Halle (Saale)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halle (Saale) | ||
---|---|---|
![]() |
![]() |
|
Delstat: | Sachsen-Anhalt | |
Koordinater: | 51° 28′ N, 11° 58′ Ø | |
Høyde: | 87 m.o.h. | |
Areal: | 135,01 km² | |
Befolkning: | 234.107 (30.09.2006) | |
Befolkningstetthet: | 1.734 innbyggere/km² | |
Registreringsskilt: | HAL | |
Postnummer: | 06108–06132 | |
Webside: | www.halle.de | |
Overborgermester: | Ingrid Häußler (SPD) (til 30.04.2007) Dagmar Szabados (SPD) (fra 01.05.2007) |
Halle (Saale) har 234.000 innbyggere er den største byen i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Halle er en kretsfri by og samtidig administrasjonssenter for kretsen Saal.
Halle er sete for Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og andre høyskoler. Dessuten er Halle en viktig jernbaneknutepunkt.
I DDR-tiden var Halle preget av omkringliggende kemiindustri. Etter den tyske gjenforneningen har teknologibransjen (Technologiepark Weinberg Campus) og næringsmidlerindustrien blitt hovednæringer. I Halle finnes Tysklands eldste sjokoladefabrikk Halloren og brødfabrikken Kathi. Datamaskinprodusenten Dell skal plassere sitt nye service- og distribusjonssenter med 1500 arbeidsplasser i Halle.
Innhold |
[rediger] Geografi
Halle ligger på nordvestkanten av Leipziger lavlandsbukt. Byens største del ligger øst for elven Saale som deles i flere armer og danner en bred slette, og nedover Weiße Elsters munning.
Saale strømmer 25 km lang gjennom Halle og Weiße Elster går 6,3 km gjennom byen. Store innsjøer er Hufeisensee (73 ha), Osendorfer See (21 ha) og Heidesee (12,5 ha). Høyeste hevingen er Großer Galgenberg (136 m.o.h.), laveste punkten er 71 m.o.h. på Forstwerder-bredden, en Saaleøy ved Halle-Trotha. Ved Händelminnesmerket på torget er det 87 m.o.h.
[rediger] Historie
Halles saltkilder ble allerede brukt i førtiden. Hermundurerne, Anglerne, Varnerne (Thüringerne) og Venderne som kalte byen Dobrebora, bodde her. I 735 erobret Karl Martell området og lot bygge Stiftskirkene i Merseburg og Magdeburg. I 968 ble arkebispedømme Magdeburg grunnlagt, og Halle hørte dette til til 1680. Rundt 1120 ble byen betydelig utvidet. I 1281 var Halle medlem av hansaen, i 1310 fikk byen sin egen selvstendige administrasjon.
I 1418 begynte byggingen av byens kjennemerke det Røde tårnet, klokketårn "til Guds og byen Halles ære og hele området til pynt". I 1478 opphørte byens selvstendighet. Til 1680 er Halle hoved- og residenssted for erkebispedømmet Magdeburg. Mellom 1530 og 1554, i forbindelse med den protestantiske reformasjonen (1541), ble de romanske basilikaene St. Gertraud og St. Marien revet ned, og mellom de tårnene som stod igjen ble Vår-Frue-kirken reist. Arkitektonisk gjenspeiler den overgangen fra gotikk til renessanse.
1625 besetter Wallensteins tropper byen. I 1680 falt Halle med hele erkestiftet Magdeburg til kurfyrstedømmet Brandenburg og ble 1701 en del av Preussen. Til 1714 var Halle hovedstaden i det prøyssiske hertugdømmet Magdeburg.
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (alma mater halensis) er fra 1694. I år 1806 erobret Napoléon Bonaparte Halle og gav ordre til å oppløse universitetet. Etter freden i Tilsit i 1807 ble Halle en del av det nye kongeriket Westfalen, men i 1815 falt byen tilbake til Preussen som innlemmet den i den nye provinsen Sachsen.
I 1842 ble byens fengsel Roter Ochse (røde okse) åpnet, det har blitt brukt med vekslende funksjoner til i dag. En del av fengselet er i bruk som museum.
I 1882 kjørte den første hestetrikken i Halle, mens elektrisk sporvogn ble innført i april 1891. Byen passerte 100.000 innbyggere i 1890 og var på den tid en storby. Samme år ble Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP) grunnlagt på partikongressen i Halle etter at sosialistlovene var opphevd, og partiet ble siden videreført som Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD.
I motsetning til de fleste tyske byer ble Halle lite ødelagt under Andre verdenskrig. Bare to ganger ble byen angrepet. 17. april 1945 besatte amerikanske styrker Halle. Byen ble da lite bombardert fordi Felix Graf von Luckner sammen med overborgermesteren overgav den til amerikanerne. I juli trakk amerikanerne seg ut, og Sovjetunionen overtok som okkupasjonsmakt. Halle ble hovedstaden i provinsen Sachsen, som kort tid senere blir del av delstaten Sachsen-Anhalt. 1952 løser DDRen delstatene opp, og Halle blir hovedstaden i distriktet med samme navn.
Etter den tyske gjenforeningen ble delstatene gjenopprettet, og Halle hører til Sachsen-Anhalt.
2006 feires 1200-års-jubileum i Halle.
[rediger] Befolkningsutvikling
I 1871 hadde Halle mer enn 50.000 innbyggere. Tallet ble fordoblet fram til 1890. Høydepunktet var i 1990 med 316.776 innbyggere. På grunn av utflytting, suburbanisering og tilbakegang i fødselstallet tapte Halle 80.000 innbyggere mellom 1990 og 2005. Prognosen viser et anslått folketall på 195.000 i år 2020.
[rediger] Religion
Fra begynnelsen hørte Halle til arkebispedømme Magdeburg. Fra 1194 har det vært en arkeprestesete i Halle. Fra 1518 til 1541 ble reformasjonen innført, og Halle har siden blitt protestantisk. Den luterske konfesjonen ble dominerende, men på 1600-tallet ble også en refomert menighet grunnlagt.
I 1698 grunnlå August Hermann Francke Franckesche Stiftungen, en sosial institusjon som værer til i dag. 12 år senere var han og juristen Carl Hildebrand Freiherr von Canstein (1667–1719) grunnleggere av Cansteinsche Bibelanstalt som utgir bibelen til i dag.
I 1817 ble i Preussen luterske og reformerte menigheter sammenført til Den unerte kirken. Som reaksjon ble Den selvstendige evangelisk-lutersk kirke grunnlagt. I dag hører evangeliske menigheter (unntat frikirker) til kirkeprovins Sachsen.
I 1800-årene ble tallet katolikker som hørte til bispedømme Paderborn fra 1821, stigende. Etter Andre verdenskrigen ble det vanskelig for arkebiskopen i Paderborn å forvalte områdene i Øst-Tyskland. Derfor ble generalvikar, senere hjelpebiskop, innsatt i Magdeburg. 1972 ble området hevet til Biskopelig Amt og 1994 til selvstendig bispedømme.
Halle har også to jødiske menigheter med sammem 1000 medlemmer. Men i alt er det bare 15 % av befolkningen som tilhører et trossamfunn. De fleste er uten konfesjon.
[rediger] Politikk
[rediger] Overborgermester
Den 26. november 2006 ble Dagmar Szabados (SPD) valgt til ny overborgermester med 54,47 %. Hennes embedsperiode begynner den 1. mai 2007.
[rediger] Bystyret
etter kommunalvalget 13. Juni 2004
PDS | CDU | SPD | Die Grünen | Wir für Halle | FDP | MitBürger | Die Grauen | Neues Forum | WG-VS '90 | NPD | UBL | totalt |
14 | 14 | 10 | 3 | 3 | 3 | 3 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 56 |
[rediger] Våpen
Halles Våpen viser en oppover åpen rød månesigd mellom to røde stjerner eller en sydepanne med to saltkrystaller på sølv. Våpenet ble innført omtremt 1450, men det er ingen historisk forklaring.
[rediger] Vennskapsbyer
Uleåborg, siden 1968
Coimbra, siden 1974
Linz, siden 1975
Grenoble, siden 1976
Karlsruhe, siden 1987
Hildesheim, siden 1992
Ufa, siden 1997 (fornyet)
[rediger] Infrastruktur
[rediger] trafikk
[rediger] Veier
Halle ligger sør for A 14 Magdeburg–Leipzig–Dresden og vest for A 9 München–Berlin. Dessuten er byen tilknyttet til den delvis ferdige A 38 Leipzig–Göttingen. Andre hovedveier er A 143, B 6, B 80, B 91 og B 100. To store prosjekter ble avsluttet i 2006: den nye bruen Berliner Brücke og Riebeckplatz, en av de største rundkjøringer.
[rediger] Jernbane
Sentralstasjonen er tilknyttet til ICE–nettet med enkelte tog.
IC–togene kjører hver annen time
- Stralsund–Berlin–Halle–Erfurt
- Leipzig–Halle–Magdeburg–Hannover–Dortmund–Köln
- Leipzig–Halle–Magdeburg–Hannover–Bremen–Oldenburg
Regionaltogene kjører mot Dessau, Eisenach, Halberstadt, Hannover, Kassel, Leipzig, Magdeburg, Nordhausen, Sangerhausen, Vienenburg og Wittenberg.
[rediger] Flyplass
Den internasjonale flyplassen Leipzig/Halle ligger 15 km øst for Halle og er tilknyttet til jernbanen.
[rediger] Kollektivtrafikk
Siden 2004 har Halle og Leipzig et felles S-tog-nett. Innenfor byen er flere buss- og trikklinjer.
[rediger] Mediene
Halle er sentrum til MDR. Dessuten er det flere kommersielle og lokale radio- og TV-stasjoner. Dagsavisen er Mitteldeutsche Zeitung. Bild-Zeitungen har også lokalutgaven i Halle.
[rediger] Utdanning og forskning
[rediger] Høyskoler
I 1694 ble Martin-Luther-universitet grunnlagt, og 1698 Franckesche Stiftungen. Universitetets rektorer Christian Thomasius og Christian Wolff var to av hovedaktører i opplysningtiden. Dessverre opptrådte snart spenninger mellom opplysningerne og konservative pietister. Med bl. a. Alexander Gottlieb Baumgarten, Johann Christian Reil og Friedrich Schleiermacher fikk universitet høy anseelse særlig i 1700-tallet. 1754 var Dorothea Erxleben Tysklands første kvinne som promoverte ved universitetet Halle.
Etter kort opphevingstid under Napoleon ble universitet sammenført med universitetet Wittenberg. 1993 fikk det navn Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og ble pedagogisk høyskolen Halle-Köthen og deler av teknisk høyskolen Merseburg integrert. 2006 hadde universitetet 18.690 studenter.
Den andre viktige hoyskolen er Høyskolen for kunst og design på Burg Giebichenstein som ble dannet i 1958 men har sin opprinnelse i en tegn- og håndverksskole fra 1879.
Dessuten finnes i Saalebyen Den evangeliske høyskolen for kirkemusikk som ble grunnlagt 1926 i Aschersleben, men flyttet 1939 til Halle.
[rediger] Andre kunnskapsinstitusjoner
Leopoldina
Den tyske naturforskeres akademien Leopoldina (dannet 1652 i Schweinfurt) tiltrekker fremdeles viktige forskere. Akademien har bestått udelt også under den tyske delingen og har flere nobelprisvinnere som medlemmer.
Institutter
Etter gjenforeningen har flere Max-Planck- og Leibniz-institutter kommet til Halle. Det finnes også Den internasjonale institutt for tibetansk og buddhistisk studier
[rediger] Teknologipark weinberg campus
På teknologiparken weinberg campus finnes det åtte fagområder til Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og seks utenuniversitære forskningsinstitutter. Teknologi- og gründersenteret (TGZ) tilbyr laboratorier og forskningsmuligheter av hæy kvalitet. Det finnes i alt rundt 60 forretninger Unternehmen på campussen.
[rediger] Kultur og severdigheter
Halles historisk gamleby tilbyr flere kulturelle attraksjoner.
[rediger] Teater
- Operahuset, musikteater og ballett
- Statsorkester
- Ny teater, språkteater med flere scener
[rediger] Museer
- Händelhaus, komponistens fødselshus, byens musikmuseum
- Moritzburg, landskunstmuseum
- Halloren- og Salinemuseum (saltmuseum)
- Beatlesmuseum
- Geiseltalmuseum
- Historisk trikkmuseum
- Landsmuseum for førtidshistorie
- Bymuseum, Christian-Wolff-Haus
[rediger] Andre severdigheter
- Borg Giebichenstein ved Saalebredden
- Leipziger tårn fra 15. århundret
- Rødt tårn med verdens neststørste klokkespill (76 klokker) som sammen med Vår-Frue-kirken danner fem tårnene, Halles kjennemerke
- Katedralen, byens eldste kirkebygning
- Marienbibliothek, Tysklands eldste evangelisk kirkebibliotek
- Gammelt torg med eselsbrønn (1906) og Moritzkirken
- Ny residens
- Stadtgottesacker (opprettet 1557–1594), en av få tilværende Camposanto-kirkegårder nor for Alpene
- Konserthallen Ulrichskirken
- Bedesøyle, gotisk, Halles eneste middelaldersk fristående skulptur
- Byhus
- Franckesche Stiftungen med Europas største bindingsverkhus
- Botaniske hagen til Martin-Luther-Universität mit historisk stjerneobservatorium
- Geologiske hagen til Martin-Luther-Universität
- Planetarium med Himmelsprosjektor på Peißnitz
- Stenskulpturer i Heinrich-Heine-Park
[rediger] Kjente personer fra Halle
- Georg Cantor (1845–1918), matematiker, professor i Halle
- Hans-Dietrich Genscher (født 1927 i Reideburg (nå Halle)), (vest)tysk utenriksminister 1974–1992, æresborger 1991
- Georg Friedrich Händel (1685–1759), komponist, født i Halle
- Reinhard Heydrich (1904–1942), SS-offiser, født i Halle
- Margot Honecker (født 1927 i Halle), DDR-utdanningsminister 1963–1989, gift med Erich Honecker
- Johann Friedrich Reichardt (1752–1814), komponist og forfatter, bodde i Giebichenstein ved Halle
- Fabian von Schlabrendorff (1907–1980), født i Halle, tysk offiser og jurist, motstandskjemper
- Johann Friedrich Struensee (1737–1772), født i Halle, dansk lege og politiker, enveldig hersker i Danmark i to år