Palazzo Porto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Palazzo Porto i Vicenza

Palazzo Porto er et palass i Vicenza som ble designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset står på UNESCOs liste over verdensarven. Det er ett av de 23 bygg i Vicenza som førte byen inn på listen.

Grunnplan tegnet etter Palladios tresnitt i Quattro Libri

Iseppo Porto giftet seg med Livia Thiene, og ble svigerbror av brødrene Adriano og Marcantonio Thiene som oppførte Palazzo Thiene. Det kan ha hatt betydning for hans beslutning om å oppføre Palazzo Porto like ved, og kanskje også for at han konsulterte Andrea Palladio. Familien Porto var i likhet med familien Thiene blant de rike og mektige familiene i Vicenza. I Contrada dei Porto ligger flere av familiens palasser, og det er her Iseppo bygget sitt palass.

Rekonstruert modell

Fasadedetalj

rekonstruksjon

Statuer av Iseppo og hans sønn Leonida kledd i antikke romerske klær vokter inngangen

Iseppo var innflytelsesrik og hadde kontakt med Palladio ikke bare privat men også gjennom sine ansvarsområder i byadministrasjonen. Sannsynligvis var de i tillegg til å være byggherre og arkitekt også venner. Iseppo engasjerte Andrea ikke bare til å bygge palasset, men også til sin villa i Molina di Malo som riktignok aldri ble ferdig. Begge døde i 1580.

Palasset var beboelig fra desember 1549. På det tidspunktet var imidlertid mindre enn halve fasaden ferdig. Den stor ferdig først i 1552. Det eksisterer flere tegninger fra Palladios hånd som dokumenterer designprosessen. Tegningene viser at han helt fra starten hadde planlagt to separate byggningskropper med en indre gårdsplass. I plantegningen i Quattro Libri vises gårdsrommet med søyler hele veien rundt. Dette er åpenbart en bearbeidelse av den opprinnelige ideen med tanke på publiseringen i boken.

Hvis man sammenligner dette palasset med Palazzo Civena som ble bygget noen få år tidligere, viser det hvordan Palladio hadde utviklet seg gjennom besøket i Roma i 1541. Dette besøket hadde gitt ham førstehåndskunnskap om både antikk og samtidig arkitektur. Her tolker Palladio Bramantes Palazzo Caprini med tanke på at i Vicenza var det vanlig å bo i første etasje. Denne etasjen er følgelig blitt høyere. Atriet med sine søyler er Palladios tolkning av Vitruvio, men også her satt inn i en lokal tradisjon.

De to rommene til venstre for atriet fikk fresker av Paolo Veronese of Domenico Brusasorzi.

Statuer av Iseppo og hans sønn Leonida kledd i antikke romerske klær vokter inngangen.