som altså ikke ikke aksepteres som egen rase av FCI.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Karelsk-finsk laika valp

Karalsk-finsk laika er en liten mellomstor hund med nesten kvadratisk form og stolt reisning. Hodet er mellomstort, tørt og kileformet, og det gir hunden et revelignende utseende. Tydelig markert stopp, spisse stående og meget rørlige ører. Dyp brystkasse, noe opptrukket buklinje, kraftig rett rygglinje. Muskuløse bein og relativt små runde labber. Halen bæres ringlet over lende, med tuppen pekende mot låret.

Pelsen er kort på hodet og beinas framsider, rett og noe lenger langs sidene, på halen og beinas baksider. Underullen er kort, tett og myk, og gjerne endel lysere enn grunnfargen. Grunnfargen er rødbrun eller gyllenrød, i skiftninger fra lysere nedover beina og i buken, til mørkere over ryggen. Små hvite tegninger, såkate «ticks», på labbene er vanlig.

Hannene blir ca. 43–50 cm i skulderhøyde og veier normalt 13–15 kg. Tispene blir ca. 39–46 cm i skulderhøyde og veier normalt 10–12 kg.

[rediger] Bruksområde

Karalsk-finsk laika er en usedvanlig allsidig brukshund og en god familiehund. Den er en såkalt treskjellende hund og brukes først og fremst som jakthund på tiur og orrfugl. Den har imidlertid også utmerkede egenskaper til storviltjakt, f. eks. på elg, hjort og bjørn. I tillegg kan den brukes som trekkhund og kløvhund. Rasen er også en god vakthund.

[rediger] Lynne og væremåte

Karelsk-finsk laika skal ha gode egenskaper som familiehund, men den krever mye mosjon og passer derfor best i en aktiv familie. Den krever en streng, men meget varsom dressur, og den må aldri kues. Den er ofte svært mistenksom overfor fremmede og vil normalt bli en god vakthund. Den skjeller lett, men skal ikke være en like energisk skjeller som finsk spets. Rasen er også kjent for å være svært dominant overfor andre hunder.