Chrétien de Troyes
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chrétien de Troyes var en av 1100-tallets mest suksessfulle forfattere, og hans storhetstid knyttes til hoffet rundt Marie de Champagne. Hoffet og personene ved hoffet knyttes flere ganger til historien som spinner rundt Den hellige Gral.
De store hoffene var en ynglingsplass for litteratur i denne perioden, og hoffet i Champagne var ikke noe unntak. Her fantes det et miljø av forfattere som utvekslet ideer og tanker. I Champagne var det en gruppe som hele tiden holdt kontakt med hoffet, en gruppe dediserte sitt arbeid til greven og grevinnen, mens en gruppe skrev om hoffet. Det som var spesielt med Champagne var at den brukte det latinske skriftspråket og representerer perioden før litteraturen på morsmålet tok av. Dette setter Chrètien de Troyes i en særstilling som skrev Perceval, le Conte du Gral) på gammelfransk. Perceval ble en av de mest kjente skikkelser i middelalderromansene.
Deler av Chrètiens verker er gått tapt opp gjennom historien. Av de gjenlevende romansene er Erec et Enide, fra ca 1170. Denne fortellingen har sin historie fra Kong Arthurs hoff. Her er kjønnsrollemønsteret motsatt av det som var vanlig på denne tiden, og det var kvinnen som ofret seg for ridderen. Det endret seg til den neste romanen Yvain (ca. 1177-79). Her beskriver Chrètien det vanlige kjønnsrollemønsteret, om en ridders store eventyr. Denne romanen ble også oversatt til skandinaviske språk, og var blant annet populær i Norge (oversatt til norsk av Olaug Berdal). I Lancelot fullender Chrètien kravet til romanser på denne tiden, der ridderen prøver å vinne sin prinsesse. Det spesielle med denne historien er av prinsessen er ingen andre en Kong Arthurs hustru, Dronning Gueneviève. Sir Lancelot må gjennomgå en rekke prøvelser, før han oppnår sitt ønske, og blir da en av middelalderens berømte martyrer for det høviske ekteskapsbruddet.
I Cligès (1176) henter Chrètien stoffet og bakgrunnen for historien fra den bysantinske kjærlighetsepikken. Men hele tiden finner vi Kong Arthurs hoff i bakgrunnen, som i de fleste andre romansene hans. Hoffet møter vi også i hans ufullendte roman rundt Perceval, eller Gralsfortellingen (1190). Her endrer handlingsmønsteret seg fra kjærlighet og eventyr, over til «heltens åndelige utvikling fra barbar til ren edelmot». Her møter vi også for første gang litteraturhistorien Den hellige Gral. Mange mener Gralen er hentet fra en keltisk fruktbarhetsmyte, men som ifølge et mer kristent synspunkt skal være kalken Jesus og disiplene drakk vin fra ved det siste måltidet, og som Josef av Arimathea fikk og samlet Kristi blod når han hang på korset.
Historien ble aldri fullført, og mange forfattere har forsøkt å avslutte historien. Blant andre Wolfram von Eschenbach, Robert de Baron og Gerbert de Montrevill. Hos disse finner vi de samme kjente personene fra Kong Arthurs hoff, Perceval, Gauvain, Lancelot og Gallahad. Selv om noen av personene ikke er nevnt hos Chrètien de Troyes, begir de seg ut på den samme reisen, å få tak i gralen. Problemet som oppstår med de andre forfatterne, som skriver på et senere tidspunkt, er det ønsket om å dra inn kristne dydsmønstre og en moraliserende historie. På tross av dette fikk historiene en stadig økt popularitet i byene, spesielt ble Lancelot et symbol på alle høviske elskere.
