Islandsk språk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Islandsk (íslenska) |
||
| Klassifisering: | Indoeuropeisk Germansk Nordisk Vestnordisk Islandsk |
|
| Bruk | ||
| Tala i: | Island | |
| Område: | Island | |
| Islandsktalande i alt: | 300 000 | |
| Rangering: | Ikkje topp-100 | |
| Skriftsystem: | det latinske alfabetet | |
| Offisiell status | ||
| Offisielt språk i: | Island, i røynda men ikkje lovfesta | |
| Normert av: | Íslensk málstöð (Det islandske språkinstituttet) | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-1: | is | |
| ISO 639-2: | isl ice |
|
| ISO 639-3: | isl | |
Islandsk (íslenska) høyrer til den vestnordiske greina av dei germanske språka.
Skriven islandsk har endra seg lite frå det norrøne skriftspråket, og islendingar kan utan større problem lesa dei gamle sogene, som verka åt Snorre Sturlason. Derimot har islandsk uttale endra seg så mykje at ein islending frå 1200-talet og ein frå 1900-talet truleg ville ha store problem med å forstå kvarandre. Den rike og innfløkte grammatikken er mest uendra frå norrøn tid, islandsk har mellom anna fire kasus, konjuktiv, bøying av verb i personar, bøying av talord opptil og med fire osv. Islandsk er difor eit av dei mest gammaldagse språka i Europa.
Islandsk har ikkje større dialektforskjellar, men enkelte regionale småvariasjonar i uttale finst. Den største skilnaden er at den sørlege delen av Island (medrekna Reykjavík) nyttar dei blaute konsonantane b, d, g for p, t, k.
Utanfor Island er språket berre nytta sporadisk bortsett frå eit område i Manitoba i Canada. Dit utvandra ei større gruppe islendingar på slutten av 1800-talet. På Island blir desse referert til som vesturíslendingar.
Islendingar og færøyingar kan til ein viss grad forstå kvarandre, med litt trening.
Innhaldsliste |
[endre] Alfabet
Det islandske alfabetet er som fylgjer:
[endre] Grammatikk
| Ordklasser (orðflokkur) | Døme |
| Substantiv (nafnorð) | Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum. |
| Verb (sagnorð) | Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum. |
| Adjektiv (lýsingarorð) | Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum. |
| Pronomen (fornöfn) | Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum. |
| Artiklar (greinir) | Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum. |
| Talord (töluorð) | Sautján stórir fuglar hoppa til hinna þriggja merku manna sem standa í garðinum. Þeir eru með tvo poka af fræjum handa fuglunum. |
| Småord (smáorð) | |
| Preposisjonar (forsetningar) | Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum. |
| Infinitivsmerke (nafnháttarmerki) | Stóri fuglinn er að hoppa til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er að gefa öðrum fuglum fræ. |
| Konjunksjonar (samtengingar) | Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum. |
[endre] Uttale
Det er ikkje lett å uttale islandsk med ein gong, men her kjem eit utval av hovudreglane, skrivne med vanlege bokstavar.
á = diftongen ao, er der vi har å. Jfr. sognamaol.
é = je (isl. 'ég' blir uttala 'jeg', ikkje 'jæi')
ð = th (stemt) som i engelsk 'the'
f = f nokre stader, men v i ord vi har v på norsk (dvs. mellom
vokalar), døme: nor. 'sova' = isl. 'sofa' blir uttala med 'v'
í = i
i = ein mellomting mellom i og e. Som vi seier 'i' i 'minne'
o = å, som 'sova' eller 'over' på norsk.
ó = diftongen ou, som engelsk lang 'o' (t.d. 'go')
þ = th (ustemt) som i engelsk thing
ú = o som i 'nummer' eller 'to'
y = isl. i
ý = isl. í
æ = ei/ai (austlandsk ei)
ö = ø
au = øy
ei = ey (trøndersk/nordnorsk ei)
ey = isl. ei
ll = dl/tl (som jærsk 'fjedl')
fl = bl
fn = bn (som jærsk 'nabn')
rn = rdn (ofte berre 'dn', som jærsk 'badn')
hv = kv
h før alle andre konsonanter skal uttalast, noko som kan vera svært vanskeleg for norskspråklege.
k før vokal uttalast k. Islandsk har ikkje kj-lyden.
kk = hkk (såkalla preaspirert h. Må nesten høyrast, finst i nokre
norske fjelldialektar)
pp = hpp
Islandsk har alltid trykket på fyrste staving. T.d. isl. 'bensín' blir uttala 'bennsin' (med tonem/tonelag som 'sola', ikkje 'Sola').
| Høyr |
| Døme på islandsk uttale av orda til venstre |
Keflavík utt: keblavik Reykjavík reykjavik Höfn høbn Þingvellir thingvedlir Eyjafjallajökull eyja-fjadla-jøkudl Mýrdalsjökull mirdalsjøkudl Kírkjubæjarklaustur kirkju-beijar-kløystur Eldgjá eld-gjao Gullfoss gudlfoss Hveragerði kvera-gerthi Hvítá kvit-ao Þjórsá thjours-ao jökulhlaup jøkul-hløyp
Korleis laga strek over á, é, í, ó, ú og ý? Hald nede [AltGr]-tasten. Trykk så [\]-tasten. Slepp begge. Trykk så [a]-tasten. Då blir resultatet á. Tilsvarande for dei andre. [\]-tasten er den til høgre for [+]-tasten.
[endre] Purisme
Den islandske språknemnda foreslår, i samråd med fagekspertar, nyord. Islendingar aksepterer vanlegvis nyskapingane. På heile 1900-talet har ein difor oppfunni mange ord for nye omgrep basert på det urnordiske ordstammeutvalet. Ei viss språkleg isolering blir balansert av at termar og omgrep blir sjølvforklarande og gjennomskinlege, ofte au for andre nordbuarar. Døme:
- bibliotek = bókasafn (boksamling)
- kontor = skrifstofa (skrivestue)
- teater = leikhús (spelhus)
- pass = vegabréf (vegbrev)
- barometer = loftvog (luftvekt)
- margarin = smjörlíki (noe smörliknande)
- bli operert = vera skorinn upp (bli oppskoren)
- demonstrere = halda kröfugöngu (holde kravgang)
- www = veraldarvefurinn (verdsveven)
Ei svært rein form av islandsk er høgislandsk eller háfrónska
[endre] På verdsveven
- Háskóli Íslands (engelsk) (islandsk)
- Íslensk málstöð (Islands språkråd) (engelsk)
- Orðabók Háskóla Íslands (islandsk ordbok) (islandsk)
- Íslenskuskor Háskóla Íslands (kurs i islandsk) (islandsk)
- BRAGI - Om islandsk språk (svensk og andre språk).
- Iðunn - poesiforening (islandsk)
- Bragfræði og háttatal (islandsk)
- Noen islandske ordtak (I) (islandsk)
- Noen islandske ordtak (II) (islandsk)
- Kva islandske namn tyder (islandsk)
- Ethnologue om islandsk (islandsk)
- Hjelp til god islandsk språkføring (islandsk)
- Mannamál, vanskelege ting ved islandsk (islandsk)
- Islandsk-engelsk ordbok (engelsk, frå Webster's Rosetta-utgåve)
- Íslenska - Tysk magasin for islandskstudentar (tysk og islandsk)
| Germanske språk |
| Austgermansk: gotisk | krimgotisk | vandalisk | burgundisk |
| Nordgermansk: islandsk | færøysk | norn | norsk | dansk | svensk | rodi | romani |
| Vestgermansk: tysk | jiddisch | plattysk | frisisk | nederlandsk | afrikaans | engelsk | skotsk | langobardisk |
