Vegetarianisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen refererer til menneskelig kosthold. For en plantebasert diett i dyreriket se, planteetere.

Vegetarianisme er hovedsakelig et kosthold uten produkter laget av dyr. Felles for alle vegetarianere er at en ikke spiser kjøtt, fisk eller fugl. Bakgrunnen for å være vegetarianer varierer fra person til person, men kan f.eks. være på grunnlag av moral, religion, kultur, etikk, samfunn, miljø, økonomi, politikk, smak eller helse.

Innhold 1 Typer av vegetarianisme 1.1 Lacto-ovo-vegetarianere 1.2 Veganere 1.3 Tilhengere av «levende mat»-prinsippet 1.4 Frugivorer 1.5 Makrobiotikere 1.6 Ayurvedikere 2 Begrunnelser for vegetarianisme 2.1 Helse 2.2 Miljøvern 2.3 Dyrevern 3 Ernæring 3.1 Vitaminguide 3.2 Mineralguide 4 Kjente vegetarianere 5 Se også 6 Referenser

[rediger] Typer av vegetarianisme

Det finnes ulike typer av vegetarianisme, noen ekskluderer også egg og meieriprodukter fra kostholdet sitt:

[rediger] Lacto-ovo-vegetarianere

Den mest utbredte typen av vegetarianisme. Lakto kommer av det latinske ordet lac, som betyr «melk». Videre betyr ovum «egg» på latin. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg. Noen velger også bort egg eller melkeproduker og får da navnet ovo-vegetarianer eller lakto-vegetarianer.

[rediger] Veganere

Følger man dette kostholdet, unngår man alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og honning). De fleste veganere går heller ikke med skinnsko, ull eller andre produkter som stammer fra dyr.

[rediger] Tilhengere av «levende mat»-prinsippet

Levende mat betegner at all mat som spises er uoppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener at oppvarmet mat, over 118F mister mye av næringen og viktige enzymer som trengs for å fordøye maten i kroppen. Det er dessuten viktig å spise vegetabiler så nært så mulig til dens originale tilstand. En oliven for eksempel, er en perfekt mat alene, den forsørger for flere næringsgoder. Men i det at man bruker olivenolje, eparert fra dens naturlige stand så har man robbet bort mye av det som gjør at det er en perfekt mat. I USA; spesielt på vest-kysten er det svært vanlig med en "raw" diet. I bokhandelen finner man massevis av stoff om temaet. Atleter som har tydd til en "raw" diet h viser til gode resultater pa løpebanen. Der er også flere levende mat restauranter.

[rediger] Frugivorer

Frugivorer er ovo-veganere som lar vekstene gjennomleve hele livssyklusen sin. De spiser bare plantenes egen avling, for eksempel frukt, bær, kornprodukter, nøtter og grønnsaksfrukter.

[rediger] Makrobiotikere

Makrobiotikk betyr stort liv og har sitt utspring i østen. Kostholdet bygger på prinsippene om yin og yang, som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i universet. Makrobiotikken har som mål å å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40–50 % kokt korn og melprodukter. Videre består den av 10–15 % belgfukter, og 5–10 % frukt og alger. Ikke alle makrobiotikere er vegetarianere da noen også spiser fisk.

[rediger] Ayurvedikere

Dette kostholdet er ca. 3000 år gammelt, og stammer fra de indiske vedaskriftene. I følge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstruksjon; vata, pitta, eller kapha. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av vata-er og pitta-er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillaget mat. Derimot definerer de kapha-er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.

[rediger] Begrunnelser for vegetarianisme

De fleste vegetarianere har valgt nevnte livsstil av en eller flere følgende grunner:

[rediger] Helse

• Siden vegetabiler befinner seg lengst nede på næringskjeden, samler de opp mindre miljøgifter enn dyr (som befinner seg høyere oppe). Vegetarmat inneholder altså mindre tungmetaller og miljøgifter, som for eksempel PCB.

• Det finnes antibiotika, dioxiner, og patogener som E. Coli, salmonella og camptylobakter i mange animalske produkter. Mange mennesker blir syke hvert år av å spise infisert kjøtt, spesielt kylling og fisk, og mange av de syke dør.

• I følge Physicians Committee for Responsible Medicine, «..vegetarianere (har) 40 % mindre sjanse for å utvikle kreft enn kjøttetere, uten å ta hensyn til andre faktorer som røyking, kroppsvekt og sosialøkonomisk status.»

• Kjøttetere har 50 % høyere sjanse for å utvikle hjertesykdom enn vegetarianere. Det er ikke fettet og kolesterolet som forårsaker kreft, men det animalske proteinet. Fettet og kolesterolet forårsaker hjertesykdom. Dr. T. Colin Campbell, en av verdens fremste epidemiologisk og professor ved Cornell University fastslår at «studier viser en kreftfremkallende effekt av animalsk protein, til og med ved normal konsumering … ingen kjemisk kreftfremkaller spiller på langt nær en like stor rolle ved forårsaking av kreft som animalsk protein».^{[trenger referanse]}.

• Animalske produkter er fulle av mettet fett, kolesterol, dioxiner, hormoner, og antibiotika. Ikke ukjent er det at disse stoffene er dårlig for helsen og fører til mange sykdommer, blant annet hjerteinfarkt, slag, fedme, kreft og diabetes.

• I Nord-Amerika regnes 33 % av ungdommene som fete, og to tredjedeler av resten av befolkningen som overvektige. Bare 2% av veganerne regnes som fete.^{[trenger referanse]}

[rediger] Miljøvern

At problemer som den minkende regnskogen, ødeleggelsen av jordsmonnet og drivhuseffekten får en større og større utbredning, har en direkte kobling til det økende kjøttkonsumet i vesten. Det kreves 10 ganger mer ressurser å produsere en kilo kjøtt enn en kilo planter med motsvarende mengde protein. En stor del av dyrkningsarealene i verden brukes til produksjon av fôr til kjøttindustriens dyr. Fôret består ofte av soja, som transporteres til Norge og resten av vesten fra nedhugget regnskogsmark i Sør-Amerika. Regnskogsødeleggelsen leder til jordsmonnsødeleggelse gjennom erosjon, da det er skogen som binder jorden sammen og hindrer den fra å skylles ned i vassdragene sammen med regn.

Mange steder i verden kobles bruken av beitemark til buskap sammen med ørkenspredning, vannmangel og forsaltning. I Afrika skyldes nesten halvparten av jordsmonnsødeleggelsen av buskapsdyrenes overbeiting, og i land som Costa Rica og Panama beregnes 70 % av den nedhuggede skogen til kjøttindustrien. På lang sikt kan dette lede til at jordens produksjonsegenskaper forsvinner helt. Det totale kjøttkonsumet i verden har femdoblet seg siden 1950. Tidligere ble kjøtt sett på som en luksusvare, i dag er det nærmest blitt en selvfølge å spise kjøtt til alle dagens måltider. Dette krever som sagt enorm sløsing med jordaeraler, vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.

Når det gjelder drivhuseffekten spiller kjøttindustrien en betydelig rolle, med tanke på de lange transportene av fôret til dyrene, nedhoggingen av regnskogen, og det at landbruksdyrene slipper ut store mengder av drivhusgassen metan mens de raper og promper. Produksjonen av en kilo kjøtt påvirker drivhuseffekten like mye som å kjøre en Volvo V70 i syv mil.

Om vi i vesten minsket vårt kjøttkonsum med knappe 10 %, skulle det innebære at man frigjorde nok med jordbruksmark i fattige land til å fø alle de 60 millioner menneskene som sulter i hjel hvert år. Det sparer helt enkelt enorme ressurser å leve mer vegetarisk. Likevel går 80 milliarder kroner av EUs skattepenger til økonomisk støtte for fremstilling av animalske produkter hvert år.

[rediger] Dyrevern

Mange velger å bli vegetarianere av hensyn til dyrs ønske om å leve og /eller på grunn av de lidelser de gjennomgår i det industrielle husdyrholdet.

Kyllinger blir holdt i svært tettpakkede haller hvor bevegelsesmulighetene er minimale. De har blitt avlet fram for å vokse så fort at ikke kroppens funksjon klarer å følge etter. Dette fører til at de allerede få uker gamle får svake bein og liggeskader. Foreldredyr må fores restriktivt, dvs sultes, for at de ikke skal utvikle beinskader.

Griser på fabrikkfarmer tilbringer livet i binger hvor ti griser har ca ti kvadratmeter på deling. De har ingen mulighet til å gå ute i løpet av livet Hanngrisunger får også testiklene kuttet av, kun med lokal smertestillende.

De fleste melkekyr i Norge står på bås - de er da lenket til veggen og har små bevegelsesmuligheter. I tillegg er det oftest en strømførende bøyle over ryggen for at de skal gå et skritt bakover når de må gjøre i fra seg.

For at en ku skal produsere melk, må den føde en kalv i året. Kyr blir derfor kunstig inseminert når de er et år gamle. Kalver blir tatt fra dem kort tid etter fødselen, og både mor og kalv lider av dette, da kuer er flokkdyr og det er naturlig sterke bånd mellom mor og kalv. Kalver blir gitt en morsmelkerstatning. Hvis kalven er en hann, får han som oftest ikke gå ute. Også kuer har begrenset mulighet til å gå ute - og dispensasjon kan gis for å ikke gi kuene de lovfestede 8 ukers beite. Melkekyr blir slaktet i en alder av 5 år, mens de under naturlige forhold kan bli opp til 30 år gamle.

Verpehøner lever i bur der plassen ikke tillater dem å strekke ut vingene. Hannkyllinger av verperase blir tatt livet av allerede få dager gamle ved å kuttes levende i kjøttkverner eller gasses ihjel. Selv "frittgående" høner lever ofte hele livet innestengt i haller hvor de står svært tett og ikke får utløp for naturlige behov.

Til slutt blir dyrene jaget eller stuet inn i lastebiler for slaktetransport. Høner og andre fugler blir da ofte båret etter beina, noe som påfører dem smerte og skader. Flere dyr ankommer slakteriet med brukne bein og andre skader - eller døde.Slakteriarbeiderne henger hønene opp-ned på samlebpndet og de blir bedøvet i et elektrisk vannbad før de avlives ved halskutting. Ved enkelte typer slakt (halal, kosher) er det et poeng har dyrene er bevisste og ikke bedøvede når halsen kuttes over, imidlertid godtar halal-slaktere i Norge bedøvelse, og dette skiller seg derfor ikke fra vanlig slakt.

Senere års forskning viser at også fisk føler smerte ^[1], og den norske dyrevernloven gjelder også for fisk. Praksiser som sportsfisking hvor dyrene får munnslimhinnen gjennomstukket av en krok, eller industrifiske hvor de blir dratt opp av vannet i nett for å dø en langsom død ved å bli knust eller kvalt, blir kritisert ut i fra ny kunnskap om fiskers evne til smertefølelse.

[rediger] Ernæring

Lakto-Ovo- eller Laktovegetarianere trenger ikke ta noen form for kosttilskudd. Veganere derimot, kan få mangel på vitamin B12. Vegetabilske kilder til B12 finnes i tang, alger og ølgjær, og små mengder finnes i spirer, syrede grønnsaker, soyasaus og miso (japansk suppe laget av fermenterte soyabønner som fåes kjøpt i helsekostbutikker). Veganere tar ofte kosttilskudd i form av ren ølgjær, eller av B12-tabletter kjøpt i helsekostbutikker (merke: Solgar).

[rediger] Vitaminguide

• A (retinol)

Gulrøde og grønne vegetabiler er rike på betakaroten (som kroppen danner vitamin A av), f.eks. gulrøtter, paprika, mango, grønnkål og andre bladgrønnsaker.

• D (kalsiferol)

Den viktigste kilden til vitamin D (for kjøttetere så vel som vegetarianere) kommer fra den ultra-fiolette B-strålingen (UVB) fra solen. De fleste trenger derfor veldig lite eller ingen ekstra vitamin D fra mat hvis de regelmessig er utsatt for sollys. Stekende sol er ikke nødvendig. Foruten å aktiveres gjennom solbestråling finnes vitamin D i avokado, ris, tang og alger.

• E (tokoferol)

Vitamin E finnes i vegetabilske oljer, helkorn, hvetekim, nøtter, frø, grønne blader, tørket frukt og bønner.

• K

Tilstrekkelige mengder produseres normalt av bakterier i tarmen, men vitamin K finnes også hovedsakelig i grønne planter.

• Tiamin (B1)

Vitamin B1 finnes i helkorn, nøtter, erter, bønner og ølgjær.

• Riboflavin (B2)

Vitamin B2 finnes i grønne blader, helkorn, hvetekim, kli, erter og bønner.

• Niacinekvivalenter

En kost med tilstrekkelig mengde protein dekker niacinbehovet (siden aminosyren trypofan omdannes til niacin i kroppen), men niacin finnes også i erter, bønner, helkorn, kli og ølgjær.

• Pantotensyre

Tarmbakterier danner dette vitaminet, men pantotensyre finnes også utbredt i mange ulike matvarer.

• B6 (pyridoxin)

Vitamin B6 finnes i korn, hvetekim, kli, bønner, poteter, bananer, nøtter og ølgjær. Grønnsaker inneholder også mindre mengder.

• Folat

Folat dannes av tarmbakterier, men vitaminet finnes også i frukt, bær, grønne blader, erter, bønner, linser og alle rotfrukter unntatt gulrot.

• B12

Vitamin B12 er allerede omtalt.

• Biotin (B7)

Biotin produseres av tarmbakterier, men finnes også i korn, nøtter, bønner, bananer og ølgjær.

• C (askorbinsyre)

Vitamin C finnes i grønnkål, rosenkål, brokkoli, hvitkål, paprika, persille, nyper, solbær, jordbær, sitrusfrukter og nesler.

Se også Vitaminer

[rediger] Mineralguide

• Kalsium(Ca)

Kalsium finnes i belgvekster, bladgrønnsaker, hvitkål, grønnkål, brokkoli, nyper, frukt, nøtter og frø. Koffein og stort inntak av animalsk protein øker kalsiumutsorteringen, mens mosjon, vitamin D og protein (i mindre mengder) øker kalsiumopptaket.

• Fosfor (P)

Fosfor finnes i helkorn, nøtter, grønnkål, bønner og poteter.

• Magnesium (Mg)

Magnesium finnes i grønne grønnsaker, helkorn, bønner, bananer, fiken, dadler, nøtter, rosenkål og erter.

• Natrum (Na)

Natrium finnes i alle vegetabiler, og i vanlig bordsalt.

• Kalium (K)

Kalium finnes i helkorn, grønnsaker (særlig grønne), røtter, poteter og frukt.

• Jern (Fe)

Jern finnes i helkorn, bønner, grønnkål, bladgrønnsaker, persille, rosenkål, poteter, tørket frukt og erter. Jordbær og andre bær inneholder også små mengder. Syrede grønnsaker øker opptaket av jern, mens svart te, kaffe, melk, kakao og sjokolade er hemmende faktorer.

• Sink (Zn)

Sink finnes i helkorn, belgvekster, hvetekim, nøtter, frø og nesler. Små mengder forekommer også i de fleste røtter, grønnsaker og bær.

• Kopper (Cu)

Nøtter og rosiner har høyt innhold av kopper. Små mengder finnes i nesten alle matvarer.

• Mangan (Mn)

Mangan finnes i helkorn, nøtter, grønnsaker, rotfrukter (særlig rødbeter), frukt og bær.

• Selen (Se)

Paranøtter har et spesielt høyt seleninnhold. Mindre mengder finnes i auberginer, sjampinjonger, dadler, nøtter og frø. Bønner inneholder selen i varierende mengder (USA, Canada, og Japan har f. eks. høyt seleninnhold i jorden).

• Jod (J)

Bordsalt med jod og havalger er de beste jodkildene. Sellerier også en pålitelig jodkilde, og for øvrig inneholder de fleste matvarer små mengder jod.

• Krom (Gr)

Krom finnes i helkorn, nøtter, frø, nesler og tørket frukt. Mindre mengder finnes i de fleste grønnsaker, røtter, frukt og bær.

• Molybden (Mo)

Molybden finnes i bønner, korn, erter, røtter, frukt, bær og de fleste grønnsaker.

• Nikkel (Ni)

Nikkel finnes i havre, bønner, bokhvete, nøtter, helkorn, brokkoli, erter og nesler.

• Kisel (Si)

Kiesel finnes i helkorn (spesielt bygg), bønner, poteter og kjerringrokk.

[rediger] Kjente vegetarianere

Albert Einstein Albert Schweitzer Alicia Silverstone Annie Lennox Billy Idol Bob Dylan Bryan Adams Carl Lewis Danny De Vito Daryl Hannah Dustin Hoffman Elvis Costello Henry Ford Jerry Seinfeld Joaquin Phoenix Johnny Marr

Kim Basinger Leonardo da Vinci Linda McCartney Moby Morrissey Natalie Portman Pamela Anderson Paul McCartney Peter Sellers Robert Smith Steve Jobs Terrance Stamp Weird Al Yankovic Woody Harrelson Ziggy Marley Ville Valo

[rediger] Se også

For mer informasjon om dyrevern, se NOAH - for dyrs rettigheter, www.dyrsrettigheter.no

"Vegetarisk Kokebok" av Inga-Britta Sundqvist, redigert av Ingrid Espelid Hovig. Boken har blitt kåret til verdens beste vegetariske kokebok.

PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) -Verdens største dyrerettighetsorganisasjon med over 1 mill. betalende medlemmer.

Norsk Vegetarforening Grön Ungdom -det svenske miljøpartiets ungdomsorganisasjon

Famous Veggie

Veggie Meet

[rediger] Referenser

1. ^ Trout trauma puts anglers on the hook?. The Royal Society (30. april 2003). Besøkt 23. april 2008.