Vandresagn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vandresagn er sagn som er blitt fortalt på mange steder og gjennom lang tid. Sagn er fortellinger som gir seg ut for å være sanne og knytter seg gjerne til kjente steder og personer. Dette gjelder også vandresagnene, og et sagn som for eksempel Huldrebryllup er blitt fortalt som om det var skjedd i nesten alle fjellområder hvor det har vært seterdrift.
Men fordi om sagnet som fortelling gir seg ut for å være sant, betyr det ikke at den som forteller sagnet tror på det. Vandresagnene har først og fremst blitt fortalt fordi de er gode historier. Sagn er ikke primære kilder til folketro.
Et sagn skal være en fortelling. Det betyr at det skal være formet som en episode, med innledning, høydepunkt og en avslutning. Noen få sagn er flerepisodiske, men de aller fleste består bare av en episode. Når de ikke utgjør en skikkelig episode kaller vi det sagnnotis. Det er ikke klart skille mellom sagn og sagnnotiser, og et vandremotiv som Trollkast eller «Kast etter kyrkja» har vært fortalt i de aller fleste bygder.
Innhold |
[rediger] Moderne vandresagn
Sagn er ingen utdødd genre, selv om muntlig tradisjon ikke lenger er viktigste medium. Vår tids sagn, på engelsk ofte kalt «urban legends», blir gjerne spredd via aviser, etermedier eller internett. Den svenske folkloristen Bengt af Klintberg er den skandinaviske forskeren som har skrevet mest om moderne vandrehistorier. Han har faktisk fått navnet sitt knyttet til genren. I den svenske nationalencyklopedien står det at “klintbergare” er en populær benevning på moderne vandresagn.
Bengt af Klintberg har utgitt følgende samlinger med vandrehistorier:
- Råttan i pizzan: Folksägner i vår tid, Stockholm 1986 (flere senere utgaver)
- Den stjulna njuren: Sägner och rykten i vår tid, Stockholm 1994
- Glitterspray och 99 andra klintbergare, Stockholm 2005
[rediger] Titler på sagn
I den muntlige tradisjonen har det ikke vært behov for å gi sagnene spesielle navn. Skulle man snakke om et sagn, kunne man greie seg for eksempel med «Sagnet om jutulen og Johannes Blessom». Men folkeminnesamlerne og forskerne trengte mer spesifikke navn særlig når de skulle behandle vandresagn. Å bruke navnet på hovedpersonen eller stedet hvor handlingen har skjedd som tittel er ingen god ide siden vandresagnene stadig har knyttet seg til nye personer og steder. Likevel har noen slike titler festet seg fordi den har vært brukt i tidlige eller velkjente varianter av sagnet. Sagnet om en magisk reise sammen med et troll har blitt kalt «Jutulen og Johannes Blessom» fordi P. Chr. Asbjørnsen brukte denne tittelen da han tok sagnet med i sine eventyrutgaver. Sagnet om det avbrutte huldrebryllupet på sætra er blitt kalt «Klevar-sagnet» fordi de første oppskriftene av sagnet knyttet det til gården Klevar i Sauherad. Forskjellige utgaver av sagn har etablert typetitler for vandresagn, men det var først professor Reidar Th. Christiansen som forsøkte å etablere mer beskrivende typetitler da han gav ut sin katalog over norske vandresagn i 1958.
[rediger] Reidar Th. Christiansens katalog over norske vandresagn
For folkloristene innenfor den finske skole, som professor Christiansen tilhørte, var formålet med forskningen å finne sagnene og eventyrenes urform. Metoden de brukte kaltes den historisk-geografisk metode. Den besto i at de ordnet alle varianter av en type etter alder og geografi. Ved å gjennomgå hele materialet mente de at de kunne rekonstruere både urformen, vandringsveiene og forklare de forandringene som hadde skjedd med fortellingene. En forutsetning for å arbeide på denne måten var at man kunne sortere sagnene i typer. Som et ledd i dette arbeidet laget Reidar Th. Christiansen både en katalog over norske eventyr (1921) og katalogen over norske vandresagn, Migratory Legends i 1958. Katalogen var beregnet på internasjonal forskning og bruker standardtitler på engelsk. Svakheten ved metoden viser seg for eksempel ved at både Reidar Th. Christiansen og Knut Liestøl analyserte variantene av Kjetta på Dovre (ML 6015), men kom til motsatte resultater. Typebegrepet har vært svært nyttig til å ordne arkivmateriale, men mange nyere forskere har vært skeptiske til begrepet. Tradisjonelle fortellinger er resultat av menneskelig fantasi og det innebærer at de ikke er generiske som planter eller dyr. En kreativ forteller kan når som helst forandre på en fortelling for å tilpasse den til et nytt publikum.
Christiansen arbeidet før folkloristene begynte å interessere seg for vår tids folketradisjon.
Typenumrene begynner på 3000 for å holde god avstand til nummereringen i den internasjonale eventyrkatalogen (ATh-katalogen).
Her er det satt til mer og mindre etablerte norske standardtitler fra:
Svale Solheim, Register til Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 1 – 49, Oslo 1943
Olav Bø, Ronald Grambo & al. Norske segner, Oslo 1981.
[rediger] Vandresagntyper
- 3000 – 3025 The Black Book of Magic. The Experts (Sagn om Svarteboka)
- 3000 Escape from the Black School at Wittenberg (Svarteskolen i Wittenberg Jfr. Nedgangsskolen)
- 3005 The Would-be Ghost (Tenesteguten som vart mana ned)
- 3010 Making the Devil Carry the Cart. (Den vonde som kariolhjul)
- 3015 The Cardplayers and the Devil (Den vonde i kortlag)
- 3020 Inexperienced Use of the Black Book. Ropes of Sand («Ukyndig bruk av svarteboka»)
- 3030 – 3080 Witches and Witchcraft (Sagn om hekser og trolldom)
- 3030 The White Serpent (Lindormen)
- 3035 The Daughter of the Witch (Trollkjerringdottera)
- 3040 The Witch making Butter (Trollkjerringa kinnar)
- 3045 Following the Witch (Trollkjerringa og tenesteguten)
- 3050 At the Witches’ Sabbath (Trollkjerringstemne)
- 3055 The Witch that was Hurt (Dette motivet er neppe i sagnform i norsk tradisjon)
- 3060 Banning the Snakes (Ormemanaren)
- 3065 The Toad and the Serpent (Padda og ormen)
- 3070 The Demon Dancer (Djevelen dansar jenta i hel)
- 3075 The Devil and the Bridal Wreath (Djevelen hentar den utru brura i bryllupet)
- 3080 The Finn Messenger (Sjamanen)
- 4000 – 4050 Legends of the Human Soul, of Ghosts and Revenants (Sagn om sjela, skrømt og attgangarer)
- 4000 The Human Soul Free from the Body (Guntram-segna)
- 4005 The Werewolf Husband (Gift med ein hamløypar), se også Varulv
- 4010 Married to the Nightmare (Gift med mara)
- 4015 The Midnight Mass of the Dead (De dødes gudstjeneste,Daudinggudstenesta)
- 4020 The Unforgiven Dead (Liket som ikkje rotna, Beingrinda)
- 4025 Infants killed before they were baptized, haunt Mother (Utburd)
- 4030 Dead Mother revisits her Children (Den vonde stemora, i norsk tradisjon oftest ballademotiv)
- 4050 – 4090 Spirits of Rivers, Lakes and the Sea (Sagn om sjø- og vassvetter)
- 4050 River Claiming its Due «Timen er komen men mannen inkje» Se også Nøkk
- 4055 The Mysterious Warning of Approaching Storm (Sjørop, Vassrop)
- 4060 The Mermaid’s Message (Havfruas spådom)
- 4065 The Dead from the Sea and those from the Land (Sjødraugane og landdraugane)
- 4070 Sea-Spirit Trying out the Seats of a Boat (Draugen prøver rom)
- 4074 Visits to the Blessed Islands ([Skarvene på Utrøst]])
- 4080 The Seal Woman (Eventyr ATh nr. 400)
- 4085 The Seahorse and the Seaserpent (Havhesten og sjøormen)
- 4090 Music taught by Water Spirit (Fossegrimen lærer bort felespel)
- 5000 – 5050 Trolls and Gigants (Sagn om troll og kjemper)
- 5000 Trolls resent a Disturbance (Hamar i Helle og Klinkaskalle)
- 5005 A Journey with a Troll (Jutulen og Johannes Blessom)
- 5010 The Visit to the Troll. The Handshake (Gamletrollet prøver styrke)
- 5015 The Plaything of the Trolls (Ikke kjent fra muntlig tradisjon i Norge)
- 5020 Ferrying Troll across a Lake (Dyre Vaa ror trollet over TotakDyre Vaa og trollet)
- 5050 – 6070 The Fairies (Huldresagn)
- 5050 The Fairies’ Prospect of Salvation (Frelsesvon)
- 5055 The Fairies and the Christian Faith. Their Priests etc. (Huldrepresten)
- 5060 The Fairy Hunter (Den ville jeger)
- 5070 Midwife to the Fairies (Jordmorsegna)
- 5075 Removing Building Situated above the House of the Fairies (Flytta fjøset)
- 5080 Food from the fairies (Be haugfolk om mat)
- 5085 The Changeling (Byttingen)
- 5090 Married to a Fairy Woman (Kone av huldreætt)
- 5095 Fairy Woman pursues a Man (Nærsøkjen huldrejente)
- 6000 Tricking the Fairy Suitor (Tussefriar, Tysbast-sagnet)
- 6005 The Interrupted Fairy Wedding (Huldrebryllup, Klevar-sagnet)
- 6010 The Capture of a Fairy (Huldreungen)
- 6015 The Christmas Visitors (Kjetta på Dovre, også registret i den internasjonale eventyrkatalogen som ATh 1161)
- 6020 The Grateful Fairy Mother (Takksam hulder)
- 6025 – 6030 The Fairy Message
- 6025 Calling the Dairymaid (Huldra vekkjer budeia)
- 6030 Fairies give Information as to the Date («Deka deka Tore»)
- 6035 Fairies assists a Farmer in his Work (Tussane skjer åkeren)
- 6040 Fairy Warriors (Dystetromma)
6045 Drinking Cup stolen from the Fairies (Huldrehornet, «Draugen i Vallarhaugen»)
- 6050 The Fairy Hat (Huldrehatten)
- 6055 Fairy Cows (Huldrekrøtter)
- 6060 The Fairy Bull (Huldrestuten)
- 6065 Fishing in a Fairy Lake (Huldretjern)
- 6070 Fairies send a Message («Dild er død», Pans død )
- 7000 – 7020 Domestic Spirits Nisse, Haugtusse, Tusse, Gobonden
- 7000 Fighting Nisse in the Service of the Farmer (Nisseslagsmålet)
- 7005 The Heavy Burden (Den vesle børa)
- 7010 Revenge for beeing Teased (Danse med nissen)
- 7015 The New Suit (Nissen får nye klede)
- 7020 Vain Attempt to Escape from the Nisse (Nissen på lasset)
- 7050 – 8025 Local Legends of Places, Events and Persons («Historiske sagn»)
- 7050 Ring thrown in Water and recovered in Fish (Polykrates-sagnet)
- 7060 The Disputed Site for a Church
- 7065 Building a Church. The Name of the Masterbuilder (Finn-sagnet)
- 7070 – 7075 Legends about Church-Bells etc.
- 7080 – 7095 Legends concerning tht Great Plage (The Black Death) (Sagn om Svartedauden)
- 8000 – 8005 Legends about War and Warriors
- 8010 Legends about Hidden Treasure
- 8025 The Robbers and the Captive Girl (Tyvenborg, «Till, till Tove»)
[rediger] Kilder
Reidar Th. Christiansen, The Migratory Legends: A Proposed List of Types with a Systematic Catalogue of the Norwegian Variants, Helsinki 1958. Ny utgave 1992.
