Austrofascisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Austrofascisme er et begrep som ofte brukes for å beskrive det autoritære styret i Østerrike mellom 1934 og innlemmelsen i Nazi-Tyskland i 1938. Det austrofascistiske regimet var basert på det nyetablerte statsbærende partiet Fedrelandsfronten og høyremilitsen Heimwehren ("Heimevernet"). Lederne var Engelbert Dollfuss, og etter han var blitt drept, Kurt Schuschnigg, begge opprinnelig fra det Christlichsoziale Partei, som raskt ble integrert i den nye austrofascistiske bevegelsen.

Austrofascismen var delvis basert på Mussolinis italienske fascisme og delvis på konservativ politisk katolisisme (klerikalfascisme). Grunnlaget var Christlichsoziale Partei sitt Korneuburgprogram fra 1930, som gikk inn for å avskaffe den demokratiske grunnloven og det parlamentariske demokratiet, og erstatte det med en autoritær stenderstat.

I mars 1933 begynte Dollfuss gjennomføringen av dette programmet, gjennom undertrykkende tiltak mot Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP). noe som førte til oppstanden i Wien i 1934. Etter at denne arbeideroppstanden var slått ned, og demokratiet helt avskaffet, fikk landet en ny grunnlov etter austrofascistiske prinsipp, som gjaldt fram til Anschluss i 1938.

Det har i ettertid blitt reist kritikk mot bruken av begrepet austrofascisme. Regimet omtalte imidlertid seg selv under denne betegnelsen. Regimet satt politiske motstandere i konsentrasjonsleirar kalt Anhaltelager.

Österreichische Volkspartei (ÖVP), det største borgerlige partiet i landet, er etterkommeren etter Christlichsoziale Partei som etablerte diktaturet. Portrettet av Dollfuss – mannen som avskaffet parlamentarismen - henger fortsatt på ÖVP-kontoret i parlamentet.

Austrofascismen kan sees som et forsøk frå den reaksjonære politiske katolisismen på å vende tilbake til tida før ideene frå den franske revolusjonen, før demokratiet.