Servitutt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En servitutt (av latin: servitus = slaveri, avhengig stilling) er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen. Servitutten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. En servitutt sikres rettsvern ved at den tinglyses på den eiendom den hviler. Selve dokumentet som beskriver servitutten føres inn i panteboken. En servitutt kalles også for en heftelse på den eiendom den hviler.
For en del typer servitutter gjelder reglene i «Lov um særlege råderettar over framand eigedom av 1968-11-29» (Servituttloven).
Det er to hovedtyper servitutter:
Innhold |
[rediger] Personlig servitutt
Personlig servitutt innebærer at rettigheten er knyttet til en person eller organisasjon. For eksempel en personlig jaktrett eller et kår. Klassisk er også et kraftselskaps rett til å ha elektrisitets-ledninger og stolper på privat grunn.
Som en hovedregel kan en personlig servitutt selges eller overdras til en annen, uten at grunneierens samtykke er nødvendig.
En personlig servitutt kan bare avlyses med samtykke fra den som innehar rettigheten.
[rediger] Realservitutt
Realservitutt innebærer at rettigheten er knyttet til en annen eiendom. For eksempel en veirett, en beiterett eller en brønnrett. Den eiendom som innehar rettigheten kalles for den herskende eiendom, mens den eiendom rettigheten hviler på kalles den tjenende eiendom. Realservitutter kan igjen inndeles i to typer:
- En negativ servitutt innebærer et forbud mot å utføre en handlig på den tjenende eiendom. For eksempel et byggeforbud.
- En positiv servitutt innebærer en positiv rettighet for den herskende eiendom. For eksempel en veirett, en beiterett eller en brønnrett.
En realservitutt kan bare avlyses med samtykke fra hjemmelshaveren til den herskende eiendom.
[rediger] Andre avarter - Legalservitutt
Det finnes også heftelser eller rettigheter som hviler på eiendommer og begrenser eierens rådighet, og som ikke tinglyses. Slike heftelser som er stiftet gjennom lov eller offentlige pålegg og vedtekter kan kalles for legalservitutter. Her er det flere varianter:
- Generelle lovregler - Først og fremst stiftet gjennom plan- og bygningsloven. Disse reglene er generelle for hele landet. F.eks. 4 meters byggegrense for boliger mot nabo.
- Kulturminner - Ved «lov om kulturminner» av 9. juli 1978 er det innført begrensninger i grunneierens rettigheter til å utføre tiltak i nærheten av registrerte kulturminner. Loven gir også en rett for staten til å foreta undersøkelser og utgravinger på stedet.
- Reguleringsbestemmelser - I forbindelse med vedtatte reguleringsplaner vil det gjerne være tilhørende bestemmelser som begrenser eierens rådighet over de eiendommene som inngår i planen. Det kan være byggegrenser, byggehøyder, bestemmelser om gjerder, murer og lignende.
- Boplikt - I odels- og konsesjonsloven er det innført boplikt ved overdragelse av enkelte typer eiendommer. Det spesielle her er at plikten (heftelsen) ikke nødvendigvis er knyttet til eiendommen, men kan også være knyttet til eieren. Forholdene vedrørende den særnorske boplikten har vært sterkt kritisert, idet den hevdes å kunne være i konflikt med reglene i menneskerettighetserklæringen (Artikkel 13 og/eller artikkel 17).
