Vedtekt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn det tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.Vedtekt er et navn som brukes på dokumenter som bestemmer hvordan en organisasjon skal drives. Vedtektene spesifiserer oftest organisasjonsstrukturen, opprettelse av et styre, maktfordeling, formålet med organisasjonen og mer.
Vedtekter omtales gjerne som paragrafer, og kan i mange tilfeller sammenlignes med lov- og regelverk som gjelder i samfunnet ellers da dokumentene kan omtale retter, straffesanksjoner og andre regler som et samfunn drives av.
I tolkningen av en demokratisk organisasjon av Barne- og familiedepartementet sies det at den øverste myndighet må utøves av medlemmene. På bakgrunn av dette har det blitt vanlig i Norge at det er årsmøtet (generalforsamling, landsting eller tilsvarende) i organisasjonene som har myndighet til å endre vedtektene. I kontrast til dette er dt vanlig i en del andre land, som for eksempel USA, at styret i organisasjoner kan endre vedtektene.
Vedtekter regnes ofte som kontinuerlig endrende, og tilpasses ofte nye situasjoner fra år til år. I enkelte miljøer er ikke dette regnet som positivt, og aktive deltakere i vedtektsdiksusjoner og lignende blir ofte kalt vedtektspamper.
[rediger] Tolkning
Det er ikke uvanlig at vedtekter må tolkes, og i mange organisasjoner har man satt opp egne organer for å foreta bindende eller ikke-bindende tolkninger av regler og vedtekter. Slike organer kalles gjerne kontrollkomité, kontrollstyre, desisjonskomité eller lignende. Et vanlig prinsipp i norsk organisasjonsliv er at utøvende organ (som f.eks. et styre) ikke har tolkende myndighet.
[rediger] Ulike typer vedtekter
- Selskapsvedtekter - Aksjelovene foreskriver at det ved stiftelsen av aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal utarbeides vedtekter, der viktige sider ved selskapets forhold skal reguleres. Det som pliktes regulert i vedtektene er blant annet selskapets forretningsadresse, dets foretaksnavn, hvor stor aksjekapitalen skal være og aksjenes pålydende. Vedtektene kan senere endres av generalforsamlingen, noe som i utgangspunktet krever to tredjedels flertall (med mindre vedtektene selv bestemmer noe annet).
- Kommunale vedtekter - Generelle kommunale vedtekter (politivedtekter) som vedtas av kommunestyret i vedkommende kommune, som regulerer «lov og orden» og tilfeldig handel.
- Seksjoneringsvedtekter - Ved enhver seksjonering, er det pålagt ved lov at det skal være tilhørende vedtekter.
- Reguleringsbestemmelser - Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for en del av en kommune, blir det laget tilhørende vedtekter som bestemmer utnyttelsesgrad, høyder på bebyggelse, gjerder, hekker o.l.
- Organisasjoner, lag og foreninger - De fleste organisasjoner, lag og foreninger har innført vedtekter som regulerer styresammensetning, valg, formål og drift.
- Politivedtekter
