Van de Graaff-generator
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Van de Graaff-generatoren er ein konstruksjon for tilverking av statisk elektrisitet.
[endre] Funksjon
Prinsippet er at eit ikkjeledande band av silke eller liknande materiale blir spend over to rullar, der ein rull blir omgjeve av ein metallklode. Når bandet blir sett i rørsle laddas kloden opp med positive ladningar gjenom bandets friksjon mot ein elektrode som er kobla til kloden. Ein andre elektrode er kobla til den andre rullen og når den statiske oppladninga blir tillstrekkeleg stor skjer eit overslag frå den positivt ladda kloden til den negativt ladda kloden i form av eit lyn.
[endre] Utviking
Van de Graaff-generatorn varqt utvikla av fysikaren Robert Van de Graaff og vart vist opp i oktober 1929 ved Princeton university. I løpet av nokre år vart det bygd ein generator som kunne produsere spenningar opp til 1 megavolt. Den var 180 cm høg og hadde to metallklodar på 60 cm i diameter per stykk.
[endre] Bruksområde
Generatoren gjev moglighet til å gjøre høgspenningseksperiment men med ein relativt låg strøm. Den er vanlig innafor skolefysiken og finns også i modifierade versioner for forskning om til dømes tore og isoleringsegenskaper.