Brukerdiskusjon:Roede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hei og velkommen! Flott at du bidrar. Jeg foreslår at du leser hvordan man redigerer en side for å se hvordan du superenkelt kan formatere tekst, og stilmanualen for hvordan artikler bør settes opp! Ellers møtes flere av oss på IRC-kanalen #no.wikipedia på freenode (irc.freenode.net); stikk gjerne innom der! Jon Harald Søby 6. aug 2005 kl.14:56 (UTC)

[rediger] Jomfruøyer

Hei. Så artikkelen din om Dansk Vestindien. Bør ikke avsnittet om "Dansk Vestindien" legges under artikkelen "Dansk vestindia" som allerede er opprettet? --Mali 17. aug 2005 kl.19:48 (UTC)

Jo, det tror jeg gjerne. Men det bør komme tydelig fram at de amerikanske Jomfruøyene er identiske med De dansk-vestindiske øyer. Roede 17. aug 2005 kl. 21:53

[rediger] Kilder

Hei, hyggelig at du er med å skriver på artikler om stavkirker men kanskje du kunne oppgi litt kilder? Det er noen ganger litt vanskelig å se hva som er bakgrunnen for dine redigeringer. — Jeblad 14. nov 2005 kl.01:45 (UTC)

[rediger] Urnes etter reformasjonen

Hei! Jeg lurer på om du har flere kunnskaper om endringer i Urnes stavkirke etter reformasjonen enn det som er vanlig å ta med i bøkene om den. Det hadde vært svært fint om du kunne bidra med dette Urnes stavkirke#Etter reformasjonen .--Nina 17. nov 2005 kl.15:01 (UTC)

[rediger] Prosjekt kirker

Ta en titt på Kirker og se om dette er noe som interesserer deg. — Jeblad 17. nov 2005 kl.20:42 (UTC)

[rediger] Billedtekst og vanskelige ord

Mere pirk! :D

På artikkelen for Stavkirke skriver du

Her er alle mellomstavene utvekslet og hviler på tengene, slik at de fire hjørnestavene alene bærer midtrommets vegger og tak.

Jeg fjernet «utvekslet» da dette er et ord uten mening for de som ikke er fagpersoner. Ser du har satt inn igjen dette. I tillegg er denne bildeteksten blitt noe lang.

Vanligvis bør en unngå å gjøre argumentasjon i billedteksten og en bør unngå å introdusere begreper som krever forklaring. Hvis du vil bruke utveksling som begrep så må begrepet forklares i artikkelens brødtekst.

En annen grunn til at en bør unngå å skrive for mye i billedteksten er at svært mange av de som bruker Wikipedia for andre formål må fjerne bildene. Dermed fjerner de også eventuell forklarende tekst om denne kun finnes i billedteksten.

Generelt, unngå mer enn en setning i billedteksten. La denne beskrive hva en ser. Hvis en setter inn to setninger i billedteksten så la den første beskrive hva en ser og den neste en setning som du kan formulere som «hvorfor», «hvordan» eller lignende.

Ellers er det veldig bra!

— Jeblad 17. nov 2005 kl.22:29 (UTC)

God morgen! Jeg syntes det var nødvendig å korrigere en tekst som var egnet til å villede lesere. Det sto før at stavene var kappet. Det er de ikke; kirken er planlagt og oppført med stavene utvekslet. Det er et viktig poeng å få fram. Og: Utveksling er ikke noe vanskelig fremmedord, selv om det er en fagterm i bygningsfaget. Det er helt uunværlig når et fenomen av det aktuelle slaget skal forklares.

Ellers: Jeg setter pris på våre meningsutvekslinger og forsiktige dueller. Vi skal nok utkjempe flere!

Hilsen Lars Roede Roede 18. nov 2005 kl.10:22 (UTC)

Hyggelig å hilse på deg Lars! Joda, hadde en mistanke om hvem du var en stund. Eller rettere sagt, Nina gjettet på hvem du var og jeg måtte bare si meg enig!

Det er veldig bra å ha noen fagfolk som kan følge opp artikler som trenger faglig dybde. En fin ting med Wikipedia er at i så måte er vi faktisk ganske godt stilt. Spesielt av historikere ser det ut som vi har mange, men av de med spesiell bakgrunn er det relativt få. En av dem du sikkert kommer til å støte på er Nina som driver med kunsthistorie og Cnyborg som kan mye om katolsk historie. Selv er jeg mer en halvstudert it-fyr med interesse for litt av hvert.

Når det gjelder bruk av fagtermer; du må gjerne bruke fagtermer men de må forklares. Husk også at fagtermer innen ett fagfelt ikke nødvendigvis betyr det samme på et annet fagfelt. Det betyr ikke at din forståelse av fagtermen hverken er riktig eller gal, den er annerledes. Da må du forklare hva du legger i uttrykket.

Når det er sagt, du bør ikke forklare ting som i utgangspunktet er vanskelig ved å bruke fagtermer når et enklere språk formidler det samme! Eller for å si det slik, kjenn ditt publikum! I dette tilfellet er publikum noen som med stor grad av sikkerhet ikke har bakgrunn innen fortidsminnevern, det har støtt på stavkirker og lurer på hva dette er. Tenk deg en turist på tur i Norge som støter på en stavkirke og vil vite mer.

Du bør også skrive litt på brukersiden din slik at folk kan se hvem du er. Dette er veldig viktig for at folk skal feste tiltro til det du skriver. En har litt situasjonen hvor ip-adresser er overhodet ikke tillitvekkende, brukere uten brukerside er sånn passe tillitvekkende og brukere med brukerside kan en feste litt tiltro til. Dernest vurderer en hva brukeren har bidratt med, ikke minst om brukeren er involvert i revert wars uten dokumenterte kilder.

Kilder er viktig. Og du er fagperson som har publisert stoff. Da må jeg lufte en ting som du sikkert ikke kommer til å like; å ståtte seg på teorier en selv har publisert er i grenseland. Hvis du bruker eget matriale som kilde for påstander i artikler så må du ta med hva andre mener om de samme teoriene. Dette har bakgrunn i retningslinjene om «neutral point of view». Da må du som et minimum ta med kilder som viser til at dette er kontroversielt. I tillegg må du ikke bruke Wikipedia til å publisere teorier som mangler støtte i andre publikasjoner. Dette blir ofte omtalt som «no original research». Bakgrunnen for dette er at en mangler muligheter for å kunne kjøre en peer review i dybden på de fleste fagfelt.

Ellers vil jeg legge til for min egen del at alt som gjelder hovteorier og at stavkirker er gamle gudehov skal bevises med arkeologiske funn. Lett animerte sitater fra Snorre er ikke tilstrekkelig.

— Jeblad 19. nov 2005 kl.00:05 (UTC)

Ramlet vist ut en viktig ting, jeg synes du bidrar med veldig mye bra! — Jeblad

Takk for dem orda. Forøvrig er å bemerke at enkelte av mine bidrag er anonyme, noen ganger fordi jeg glemmer å gjøre de nødvendige grepene, men oftest som følge av spontan utlogging fra systemets side. Roede 20. nov 2005 kl.13:37 (UTC)

[rediger] Unionen og Unionsoppløsningen

Ble sittende og lese, det var så mye spennede der. Eneste er at det blir litt mye gjentakelse i innledningen på unionsoppløsningen. Jeg savner også litt billedmatriale og konsekvenser. Kanskje noe mer om bakgrunnen for at konsulatsaken ble så viktig? Jeg irriterer meg grønn over at det ikke finnes gode kilder for gamle aviser! — Jeblad 8. des 2005 kl.12:23 (UTC)

[rediger] Ankomst av Vang stavkirke i Polen

Har fått oppgitt at stavkirken kom til Polen i mai 1841 men dette må være galt om datoene som nevnes tidligere er riktige. Jeg antar at jeg har fått feil årstall eller så er boken jeg fikk opplest feil. Dette er en bok utgitt i Nederland. Jeg kan eventuelt få tak i en referanse. Jeg foreslår at en retter årstallet da jeg tror dette er en typo. — Jeblad 21. des 2005 kl.02:26 (UTC)

Opplysningen om ankomst til Polen i mai 1841 er feil. Se kommentar på diskusjonssiden. Kirken kom forøvrig til preussisk havn og befant seg på preussisk territorium helt frem til bestemmelsesstedet. Den kom faktisk ikke til Polen før i 1944 eller 1945.

Roede 29. des 2005 kl.19:30 (UTC)

Er redd du tar delvis feil der. Kirken ankom det kongelige museum i Berlin sommeren 1841, etter å ha reist via Bergen og Szcezin. Der ble den frem til 26. mars 1842, da den ble lastet ombord på elvebåter og transportert videre. Hjørnestenen ble lagt av Keiser Fredrik William IV 2. august 1842 i Brückenberg, Tyskland (nå Karpacz, Polen). Kirken ble innviet 28. juli 1844. Lurer på om ikke du har holdt regning med nyere grenseforandringer i det du skriver her...
Noorse 24. jan 2006 kl.23:49 (UTC)

[rediger] Tinkturer

Hei, din endring av våpen-artikkelen kan etterlate det inntrykk at et våpen slett ikke bør ha mer enn to tinkturer annet enn som detaljer. Men selv om to tinkturer selvsagt er det allerbeste, er tre (hele) tinkturer (f.eks. farve-metall-farve) forholdsvis vanlig og ikke regnet som dårlig heraldikk, men helt akseptabelt. I Volborths bok som jeg har vist til i artikkelen står dette ganske klart. Wolfram 14. jan 2006 kl.13:29 (UTC)

Hei selv, Wolfram. Etter de eldste og strengeste heraldiske regler er det avgjort en kvalitetsforskjell mellom våpen med to og tre tinkturer. Det aller strengeste regime ble praktisert i Norge i Halvard Trættebergs tid som «riksherold», og han godkjente knapt noe våpen med mer enn to tinkturer, og i tilfelle bare med mindre detaljer i en tredje tinktur, som dyrs klør og tunger osv. Disse siste er da ikke egentlige tinkturer, men det som f.eks. på engelsk betegnes som «armed gules (eller azure etc.)». Temmelig mange våpen har også en «mønstret» skjoldgrunn, som det eldre svenske Folkungevåpenet med gyllen løve på blått og sølv. Men disse kommer ikke på samme måte i kategorien «tre tinkturer». Jeg mener at artikkelen bør tydeliggjøre denne kvalitetsforskjellen. Så er det selvsagt riktig at praksis har vært langt mer løssluppen, særlig i tidlig moderne tid. Roede 14. jan 2006 kl.14:04 (UTC)

Ja, jeg synes også det er riktig å tydeliggjøre kvalitetsforskjellen. Jeg har forsøkt å formulere det klarere at tre tinkturer likevel ikke er «forbudt» i nyere praksis. Wolfram 14. jan 2006 kl.14:11 (UTC)

[rediger] Kritikk av artikkel om Johan Bernhard Hjort

Hei, ser du har vært inne på artikkelen om J. B. Hjort, bra - som du og kan se på tinget så er jeg litt usikker på den og vil svært gjerne har kritikk/kommentarer, rettelser og eventuelt nedkorting.

Er også usikker på det rettighetsmessige, har i hovedsak brukt boken til de Figueiredo som underlag, og undres om jeg har skrevet så mye at det strider mot hans rettigheter. Uansett, fint at du har litt tid å bruke på den. Ulf Larsen 5. mar 2006 kl.08:02 (UTC)

[rediger] Wikitreff i Oslo

Noen av oss snakker om å organisere et treff for Wikipedianere i Oslo. Bakgrunnen er at enkelte fra blant annet Nederland er i Oslo. Jeg legger denne notisen på siden til noen av de brukerene som jeg vet er i eller fra Oslo. — Jeblad 3. apr 2006 kl.06:00 (UTC)

[rediger] Tak...

Roede, kan/vil du forbarme deg over Platetak? Den er for meg på vippen til {sletting}... ;) Noorse 27. sep 2006 kl. 10:15 (UTC)

Bølgeblikk har også lyst på forbarming... (ikke at jeg vet hvorfor du burde forbarme deg, men jeg foreslår det likevel jeg) OPus- (mld, film) 27. sep 2006 kl. 10:17 (UTC)

Er redd det fortsetter å "drøsse" inn her... Fant akkurat Dobbeltkrummet, det skal visst være takstein? Noorse 27. sep 2006 kl. 10:18 (UTC)

Samme bruker har skrevet Skifertak og H-panne :) OPus- (mld, film) 27. sep 2006 kl. 10:20 (UTC)

Jeg hører nødskriket og skal forbarme meg når jeg får tid og lyst. Roede 26. nov 2006 kl. 22:33 (CET)

Suverent! :) Noorse 27. nov 2006 kl. 01:31 (CET)

[rediger] Invitasjon til underprosjekt

Du er herved invitert til å bli med i underprosjektet om språk. Prosjektet søker både å øke antall artikler relatert til språk, og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende språkartikler så mye som mulig. Prosjektet vil også utbedre infrastrukturen relatert til språkartiklene, som kategorioppsettet og maler som er brukt. Bli med om du vil, det er ingen tvang! Jon Harald Søby 26. nov 2006 kl. 01:38 (CET)

Jeg er beæret over å bli invitert inn i et så godt selskap. Jeg er mest en glad amatør, men ganske belest; kan litt om det meste, men ingenting ordentlig. Styrken ligger mer i kvalitetskontroll en i nyskapende artikkelskrivning. Når det er sagt: Ja, gjerne! Roede 26. nov 2006 kl. 22:39 (CET)

[rediger] Samarbeidprosjekt for språkprosjektet

Hei! Jeg har kommet med et forslag til et samarbeidsprosjekt for språkprosjektet på Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Språk#Samarbeidsprosjekt. Lurer på hva du synes om dette, og om det er noe du kunne tenke deg å være med på? (Poster dette på brukerdiskusjonen til alle medlemmene av underprosjektet, for å øke oppmerksomheten rundt det ei smule.) Jon Harald Søby 31. jan 2007 kl. 21:14 (CET)

[rediger] Frogner, romantisk/engelsk

I Magnussens bok står det vel «engelsk» hvis jeg ikke husker feil. Hva med romantisk landskapshave i «engelsk» stil? Kph 16. feb 2007 kl. 15:55 (CET)

Joda, Magnussen skriver nok «engelsk stil», og det har også jeg og mange andre gjort når vi omtaler hager og parker av dette slaget. Men det er blitt vanligere blant hagehistorikere i senere år å betegne slike hager som «romantiske». Den engelske landskapsstilen hadde sin store tid hundre år tidligere, og da var den et virkelig radikalt brudd med den herskende barokke hagekunst. Når vi snakker om tidlig 1800-tall, er den ledige hagestilen en internasjonal bevegelse, og den bør heller ses i sammenheng med de romantiske strømningene i alle samtidige kunstarter - musikk, malerkunst og litteratur. Derfor synes jeg at Wegners hage var romantisk mer enn engelsk.

En liten digresjon med det samme. Jeg har etterlatt meg ett varig minnesmerke, og det er at jeg har innført navnet «Den engelske park» om hagen foran hovedbygningen på nabogården Skøyen. I unge år skrev jeg en artikkel i Byminner om gården, og der omtalte jeg også denne hagen og slo til lyd for at den burde bevares. Og da kalte jeg den «den engelske park», ikke ment som et egennavn, men som en karakteristikk, siden jeg den gang som de fleste andre oppfattet hagestilen som engelsk. Men da det senere ble laget bevaringsplaner for Skøyen, var navnet etterhvert blitt et egennavn, og nå vet «alle» at dette er hagens offisiella navn, noe de ikke unnlater å bruke i avisinnlegg. Men det var aldri noen i eierfamiliene Andresen og Butenschøn som kalte den noe annet enn «parken» eller kanskje «Skøyenparken». Nå blir vi aldri kvitt «Den engelske park», selv om de som anla den og brukte den ikke hadde noe engelsk i tankene. Roede 16. feb 2007 kl. 22:48 (CET)

Ok, det høres rimelig ut. Artig historie om parken på Skøyen. Kph 16. feb 2007 kl. 23:10 (CET)

Hei, jeg skriver en artikkel om Den engelske park (betegnelsen er så innarbeidet at det er for sent å snu..?). 1. Har du år og hefte på artikkelen din i Byminner? 2. I Oslo byleksikon s. 123 står parkstilen som "romansk/viktoriansk" - det må vel være skrivefeil? 3. Hos Røhne (Oslo kommunale parker...) s. 240 står "Parsell av Søndre Skøyen Ullern" oppført med kommunal overtakelse 1930 og 12,5 dekar. Er det parken (før Casinetto tok en snei) det er snakk om der? Har du tid og lyst til å forbedre artikkelen er det selvfølgelig fint. Helge Høifødt 13. mai 2007 kl. 22:34 (CEST)

God morgen. Hyggelig å høre fra en annen flittig Oslo-skribent. Fint at du skriver om Skøyenparken. Men jeg skulle ønske at du kalte den nettopp det, og ikke "Den engelske". Det var ikke for sent snu, og med Wikipedias økende autoritet ville det gode grunnlaget være lagt, dersom artikkelen ble flyttet til ny overskrift. Så til spørsmålene: 1. Jeg skrev om Skøyen i Byminner omtrent i 1972-73-74. Men akkurat nå kan jeg ikke skaffe deg nøyaktig år og hefte, for jeg ligger hjemme med knust hæl etter å ha falt ned fra stigen i biblioteket hvor mine eksemplarer av Byminner befinner seg. Du må nok ringe til Oslo Bymuseum eller ta en tur innom biblioteket der. 2. Byleksikons betegnelser er selvfølgelig en skrivefeil. 3. Nei, det kan ikke være «Skøyenparken», for den var privat i Butenschøn-perioden og er det fremdeles. Jeg mener at også det nåværende Casinetto-området var familiesameie. Røhnes lille parsell må vel heller være et område som ble kjøpt inn og lagt til Frognerparken da mye av Skøyen ble solgt etter at Andresens Bank fikk vanskeligheter? Jeg er vel tilfreds med artikkelen som den nå ser ut, og jeg har ikke stoff for hånden som kan gjøre den bedre. Men hvis du leser Byminner, og kanskje også Skøienboken av August Butenschøn, finner du sikkert supplerende stoff. Roede 14. mai 2007 kl. 09:20 (CEST)

Takk for svar. Jeg har endret litt på omtalen av opprinnelsen (1860-tallet), og skal lese Byminner ved en passende anledning. Et søk på Google tyder på at 'Skøyenparken' er godt innarbeidet om et område ved Skøyenåsen/Godlia, det må vel være området der Nordre Skøyen gård ligger. Så det blir kanskje forvirrende å bruke Skøyenparken, i alle fall uten et eller annet i parentes? Har du et forslag? Helge Høifødt 15. mai 2007 kl. 16:59 (CEST)

Jeg har ikke kommet på noen bedre løsning enn å kalle artikkelen Skøyenparken (Søndre Skøyen), og så ha redirect fra Den engelske park. Det har jeg nå gjort. Helge Høifødt 18. jul 2007 kl. 15:16 (CEST)

[rediger] Samarbeidsartikkel i språkprosjektet

Den nåværende samarbeidsartikkelen i språkprosjektet er Tysk språk, og det er den første samarbeidsartikkelen vi har jobbet med. Målet er at den skal bli anbefalt før vi begynner på en ny samarbeidsartikkel.

Tysk (Deutsch) er et vest-germansk språk. Det inndeles i høytysk og nedertysk. Emnet for denne artikkelen er den moderne standardiserte form for høytysk.

Tysk var tradisjonelt det første fremmedspråket i Norge, og det viktigste akademiske språket. Det er idag det nest mest populære fremmedspråket i Europa, etter engelsk.

Gå til artikkelen!

Jeg gir deg denne meldinga fordi du er med i språkprosjektet. Om du ikke vil ha slike meldinger, bare skriv det under her, så får du ikke flere. Jon Harald Søby 18. feb 2007 kl. 11:08 (CET)

[rediger] Binders

Hørte på Norgesglasset på radioen i dag og gikk med en gang til Binders for å se om dn var lik, men så hørte jeg et navn på slutten.. Mvh Røed (d · en) 22. jun 2007 kl. 14:29 (CEST)

Hyggelig å høre fra deg, og fint om du likte det jeg sa til NRK. Noen av nyhetene er allerede på plass i Wikipedia, både på norsk og engelsk.Roede 22. jun 2007 kl. 15:29 (CEST)

[rediger] sv:Skiftesverk och no:Reisverk - samma sak?

Hej jag har försökt få någon ordning på interwikilänkarna till sv:Skiftesverk (se även diskussionen på tyska Wiki, som är länkad från sv:Diskussion:Skiftesverk, om det skulle intressera), men jag är rädd att jag blandat ihop. Är interwikin till Reisverk korrekt? Har också samlat ihop lite bilder - mest egna på commons:Skiftesverk skulle vara tacksam om du kunde rätta den norska översättningen. Tack för hjälpen. /Taxelson 23. okt 2007 kl. 20:54 (CEST)

God morgon, Taxelson. Jeg har kommentert ditt spørsmål på diskusjonssiden om sv:skiftesverk. Der finner du også henvisning til tysk litteratur som kjenner teknikken og gir den et navn: "Bohlen-Ständerbau". Norsk "reisverk" er ikke identisk med svensk skiftesverk, dansk bulhus etc. Reisverk har alltid stående tømmer eller planker som utfylling. Norsk skiftesverk hadde liten utbredelse, men kjennes under navnet "lavegg" eller "sleppevegg". Roede 24. okt 2007 kl. 10:30 (CEST)

Tack! Jag översatte din text till svenska och infogade den i artikeln.Taxelson 24. okt 2007 kl. 17:38 (CEST)

Jeg har brukt ordet slippverk endel («gamle landbruk» på Norsk folkemuseum mener jeg bruker det), er det en svesisme på sleppevegg, eller er det noe helt annet? Olah 24. okt 2007 kl. 15:54 (CEST)

«Slippverk» har jeg aldri støtt på som betegnelse for denne teknikken, så jeg kan tenke meg at det dreier seg om en sammenblanding av svensk skiftesverk og norsk sleppevegg. Dette siste ordet har forresten dialektformen slepvegg i Gudbrandsdal, hvis vi skal tro Anders Sandvig, som omtaler teknikken i sine bøker om Maihaugen. I moderne norsk ville han ha skrevet «sleppvegg», og den formen kan lettere bli forandret til «slippverk». «Gamle landbruk» fra 1894 er en laftebygning, men de nokså tynne plankeveggene er avstivet med «strekkfisker», stolper parvis anbrakt på hver side av veggen og forbundet med bolter. De kan i forbifarten forveksles med staver som veggplankene er innfelt i. Jeg har forgjeves gjennomsøkt gamle og nye førere til Norsk Folkemuseum for å se om byggemåten noe sted er omtalt som «slippverk». Selv om jeg tviler på at ordet har tradisjon som betegnelse for byggemåten, er det ingen dårlig betegnelse på teknikken, i motsetning til veggen, siden det er analogt med reisverk, bindingsverk og lafteverk mfl.

Professor Erling Gjone ved NTH omtaler byggemåten slik i sitt kompendium fra 1960-årene, «Utdrag av forelesninger i byggekunst V», avsnitt K8, i omtalen av Raulandstua, nå på Norsk Folkemuseum: «Veggen mellom kove og forstue er ikke laftet. Den er utført av liggende planker som på den ene side er tappet inn i et spor i ytterveggen, på den annen side i en not i beitskien mellom dørene. "Sleppevegg" kalles en slik vegg. Sleppeveggen er en eldgammel konstruksjon. Her hos oss finnes den nå bare ved enkelte underordnede bygningsdeler. Men i Danmark og Syd-Sverige har den vært meget vanlig i eldre tid. I de såkalte "bulhusene" ble veggene utført av liggende eikeplanker mellom loddrette stolper. Plankene lå tappet inn i en not i stolpene. "Skiftesverk" er det svenske navnet på denne konstruksjonen.»

Byggemåten omtales også av professor i etnologi Hilmar Stigum i hans kompendium «Byggeskikk», Institutt for folkelivsgransking, Oslo 1972. Stigum bruker overskriften "Bulhus". Han omtaler byggemåten som utbredt i Vest-Agder og Rogaland, vesentlig i fjøs. Slike bygninger kalles i Rogaland "laveggshus". Skjelettet er som i vanlige stavhus. Men veggene er av planker notet inn i stavene. Han nevner at samme teknikk brukes i skilleveggen mellom forstue og kove i laftede stuer, men nevner ikke ordet "sleppevegg" i denne sammenheng.

Det mest utførlige som er skrevet om emnet i Norge, finnes i artikkelen «Laveggshus» av Svein Molaug i Fortidsminneforeningens Årbok 1942, s. 129-142. Her er også den ofte reproduserte perspektivtegningen av et laveggsfjøs, flere fotografier, og gode detaljtegninger av teknikken. Molaug drøfter likheter og mulige sammenhenger med danske "bulhuse" og svensk "skiftesverk", og henviser også til Sandvig og "slepvegger" i Gudbrandsdal - og til Mogens Clemmensen: "Bulhuse", 1928.

Clemmensens bok behandler danske og svenske eksempler utførlig. Han har på s. 109 en interessant opplysning som kaster lys over det norsk ordet "lavegg": «At bygge en saadan væg med "baalar" hed i Skaane at bygge i "ladføre", et gammelt dansk ord, der betød at lægge vandret, føre i lad.» Roede 25. okt 2007 kl. 10:47 (CEST)

Takk for opplysningene. Jeg har bare hørt uttrykket «slippverk», og har trodd det refererte til den industrielle måten «Gamle Landbruk» var bygget på. Slik jeg forsto det minner den litt om nl:Berlinerwand. Jeg visste ikke at det var en gammel byggemetode.Olah 25. okt 2007 kl. 23:44 (CEST)

[rediger] Never

Hei! Ser du har gjort et flott bidrag til never-artikkelen. Har du en anelse om hva dette heter på engelsk? Jeg klarer ikke finne noen interwiki-lenker til artikkelen… MVH Kjidel 11. jan 2008 kl. 09:47 (CET)

[rediger] Språkprosjektets nyhetsbrev

språkprosjektets nyhetsbrev
Første utgave, 18. februar 2008

a jeg starta underprosjektet for språk 26. november 2006 var det totalt fem anbefalte artikler relatert til språk. Siden den tid er det tilkommet fem nye anbefalte språkrelaterte artikler, og tre utmerkede, og det er over 280 artikler om enkeltspråk som er dekket av underprosjektet, samt flere andre.

Den første utmerkede språkartikkelen var Svensk, oversatt fra nettopp svensk av undertegnede (Jon Harald Søby), og kom så sent som i desember 2007. Tett etter, i januar 2008, kom Akkadisk, som var oversatt fra svensk og tysk – med det beste fra begge utgaver, selvsagt – av Haakon K, som er lingvistikkstudent ved Universidad Veracruzana i Xalapa, Mexico. Den siste, Portugisisk, ble skrevet av fjorten år gamle Alexanderkg fra Stavanger. Den artikkelen ble utmerka 17. februar 2008, men ikke før den hadde vunnet ungdomskategorien i Wikipedias store artikkelkonkurranse for 2007. Fra juryens omtale heter det: «Artikkelen er velskrevet og omfattende, og dekker alle vesentlige aspekter ved dette viktige språket, som utbredelse, dialekter, historie, ordforråd, fonologi og grammatikk. Artikkelforfatteren viser ikke bare en imponerende formidlingsevne, men har også strukturert artikkelen godt, integrert tabeller og kart og utstyrt den med en grundig referanse- og pekerliste. Det taler til artikkelens fordel at enkelte viktige aspekter er utdypet i egne artikler, som er skrevet av samme bidragsyter.» Et formidabelt arbeid, med andre ord.

Det langsiktige målet for språkprosjektet er å gjøre hver eneste språkrelaterte artikkel til en utmerka artikkel. Dette er et meget idealistisk mål, i likhet med og i tråd med Wikipedias mål – å gi alle verdens mennesker all verdens informasjon på sitt eget språk. Dette målet er ikke noe vi kan sette en tidsramme for, så det er derfor en del delmål i prosjektet. Det første delmålet var for desember 2006, og gikk ut på å få opp en god infoboks for språk (den vi hadde før var meget dårlig), noe som ble oppnådd. Et annet mål var å rydde opp i artiklene som ble laga av Agtbot, som hadde oppretta mange knøttsmå språkartikler. Alle disse artiklene ble også fiksa, og redda fra substubbdøden – dog mange fortsatt kunne trenge en god del utvidelse.

Det var to hovedmål for 2007: Det ene var å opprette artikler for alle offisielle språk, noe som er nesten fullstendig oppnådd. Det mangler to artikler for språk i selvstendige nasjoner, nemlig nordlig sotho, offisielt i Sør-Afrika, og tok pisin, offisielt på Papua Ny-Guinea. Det andre målet var å ha tjue ekstra anbefalte eller utmerkede språkartikler. Dette målet ble ikke oppnådd, siden det bare tilkom åtte artikler til sammen i løpet av året. Men jeg føler likevel at det har vært relativt suksessfylt.

I februar 2007 ble Tysk den første samarbeidsartikkelen for prosjektet. Målet var at den skulle bli anbefalt, og at vi så skulle velge en ny artikkel som skulle få samme behandling. Artikkelen er blitt endret tildels kraftig siden den ble samarbeidsartikkel; den er meget god på det historiske og samfunnsmessige, men heller svak på det språkvitenskapelige. Om vi skal fortsette å ha en samarbeidsartikkel gjenstår å se.

Det er ikke satt opp noen delmål for 2008 enda. Men et hett tips er at det hittil i år er tilkommet én utmerka artikkel per måned (én i januar, én i februar), i tillegg til en anbefalt artikkel i januar. Et mål kan derfor være å få minst én anbefalt eller utmerka artikkel per måned i hele år – ikke helt uoverkommelig. Andre forslag til delmål kan skrives inn på Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Språk.

Jeg vil til slutt gjerne takke alle prosjektets medlemmer med innsatsen de har lagt inn hittil – det er ingen tvil om at Wikipedias dekning av språk hadde vært mange ganger dårligere uten den innsatsen. Tusen takk!

---

Jon Harald Søby

Se bare nyhetsbrevet · Arkiv · Til underprosjektet

[rediger] Ekebergskrenten

Hei! Må bare si at dine justeringer vedr Ekebergskrenten, er tipp topp. ;-) Fortsett sånn. Beste hilsen --Barbrobrud 16. mar 2008 kl. 12:38 (CET)

Takk for dem orda! Og ros og berømmelse til deg for iherdig innsats med en kjempefin artikkel. Den er kanskje på godt og vondt en anelse mer detaljrik enn det meste som finnes på Wikipedia, men hvorfor skulle vi sette grenser for kunnskap? Roede 18. mar 2008 kl. 14:47 (CET)

[rediger] Binders

Hei, det ser ut som om artikkelen Binders er ferdig og god og lang nok til å kunne vurderes som Anbefalt artikkel. Føler du selv at den er klar, eller har du mer du vil gjøre med den først? Mvh --MHaugen 18. mar 2008 kl. 16:24 (CET)

Jeg er beæret over at en artikkel som jeg har arbeidet med kommer i betraktning som mulig anbefalt artikkel. Jeg skal se litt grundig på den og sammenligne med søsterartikkelen på engelsk, og så skal jeg melde fra når jeg mener at den er «ferdig». Hilsen Roede 19. mar 2008 kl. 11:53 (CET)

Ta en titt på Wikipedia:Kandidatsider/Binders. Det er noen spørsmål og forslag til forbedringer der, som du muligens kan besvare. Mvh --MHaugen 30. mar 2008 kl. 15:12 (CEST)

[rediger] Spesialområde bevaring

Har oppretta en artikkel vedrørende spes omr bevaring. Dette er jo ditt fag. Håper du har mulighet til å kikke på denne. Ærbødigst hilsen --Barbrobrud 23. mar 2008 kl. 19:00 (CET)

Vent og se, be og håp! Roede 24. mar 2008 kl. 08:34 (CET)

Jeg venter og håper, ser og ber. ;-) --Barbrobrud 24. mar 2008 kl. 12:10 (CET)

[rediger] Kategoridiskusjon:Verneområder i Oslo

Håper du har guts til å blande deg i denne debatten. Hilsen masa. ;-) --Barbrobrud 24. mar 2008 kl. 23:57 (CET)

Fint innspill på diskusjonssida. Liker siste forslaget best, og har forøvrig tro på underkategorier. Forholder meg avventende til Nina og Høifødt. Alt godt fra --Barbrobrud 25. mar 2008 kl. 10:06 (CET)