Andrea Palladio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrea Palladio egentlig Andrea di Pietro della Gondola (født 30. november 1508 i Padova, død 19. august 1580 i Maser) var en italiensk arkitekt. Hans viktigste arbeider i Vicenza og ellers i Veneto er gitt en plass på UNESCOs liste over verdensarven.
Det Kongelige slott i Oslo har en risalitt med søyler og trekantet gavl. Dette er inspirert av Palladio. I hele den vestlige verden finnes det tilsvarende utforming av kirker, offentlige bygninger og private hus. Det er hans palasser og villaer i og omkring Vicenza som har vært inspirasjonskilde for mange senere arkitekter. Selv var han inspirert av den klassiske romerske arkitekturen som han hadde studert i Roma og som Vitrivius hadde beskrevet i sin De architectura.
At han og hans bygg har fått den posisjonen skyldes ikke minst at han publiserte I Quattro Libri dell'Architettura (de fire bøker om arkitektur). Her lar han i motsetning til Vitruvius ordene vike for illustrasjonene. Han skriver ikke teoretisk, men praktisk.
Viktige trekk ved Palladios arkitektur er symmetri, proporsjoner og harmoni. Både i fasadene og i grunnplanene ser man hans sans for symmetri. I Quattro Libri gir han formler for proporsjonene som et rom skal ha for å virke harmonisk. Han benytter seg av detaljer fra den klassiske arkitekturen, men gjør det på sin egen måte. Han blander fritt detaljer og søyleordner.
Innhold |
[rediger] Liv
Andrea var sønn av Pietro della Gondola og Marta. Faren var enten møller eller en stenarbeider som installerte møllestener. Andrea hadde en gudfar som var steinhugger. Det er ikke kjent hverken om Andrea hadde søsken eller om hans forfedre. 13 år gammel startet Andrea i lære som steinhugger hos Bartolomeo Cavazza. Etter noen år brøt han kontrakten og flyttet til Vicenza. Cavazza fikk Andrea brakt tilbake, men etter et år flyttet Andrea for godt til Vicanza. Denne gangen har Cavazza antagelig godkjent det, for det er tegn på at forholdet mellom Andrea og Cavazza forble godt. I Vicenza ble Andrea med som lærling i murerlauget.
[rediger] Læretid
I Vicenza arbeidet han på finere hus, og det var sannsynligvis her han i traff greven Gian Giorgio Trissino. Det kan ha vært under arbeidet på Trissinos nye villa i Cricoli i utkanten av Vicenza i 1537–1538. Trissino opprettet et akademi i Cricoli for å utdanne de unge i Vicenza på tilsvarende vis som tilsvarende humanistiske akademier i Firenze og Roma. Andrea gjorde ifølge Paulo Gualdo inntrykk på Trissino som en ung mann som hadde gode evner innen matematikk og vitenskap, og fikk på grunn av dette også dra nytte av akademiet. Det var nå Andrea fikk navnet Palladio, sannsynligvis var det Trissino som ga ham det.
De følgende årene lærte Palladio av flere arkitekter og arkitekturkyndige han traff, i Padova, Venezia og i Vicenza. Blant dem var Alvise Cornaro som hadde studert arkitektur i Roma og nå var administrator i Padova bispedømme. Han hadde et bygg, Odeo, som hadde et sentralt åttekantet rom for kammermusikk. Et slikt sentralt rom har Palladio benyttet i flere av sine egne bygg.
Videre møtte Palladio en arkitekt, Sebastiano Serlio, som var tidligere maler og hadde arbeidet i Vatikanet under Bramante, Rafael og Baldassere Peruzzi. Palladio var tilbake i Vicenza for å se en teateroppsetning Serlio gjorde. Han introduserte Palladio til sin tolkning av det klassiske teater, og viste ham sannsynligvis også tegninger han hadde gjort i Roma av klassiske bygninger der.
Palladio var i Venezia under konstruksjonen av store deler av byggene som omslutter Markusplassen. Jacopo Sansovino designet disse med søyler etter romersk forbilde.
I Padova har Palladio sett palassene Michele Sanmicheli tegnet. Ett av disse, Palazzo Pompei, har vært blant inspirasjonskildene til byhus Palladio designet senere i Vicenza.
[rediger] Roma
Palladio var flere ganger på besøk i Roma. Første gang var i 1541. Både underveis og i Roma laget han beskrivelser av de mest kjente monumentene. Han tegnet de gamle monumentene ikke som ruiner som var blitt delvis begravet gjennom århundrene, men som fullstendige bygg slik han mente de må ha sett ut. Han skrev senere at de gamle bygningene hadde vært mye mer verdifulle å studere enn han hadde trodd. Han studerte og tegnet ikke bare de gamle bygningene, men også renessansebygg av Bramante og Rafael.
Palladios design av villaene Valmarana og Pisani fra 1541 og 1542 benytter seg av detaljer han har hentet fra moderne og gamle bygninger han har sett i Roma.
Etter ett nytt besøk i Roma fra september 1545 til februar 1546 fikk Palladio antatt sitt forslag til erstatning av den gamle loggiaen rundt rådhuset. Den hadde kollapset. Resultatet er idag kjent som Basilica Palladiana.
[rediger] Palladios arkitektur
Palladios tegninger av sine egne bygninger i Quattro Libri, spesielt tegningene av villaene, viser klart hvilken vekt han la på den klassiske symmetri. Villaene er ikke like, men har fellestrekk. Hovedbygget ligger midt på, og inngangspartiet ligger midt på fasaden. Den vises forfra på tegningene. På sidene av hovedbygget finner vi vinger hvor viktige funksjoner for en gård er plassert. Disse vingene strekker seg til siden, men som regel også fremover. Det siste kan man se av grunnplanen Palladio også presenterer sammen med fasaden.
Grunnplanene viser at symmetrien ikke bare angår det ytre utseendet, men fortsetter inn i bygget. Bak inngangen finnes en hall og på hver side av hallen finnes det rom som ligger symmetrisk plassert. Trappene er også symmetrisk plassert. Enten en trapp i sentralaksen eller to trapper plassert symmetrisk på hver side. Det vanlige på den tiden var at trappene ble gjemt i et hjørne.
Palassene er ikke like markert symmetriske, men det har sammenheng med at de måtte tilpasses plassen som stod til disposisjon, samt at Palladio gjerne bygget palassene delvis som en ombygging av allerede eksisterende bygg.
Studeres tegningene nøyere vil man se at Palladio har utrustet tegningene med tall. Disse tallene forteller dimensjonene på rommene. Det Palladio viser oss her er et annet viktig element i sin arkitektur - harmoniske proporsjoner. En slik harmoni kunne for eksempel oppnås hvis forholdet mellom lengden og bredden av rommet var det samme som forholdet mellom bredden og høyden. Men harmonien er ikke begrenset til det enkelte rom. Naborom skulle også stå i forhold til hverandre. Delene av et bygg må dessuten stå i forhold til helheten.
Et harmonisk rom kan ha sirkulær eller kvadratisk grunnplan, men kan også ha enkelte rektangulære former. Tallene 6 og 10 stod for eksempel godt til hverandre fordi de reflekterer menneskekroppens proporsjoner.
Et eksempel på harmoniske dimensjoner finner vi i plantegningene til Villa Cornaro som Palladio har tatt med i Quattro Libri. Det sentrale store rommet er kvadratisk og ligger midt i den kvadratiske hoveddelen av bygget. Rommene som omkranser denne sentrale hallen har også harmoniske forhold. Palladio nevner i teksten at høyden til de middels store rommene er en tredjedel høyere enn de er brede.
Palladio benytter seg av det som tidligere var en tempelfasade som et element i sine hovedbygninger. En trapp leder opp til inngangen som ligger bak søyler som holder oppe et tak med en gavl. Han brukte ikke dette i alle sine villaer, men denne bruken av tempelfasader er ved siden av symmetrien allikevel et klart kjennetegn.
Han benytter seg av søyler, men er friere i bruken av dem enn de klassiske forbildene. Han kan bruke mer enn en orden i samme bygg, og da brukes den mest komplekse i det dominerende sentrum av bygget med de enklere ordner plassert for eksempel i arkadene. Søylene kan være fulle søyler som bærer ett tak, eller brukt som et element i dekorasjonen av fasaden av et palass.
[rediger] Forbilder
Palladio reiste flere ganger til Roma, og studerte nøye de antikke ruinene der. Han laget en illustrert guidebok. Ruinene tegnet han slik han oppfattet at de måtte ha vært. her benyttet han seg av sine erfaringer som stenarbeider. Hans tegninger av ruinene er ikke alltid slik sener utgravninger har vist, men de er logiske ut fra en byggeteknisk synsvinkel.
[rediger] Innflytelse
Vincenzo Scamozzi var Palladios fremste elev og assistent. Han arvet prosjekter ved Palladios død, og fullførte blant annet Teatro Olimpico og Villa Rotunda. Han gir i sin egen bok L'idea della architettura universale inntrykk av å ville distansere seg fra sin læremester. To av Scamozzis egne prosjekter, teateret i Sabbioneta og Rocca Pisani kan også sammenlignes med de to nevnte arvestykkene. I begge tilfeller legger han mer vekt på samtidens behov enn Palladios tilbakeblikk på antikken, og hans teater inneholder oppfinnelsen av hesteskoformen på teatersalen. Rocca Pisani ligner på sin side svært på La Rotunda, men Scamozzi var ikke like besatt av symmetri.
Den engelske arkitekten Inigo Jones besøkte i 1614 Vicenza. Han møtte Scamozzi og fikk originaltegninger av Palladio av ham. Dermed ble det Inigo Jones som skulle trekke linjen videre fra Vitruvius og Palladio. I september 1615 etterfulgte han Simon Basil som Surveyor of the King's Works og dette kan sies å markere starten på den engelske palladianismen.
[rediger] I Quattro Libri dell'Architettura
Han skrev i 1570 en avhandling I Quattro Libri dell'Architettura (de fire bøker om arkitektur) som har hatt stor innflytelse på vestlig arkitektur. Han gjør en nyvinning ved at han i tegningene legger inn størrelsene istedet for å omtale det i teksten som til da var vanlig. Palladio tar for seg sine egne byggverk og legger frem prinsipper for hvordan bygg skal designes.
[rediger] Palladios verk
Datoene refererer seg til oppdraget, ikke nødvendigvis ferdigstillelsen. Kilde: CISA[1]
- 1531: Portal til chiesa di Santa Maria dei Servi, Vicenza
- 1534: Villa Trissino i Cricoli, Vicenza (hos Gian Giorgio Trissino)
- 1537-1542: Villa Godi (for Girolamo, Pietro og Marcantonio Godi), Lonedo di Lugo di Vicenza
- 1539 ca: Villa Piovene, Lonedo di Lugo di Vicenza (tilskrevet)
- 1540-1542 ca: Palazzo Civena, Vicenza
- 1540 ca-1566 ca: Palazzo Poiana, Vicenza (tilskrevet)
- 1542-1556 ca: Palazzo Thiene, Vicenza (sannsynligvis etter et prosjekt av Giulio Romano)
- 1542: Villa Gazzotti (for Taddeo Gazzotti), Bertesina, Vicenza
- 1542 ca: Villa Caldogno (for Losco Caldogno), Caldogno (Vicenza) (tilskrevet)
- 1542: Villa Pisani (for Vettore, Marco og Daniele Pisani), Bagnolo di Lonigo (Vicenza)
- 1542: Villa Thiene (for Marcantonio og Adriano Thiene), Quinto Vicentino (sannsynligvis modifisering av et prosjekt ev Giulio Romano)
- 1543: Villa Saraceno (for Biagio Saraceno), Finale di Agugliaro
- 1544 ca-1552: Palazzo Porto (for Iseppo De' Porti), Vicenza
- 1546-1549: Loggiaene til Palazzo della Ragione (Basilica Palladiana), Vicenza (ferdigstilt posthumt 1614)
- 1546 ca-1563 ca: Villa Pojana (for Bonifacio Pojana), Pojana Maggiore
- 1546 ca: Villa Contarini, Piazzola sul Brenta (Padova) (tilskrevet)
- 1547: Villa Arnaldi (for Vincenzo Arnaldi), Meledo di Sarego (Uferdig)
- 1548: Villa Angarano, Bassano del Grappa
- 1550-1557: Palazzo Chiericati (for Girolamo Chiericati), Vicenza (ferdigstilt posthumt ca 1680)
- 1550: Villa Chiericati (for Giovanni Chiericati), Vancimuglio di Grumolo delle Abbadesse (ferdigstilt posthumt 1584 av Domenico Groppino)
- 1552: Villa Cornaro (for Giorgio Cornaro), Piombino Dese
- 1552 ca: Villa Pisani (for Francesco Pisani), Montagnana
- 1554-1563: Villa Badoer kalt La Badoera (for Francesco Badoer), Fratta Polesine (Rovigo)
- 1554: Villa Porto (for Paolo Porto), Vivaro di Dueville (tilskrevet)
- 1554: Villa Barbaro (for Daniele og Marcantonio Barbaro), Maser (Treviso)
- 1554 ?: Villa Zeno (for Marco Zeno), Donegal di Cessalto
- 1555 ca: Palazzo Dalla Torre, Verona (bare delvis realisert; delvis ødelagt av bomber under krigen i 1945)
- 1556: Arco Bollani, Udine
- 1556 ca: Palazzo Antonini, Udine (endret senere, kun grunnplanen bevart av Palladios prosjekt)
- 1556: Barchessa di Villa Thiene, Cicogna di Villafranca Padovana
- 1557: Villa Repeta, Campiglia dei Berici (ødelagt i brann, erstattet med dagens bygg)
- 1558: Fasaden til basilikaen San Pietro di Castello, Venezia (ferdigstillt posthumt)
- 1558: Villa Emo (for Leonardo Emo), Fanzolo di Vedelago
- 1558: kuppelen til katedralen i Vicenza, Vicenza (rekonstruert etter andre verdenskrig)
- 1559: Villa Foscari kjent som La Malcontenta, Malcontenta di Mira (VE)
- 1559: Casa Cogollo (for Pietro Cogollo), kjent som Casa del Palladio (Palladios hus), Vicenza (tilskrevet)
- 1560-1563 ca: Korsgangen dei cipressi og refektoriet til klosteret San Giorgio Maggiore, Venezia
- 1560: Convento della Carità, Venezia (realisert bare korsgangen og atriet. Ødelagt i 1630 ved en brann)
- 1560: Palazzo Schio (for Bernardo Schio), Vicenza
- 1563 ca: Portal til katedralen i Vicenza
- 1563 ca: Villa Valmarana, Lisiera di Bolzano Vicentino
- 1564: Fasaden til kirken San Francesco della Vigna, Venezia
- 1564: Palazzo Pretorio, Cividale del Friuli (prosjektert, tilskrevet)
- 1565: Basilica di San Giorgio Maggiore (Venezia), Venezia (ferdigstilt posthumt mellom 1607 og 1611 med en endret fasade)
- 1565: Loggia del Capitanio, Vicenza
- 1565: Palazzo Valmarana (for Isabella Nogarola Valmarana), Vicenza
- 1565: Villa Serego (for Marcantonio Serègo), Santa Sofia di Pedemonte (Verona)
- 1565 ca: Villa Forni Cerato (for Girolamo Forni), Montecchio Precalcino
- 1566: Villa Capra kjent som La Rotonda (for Paolo Almerico), Vicenza (ferdigstilt posthumt i 1585 av Vincenzo Scamozzi)
- 1567 ca: Barchesse di Villa Trissino, Meledo di Sarego
- 1568: Ponte di Bassano, Bassano del Grappa (rekonstruert i 1748 og etter andre verdenskrig)
- 1569-1575: Palazzo Barbaran da Porto (for Montano Barbarano), Vicenza
- 1569: Bro over Tesina, Torri di Quartesolo (tilskrevet)
- 1570: Villa Porto (for Iseppo Porto), Molina di Malo
- 1571: Palazzo Porto i piazza Castello, Vicenza (ukomplett; delvis ferdigstilt i 1615 av Vincenzo Scamozzi)
- 1572 ?: Palazzo Thiene Bonin Longare, Vicenza
- 1574-1577: Rekonstruksjon i saler i Dogepalasset, Venezia
- 1574: Studier til fasaden til Basilica di San Petronio, Bologna
- 1576 ca: Cappella Valmarana (for Isabella Nogarola Valmarana) i kirken Santa Corona, Vicenza
- 1577: Chiesa del Redentore, Venezia
- 1578: Chiesa di Santa Maria Nova, Vicenza (tilskrevet, prosjekt, ferdigstilt posthumt i 1590)
- 1579: Porta Gemona, San Daniele del Friuli
- 1580: Chiesa di Santa Lucia, Venezia (tegninger for interiøret; revet)
- 1580: Tempietto di Villa Barbaro, Maser
- 1580: Teatro Olimpico, Vicenza (ferdigstilt posthumt av sønnen Silla og senen i 1585 av Vincenzo Scamozzi)
- Se også Palladios villaer.
[rediger] Referanser
[rediger] Kilder
Andrea Palladio (2002) I Quattro Libri dell'Architettura, Engelsk oversettelse av Robert Tavernor og Richard Schofield. utg. – MIT Press. ISBN 0-262-66133-0.
Robert Tavenor (1991) Palladio and Palladianism – Thames & Hudson. ISBN 0-500-20242-7.
James S. Ackerman (1966) Palladio – Penguin. ISBN 0-14-013500-6.
Witold Rybczynski (2003) The Perfect House – Scribner. ISBN 0-7432-2139-7.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Buildings by Andrea Palladio – bilder, video eller lyd |
- Det internasjonale senter for studier av Andrea Palladios arkitektur (engelsk og italiensk)
- The Secrets of Palladio's Villas
