Svale Solheim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svale Solheim, norsk folklorist og politiker, født 15. februar 1903 i Naustdal, Sunnfjord, død 1971. Han tok studentereksamen med latin og gresk i 1923, studerte et par år filologi før han dro et par år til sjøs. Han var et aktivt medlem av Norges kommunistiske parti og deltok også aktivt i motstandskampen under krigen. Han tok filologisk embetseksamen 1934 med norsk som hovedfag, historie og geografi som bifag. Fra 1935 til 1956 var han ansatt i Institutt for sammenlignende Kulturforskning som leder av den folkloristiske forskningen. Han tok doktorgraden i 1940 på avhandlingen Nemningsfordomar ved fiske. 1952 – 56 var han førstearkivar ved Norsk Folkeminnesamling og fra 1. august 1956 professor i folkeminnevitskap ved Universitetet i Oslo. Han etterfulgte Reidar Th. Christiansen og ble etterfulgt av Olav Bø.
Forskningen hans var preget av matrialistisk funksjonalisme. Dette ser vi klarest i hovedverket hans: Norsk sætertradisjon fra 1952. Selv om boka er deskriptiv og mangler kapitler om teori og metode, ser vi at han klart og oftest overbevisende forklarer forestillinger om det overnaturlige utifra matrielle forhold. I 1958 skrev han en epokegjørende artikkel om historisitet i folkeviser, og han var en av redaktørene som utarbeidet katalogen over de skandinaviske balladetypene (TSB katalogen).
Han var en populær foreleser.
[rediger] Selektiv Bibliografi:
- Horse-fight and horse-race in Norse tradition 1956
- Norsk sætertradisjon 1952
- "Kretsen" og provokatørteorien [1949]
- Folketru og folkeliv 1944
- Register til Norsk folkeminnelags skrifter nr. 1-49 1943
- Nemningsfordomar ved fiske 1940
- Ålmenne fordomar ved fiske 1939
- Historie og munnleg historisk visetradisjon, i Laurits Bødker (utg.) Nordisk seminar i folkedigtning, København 1962, s. 107 – 125
