Karoo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kartet over de to Karoo–økoregionene slik de blir trukket opp av Verdens villmarksfond (satellittbilde fra NASA). Den gule linjen rammer inn de to økoregionene. Den grønne linjen separarer den fuktige Karoo i vest, fra Nama Karoo i øst. Landegrensene vises i sort. Merk at økoregionene som er gitt navnet «Karoo» ikke sammenfaller nøyaktig med de geografiske grensene for det som tradisjonelt er anerkjent som Karoo. For eksempel er det ingen i Sør-Afrika som vil hevde at det egentlige Karoo strekker seg inn i Namibia.

Karoo (et khoisan–ord av usikkert opphav ^[1]) er en region av halvørken i Sør-Afrika. Den er delt inn i to underregioner, Great Karoo i nord og Klein Karoo i sør.

[rediger] Great Karoo

Great Karoo har et areal på mer enn 400 000 km². Fra en geologisk synsvinkel har den vært et enormt innlandsbasseng i det meste av de siste 250 millioner årene. På et tidspunkt var området dekket av en isbre. Senere, til forskjellige tider, var der store innlandsdeltaer, sjøer, innsjøer eller sumper. Enorme avsetninger av kull ble dannet, og disse er en av grunnsøylene i sørafrikansk økonomi i dag. Vulkansk aktivitet fant sted i massiv skala. Til tross for denne aktiviteten, blomstret reptiler og amfibier i de våte skogene, og restene av dem har gjort Karoo berømt blant paleontologer.

Vestlige mennesker slo seg først ned i Kapp i 1652, men de gjorde nesten ingen reiser inn i Karoo før 1800. Før den tiden vandret store flokker av antiloper, sebraer og annet stort vilt over gressflatene i regionen. Khoikhoiene og san–folket, de siste av det sørlige Afrikas steinalderfolkeslag, vandret langt og vidt. Der var ingen europeere eller afrikanere av bantu–bakgrunn. Området var aldri fuktig nok for kveg, og dette er antagelig hovedgrunnen til hvorfor den aldri var okkupert av bantuene. De to etniske gruppene skilte seg betydelig ut i kultur og levesett. Khoikhoiene ble beskrevet som gjetere av sauer og kveg, mens san–folket var jegere og sankere. Da europeiske nybyggere i regionen okkuperte regionen, erstattet sauer gradvis viltet, og gressdekket ble svekket på grunn av endringene i beitemønsteret og klimaet.

I fra midten av det 19. århundret av, ble det strukket en jernbanelinje inn i Karoo fra Worchester. Denne strakte til slutt sine tentakler til Bechuanaland, Sørvest-Afrika, Johannesburg, Rhodesia og lenger. Virkningen av denne jernbanen i det sørlige Afrikas historie kan vanskelig overdrives.

I løpet av den andre boerkrigen i 1899–1902, foretok tre republikanske kommanoer, forsterket av opprørere fra Kappkolonien, utstrakte operasjoner rundt omkring i Karoo. Utallige trefninger fant sted i regionen hvor særlig magistratdistriktet Calvinia bidro med et betydelig antall soldater til den republikanske sak. Den blodige utmattelseskrigen ble både utkjempet konvensjonelt og som geriljakrig hvor begge sider utviklet teknologi til sin fordel. Tallrike forlatte blokkhus kan en fremdeles se på strategiske steder i Great Karoo. Et godt eksempel ligger ved siden av elva Geelbeks, 12 km utenfor byen Laingsburg.

Sauedrift er fremdeles den økonomiske ryggraden i Karoo, mens det er etablert andre former for agrikultur i områder hvor irrigasjon er mulig. I det siste har viltfarmer og turisme begynte å ha økonomisk innvirkning.

Karoo om våren nær Laingsburg	Karoo om våren nær Laingsburg	Karoo om våren nær Laingsburg	Karoo om våren nær Laingsburg
Karoo om våren nær Laingsburg	Karoo om våren nær Willowmore

[rediger] Klein Karoo

Som navnet impliserer er Klein Karoo den mindre (og sørligere) av de to underregionene av Karoo. Geografisk er den en fruktbar dal, avgrenset i nord av Swartberg og i sør av Langeberg og Outeniqua. Selv om grensene for regionen ikke er klart definert, regner de fleste regionen Barrydale som den vestlige grensen til Klein Karoo og Uniondale som den østlige grensen.

Den viktigste byen i regionen er Oudtshoorn. Andre bosetninger i regionen inkluderer Ladismith, Calitzdorp, De Rust og misjonsstasjoner som Zoar, Amalienstein, Barrydale og Dysselsdorp.

Dette området ble først utforsket av europeiske nybyggere sent i det 17. århundre. De traff kun på khoisan–folket i dette nokså tørre området. Moderne landbruksmetoder har ført til produktivitet og velstand til distriktet.

[rediger] Referanser

1. ^ Oxford English Dictionary, Second Edition, 1989, OED Online