Mercia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mercia, det mørkegrønne området er det opprinnelige riket, det lysegrønne viser rikets største utbredelse

Mercia, også stavet Mierce, var i middelalderen et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England. Det var et av de syv kongedømmene i Heptarkiet, og lå i regionen Midlands. Kjerneområdet var i dalen elven Trent renner gjennom. I moderne tid er navnet lite brukt, med unntak av en politistyrke som har navnet West Mercia Constabulary.

Mercias utvikling i tiden rett etter anglernes og saksernes invasjoner er svært obskur. Arkeologiske undersøkelser viser at anglerne bosatte seg nord for Themsen før 6. århundre. Navnet på riket er angelsaksisk for «grensefolk», og en vanlig tolkning er at Mercia utviklet seg langs grensen mot waliserne. Alternativt er det grensen mot Northumbria det siktes til.

Den første kjente konge av Mercia var Creoda, som skal vært et oldebarn av Icel, som forøvrig også Winston Churchills slekt skal stamme fra. Creoda kom til makten omkring 585, og ble fulgt av sin sønn Pybba i 593.

En av de mest kjente konger av Mercia var Penda, som regjerte fra 626 til 655. Gjennom en allianse med kongen av Gwynedd lyktes han i å beseire og drepe Edwin av Northumbria, men falt selv i slaget ved Winwaed der han kjempet mot Oswiu av Northumbria. I løpet av sin regjeringstid hadde han styrket Mercias status kraftig. Hans død første til en midlertidig nedgangstid, og våren 656 tok Oswiu makten fra Pendas sønn Peada. I 658 sørget et opprør for at en annen sønn av Penda, Wulfhere, ble innsatt som konge. Han hersket til 675, og kom langt i å gjenopprette Mercias maktposisjon, men mot slutten av hans tid led Mercia igjen nederlag for Northumbria på slagfeltet.

På et tidspunkt før Aethelbald tiltrådte i 716 erobret Mercia området rundt Wroxeter, som waliserne kalt «Paradiset Powys». Flere elegier ble skrevet til minne om tapet av dette området, som var et hardt slag for waliserne. Aethelbald startet sin regjeringstid med å slites mellom Wihtred av Kent og Ine av Wessex. Men da Wihtred døde i 725 og Ine abdiserte året etter fikk han mulighet til å etablere Mercias hegemoni over de andre angelsaksiske rikene sør for Humber. På grunn av de militære framgangene ble han bretwalda, angelsaksisk overherre. I 752 hadde han et tilbakesalg da Cuthred av Wessex beseiret ham, men situasjonen var tilbake i Mercias favør innen 757.

I 757 ble Aethelbald myrdet av en av sine livvakter, og borgerkrig brøt ut. Offa kom seirende ut av den, og fant ut at han måtte bygge opp Mercias hegemoni på nytt. Dette lyktes han så godt med at han regnes som Mercias største konge. Han sto for den første storstilte produksjonen av gullmynt på de britiske øyer, grunnla en rekke markedsbyer, tok en aktiv del i organiseringen av kirken og på et tidspunkt forhandlet han med Karl den store som likemann. Offas dike, en forsvarsvoll som markerer grensen mellom Mercia og Wales, ble bygget på hans ordre.

Offas sønn overlevde sin far med bare fem måneder, og i desember 796 tok en fjern slektning, Coenwulf, over makten. Han ble i 821 etterfulgt av sin bror Ceolwulf, som viste seg å være en dyktig hærfører. Han tok blant annet festningen Deganwy i Powys. Samtidig bygde Wessex opp sin styrke, og i 825 ble Coelwulfs etterfølger Beornwulf beseiret av Ecgberht av Wessex i slaget ved Ellendun. Beornwulf selv falt under et forsøk på å slå ned et opprør, og den samme skjebne rammet hans etterfølger Ludeca. Wiglaf hersket i to år, men ble så drevet ut av Ecgberht. Han kom tilbake, og i 830 klarte han å gjenopprette Mercia som uavhengig rike, men det var klart at Wessex nå var det sterkeste riket.

I 852 kom Burgred til makten, og sammen med Aethelwulf av Wessex underla han seg det nordlige Wales. I 868 tok danene Nottingham. Burgred, som ble Mercias siste konge, ble drevet ut i 874. I 886 ble den østlige delen av Mercia del av Danelagen, mens den vestlige delen ble tatt av Wessex.

En liten, uavhengig del av Mercia ble styrt av Aethelred, som var ealdorman, stedfortrede, og ikke konge. Han giftet seg med Ethelfleda, datter av Alfred den store av Wessex, og hun tok gradvis over makten da Aethelred ble syk omkring år 900. Etter hans død i 911 styrte hun riket til 918, da hennes bror Edward den eldre ble konge av både Wessex og Mercia.