Wessex
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wessex var et av de syv store angelsaksiske kongedømmene (Heptarkiet) i middelalderens England. Det hadde sitt navn fra vestsakserne, og lå i det sørlige og sørvestlige England. Det eksisterte fra 6. århundre til dannelsen av den engelske nasjon i 9. århundre, og fortsatte som jarledømme til 1066.
Fra omkring 829 tok Wessex over for Mercia som det dominerende angelsaksiske riket, og det er Alfred av Wessex (død 899) som regnes som den første konge av et forent England. I 927 sluttet Athelstan av England å bruke tittelen konge av Wessex, og det ble i stedet utnevnt en jarl.
[rediger] Jarlen av Wessex
Ulikt flere andre angelsaksiske kongedømmer er Wessex ikke bevart som et administrativt område i dagens England. Etter at den siste jarlen i middelalderen, Harald Godwinson, døde i slaget ved Hastings ble ikke tittelen brukt før i 1999, da prins Edward ble utnevnt til jarl av Wessex og viscount Severn i forbindelse med at han giftet seg med Sophie Rhys-Jones.
[rediger] Se også
East Anglia | Essex | Kent | Mercia | Northumbria | Sussex | Wessex