Karlsruhe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Under utvikling: Arbeidet utføres av Shauni. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Karlsruhe

Basisdata

286 861 (2006)

1654 innb/km²

173,46 km²

Politikk

Heinz Fenrich (CDU)

Annen betydning: Den tyske krysseren «Karlsruhe» med navn etter byen.

Karlsruhe er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Den ligger ved Rhinen, like i nærheten av grensen til Frankrike, ca. 60 km. syd for Ludwigshafen og ca. 80 km. nordøst for Stuttgart. Karlsruhe har ca. 280 000 innbyggere (2002).

Den tyske forfatningsdomstolen holder til i Karlsruhe. Det finnes et universitet og seks faghøyskoler. Byens borgermester er Heinz Fenrich (CDU).

[rediger] Geografi

Klimadiagram for Karlsruhe 1961–1990

Karlsruhe ligger i Oberrheinische Tiefebene ved de små elvene Alb og Pfinz samt ved Rhinen og grenser i øst til utstikkerne til Schwarzwald og Kraichgau.

Karlsruhe er med en gjennomsnittstemperatur på 10,9 °C en av de varmeste byene i Tyskland. Den beskyttede plasseringen i Oberrheindalen gjør ofte Karlsruhe trykkende varm med høy luftfuktighet om sommeren. Vinteren er mild. Over tid har byen hatt 17,1 dager i året hvor temperaturen ikke stiger over frysepunktet.

Byen ble planlagt med tårnet til slottet i sentrum og med 32 gater som strålte ut fra den som eiker i et hjul, eller som spilene i en håndvifte. Derfor har Karlsruhe fått kallenavnet «viftebyen» (Fächerstadt) i Tyskland. Nesten alle disse gatene fins fremdeles i dag.

Bysentrum var den eldste delen av byen og ligger sør for slottet i en kvadrant definert av ni gater. Den sentrale delen av slottet ligger i øst-vest-retning, og der er to fløyer i slottet, begge i 45° i forhold til den sentrale delen slik at de peker sørøst og sørvest. Dermed ligger de også parallelt med gatene som definerer bysentrumet.

Markedsplassen ligger på gaten som går sørover fra slottet til Ettlingen. Her ligger rådhuset (das Rathaus) i vest, den evangeliske bykirken (Evangelische Stadtkirche) i øst og graven til markgreve Karl Wilhelm i en pyramide i sentrum. Arkitekten Friedrich Weinbrenner tegnet mange av de viktigste bygningene. Derfor er Karlsruhe en av bare tre store tyske byer hvor det fremdeles finnes bygninger i nyklassisistisk stil. Mye av sentrumsarealet, inkludert slottet, ble rammet av alliert bombing under andre verdenskrig, men ble raskt gjenoppbygd etter krigen.

Karlsruhe regnes også som «den grønne byen». Området nord for slottet var og er fremdeles park og skog. Øst for slottet var der opprinnelig hager og mer skog som der fremdeles er noe igjen av, men universitetet, Wildparkstadion og boligområder har blitt bygget der senere. Vest for slottet er for det meste boligområder.

Følgende byer og kommuner grenser til byen sortert med klokka og med start i nord: Eggenstein-Leopoldshafen, Stutensee, Weingarten, Pfinztal, Karlsbad, Waldbronn, Ettlingen og Rheinstetten (alle Landkreis Karlsruhe) samt Hagenbach og Wörth am Rhein (begge Landkreis Germersheim i Rheinland-Pfalz).

Byområdet til Karlsruhe er delt inn i 27 bydeler som også er gruppert i bykvartal (tidligere også betegnet som bydistrikt).

[rediger] Historie

Karlsruhe, kobberstikk av Heinrich Schwarz 1721

Byen har sitt navn fra Karl Wilhelm av Baden-Durlach som grunnla byen 17. juni 1715 etter en krangel med borgerne i hans tidligere hovedstad, Durlach. Grunnleggelsen av byen er nært forbundet med byggingen av Karlsruher Slott. Karlsruhe ble hovedstad av Baden-Durlach frem til 1771, deretter hovedstad i Baden frem til 1945.

Karlsruhe er en av de siste store europeiske bygrunnleggingene fra tegnebrettet, samt resultat, av en vidtrekkende idé. Karl Wilhelm bestemte seg i 1715 for å forlate sin middelalderske residens i Durlach og bygge en ny, i sammensetning og ånd, by. I et historisk dokument, privilegiebrev, skrev han ned sin forestilling om en modellby. Brevet løfter frem et høymoderne stats- og menneskesyn. I «privilegiene» skinner idéene som de europeiske folk i fremtiden skulle kjempe for gjennom revolusjon: Personlig frihet, frihet til å velge yrke, likhet for loven og politisk medbestemmelse. Til dette unge Karlsruhe kom det mennesker fra Frankrike, Polen, Italia, Sveits og de mange landene som fantes i det splittede Tyskland og grunnla en by som gjenspeilte det 18. århundrets modellby. Byens første borgermester, Johann Sembach, stammet passende nok fra Strassburg.

Legenden sier at markgreve Karl Wilhelm sovnet på jakt i Hardtwald. Han drømte om et praktfullt slott som lå midt i hans nye residensby hvor gatene gikk som solstråler. Karl Wilhelm fikk nedtegnet sin drømmeby og la ned grunnsteinen på slottet i byen som skulle bli kjent som Karlsruhe 17. juni 1715.

Karlsruhe i 1900 (Utsikt fra slottstårnet mot sør)

Etter 1806 var Karlsruhe residensby for storhertugene av Baden. Konstitusjonen i Baden som for samtiden var svært liberal, ble innført i Karlsruhe i 1818. «Ständehaus» som ble bygget i 1822, var den første parlamentsbygningen i en tysk stat. Friedrich Hecker, en av lederne for revolusjonen i Baden i 1848/49, satt i dette parlamentet. En republikansk regjering ble valgt her i etterspillet av den demokratiske revolusjon.

Polyteknisk institutt ble grunnlagt av storhertug Ludwig I som forløperen til dagens Universität Karlsruhe. I bydelen Durlach oppstod et brannvesen i 1846 som sammen med det i Heidelberg var et av de første frivillige.

Storhertug Leopold flyktet i mai 1849 til Koblenz i forbindelse med marsrevolusjonen. Frem til opprøret ble slått ned av preussiske styrker i Rastatt i juli var Baden de facto en republikk.

Fra 1919 var Karlsruhe hovedstad i Fristaten Baden. Noen år etter annen verdenskrig ble statene Baden og Württemberg slått sammen, og Württembergs hovedstad Stuttgart ble hovedstad for den nye staten.

[rediger] Kommunikasjoner

Gjennom Karlsruhes østlige deler passerer den viktige motorveien A5 fra Giessen via Frankfurt am Main sydover til Basel. I Karlsruhe begynner A8 østover mot Stuttgart, München og Wien, A65 nordover mot Ludwigshafen og A65 i sydvestlig retning mot Strasbourg og Paris.

Karlsruhe er også et viktig jernbaneknutepunkt. Her krysser banene Amsterdam-Genève og München-Paris.

Gjennom sin havn ved Rhinen er Karlsruhe knyttet til det tyske kanalnettet.