Vikingtiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk histore som strekker seg fra siste del av 700-tallet til midten av 1000-tallet.
Fra et historisk ståsted blir angrepet på klosteret Lindisfarne i 793 sett på som startskuddet for vikingtiden. Arkeologiske kilder antyder imidlertid at skandinaviske folkeslag bedrev handel og plyndring i Europa også før dette. Historisk sett blir ofte slaget ved Stamford Bridge i 1066 sett på som en avslutning av vikingtiden.
Arkeologisk sett er definisjonen litt mer problematisk. Det har vært vanlig å sette sluttstrek for vikingtiden ca. 1050. Da er kristendommen definitivt innført i daværende Norge, og rikssamlingen er fullført etter Harald Hardrådes undertvingelse av Opplandene.
Begynnelsen er mer omstridt. Angrepet på Lindisfarne har vært sett på som det første vikingtoktet, men det viser seg at mange av de ledeartefaktene som har vært definerende for vikingtidsfunn faktisk strekker seg et godt stykke ned mot midten av 700-tallet. En del arkeologer vil derfor være tilbøyelige til å sette skillet omkring 750, andre holder fortsatt på 800. Det som kan sies sikkert er at skillet mellom merovingertid og vikingtid slik det fortoner seg i det arkeologiske materialet er ganske dårlig definert.
Innhold |
[rediger] Historisk tidslinje
[rediger] Grunner for ekspansjon i vikingtiden
- Befolkningsøkning i Skandinavia. Dette legges det nå mindre vekt på, siden Skandinavia (med unntak av vestlandet) ikke hadde noen spesiell mangel på land.
- Økning i handelen mellom England og Europa.
- Teknologisk utvikling
- Kongenes økende makt
- Økende misjonsvirksomhet fra kontinentet
[rediger] Arkeologiske kilder
- Oseberghaugen anlagt 834
- Gokstadhaugen anlagt 901
- Kaupangen i Skiringssal (fra ca. 700)
[rediger] Se også
