Platetak
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Platetak er en samlebetegnelse for tak tekket med platematerialer av metall, plast eller asbestsement. Plater av bly og kobber har vært brukt til taktekking i Norge siden middelalderen, men er bare kjent fra kirker og andre representative monumentalbygg. Håndsmidde plater til taktekking ble produsert i Sverige fra 1500-tallet. Industrialiseringen førte til produksjon av plater og bånd av maskinvalset stål i Sverige og England fra midten av 1700-tallet. Fra omkring 1800 ble stålplater tilstrekkelig billige til å få noen større utbredelse på alminnelige tak. Best kjent er korrugerte stålplater eller bølgeblikk. Galvanisert bølgeblikk ble importert til Norge fra slutten av 1800-årene og kom tidlig i bruk på uthus og industribygg. Omkring 1950 kom også korrugerte plater av aluminium og legeringer av sink på markedet, senere også korrugerte plater av fiberarmert plast.
Fra omkring 1970 brukes også imitasjoner av taktegl laget av plastbelagt stål.
[rediger] Eldre metalltekking
Plane plater i hamret kobber med tykkelser fra 0,5 til 1,0 mm ble tidlig brukt til taktekking, beslag og takrenner, men var så kostbare at de ikke var aktuelle på vanlige hustak. Platene ble lagt på undertak av tre, med falsede skjøter. Kobber er meget varig og egner seg derfor godt på tak, hvor det med tiden ved korrosjon i fuktig klima får et grønt belegg av irr eller kobberkarbonat (CuCO3). Det er i moderne tid blitt mer aktuelt til taktekking etter at industrielle valseverk kan levere billigere plater i større formater.
Plane plater av bly til taktekking ble støpt i form og var gjerne tykkere enn kobberplater. Blyplater var også for dyre til tekking på vanlige hus, men fikk stor utbredelse på kirker og borger i middelalderen, og de forekom også på noen norske kirker. Materialet er motstandsdyktig mot nedbryting, og det er så mykt og lett formbart at det egner seg særlig godt til beslag på utsatte bygningsdeler som takoppbygg og kilrenner. Det blir fremdeles brukt til kompliserte takarbeider, f.eks. til krager rundt piper og rørgjennomføringer.
Håndsmidde stålplater ble brukt på svenske tak allerede på 1500-tallet, men bare på kirker, slott og herregårder. På 1600-tallet begynte svenske jernverk å fremstille jernblikk med «plåthammare» drevet med vannkraft. Forsøk med valsing av plater ble gjort i 1670-årene, men valseverk kom ikke i praktisk bruk før hundre år senere. Omkring 1800 var produksjon av jernplater blitt en betydelig industri, og i 1865 hadde landet 11 «tunnplåtsverk».
Stålplater ble på 1800-tallet et utbredt materiale til taktekking i Sverige. Det ble lenge brukt som «svartplåt» uten å bli fortinnet eller forzinket. Fortinnet «vitbleck» ble importert fra tidlig 1800-tall, omkring 1850 fortrengt av varmforzinking og etter 1925 av elektrogalvanisering. Svensk standardformat for «svartplåt» var 45 x 59 cm (1 1/2 x 2 fot), og tykkelsen var ca. 1 mm. Kantene ble falset sammen med «hakfals» horisontalt og med «ståndfals» i takets fallretning. Takene ble malt med tjæremaling, senere med linoljemaling tilsatt kjønrøk for å få svart farge, eller med harpiks og grafitt.
Platetekking med plane stålplater har ikke vært like vanlig i Norge. Slottet i Christiania fikk ett av de tidligste dokumenterte platetakene da det opprinnelige bratte og tegltekte taket ble omgjort til et nesten flatt tak etter 1845. Slottet var i utgangspunktet planlagt med platetak, men budsjettnedskjæring fremtvang billigere tegltekking og derfor brattere tak i det realiserte prosjektet fra 1833. Platetak fikk en viss utbredelse på forretningsbebyggelsen i Kristiania i slutten av 1800-årene.
[rediger] Bølgeblikk
Bølgeblikk er stålblikk valset ut med langsgående bølger og varmgalvanisert (forsinket]. Bølgeformen øker bøyemotstanden vesentlig og gjør platene egnet til taktekking og veggkledning på lette skjelettkonstruksjoner. Platene har liten vekt og er lett transportable, og de ble snart meget populære på uthus og lagerskur, ikke minst for landbruket, industrien og for militære formål.
Bølgelengden har variert, men er vanligvis rundt 3" eller 7,5 cm. Bølgene må ha helt ensartet form i hele lengden for at platene skal kunne stables og skjøtes problemfritt. Skruer eller spiker for feste til bærekonstruksjonen plasseres alltid på en bølgetopp for å hindre vanninnsig, og hullene vanntettes som regel ytterligere med egne pakninger. Platetykkelsen er vanligvis 0,5 til 0,6 mm.
Bølgeblikk ble oppfunnet i 1840-årene. Det ble tidlig utbredt på de britiske øyer og i USA, Canada, Australia og britiske kolonier. På Island ble bølgeblikk malt i gilde farger mye brukt til taktekking på 1900-tallet. Til Norge kom import av bølgeblikk i gang på slutten av 1800-tallet.
[rediger] Litteratur
- Granum, Hans, Eldre byggevarer i Norge, Byggforvaltning 770.006, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo 1989
- Järnplåt - Anvisningar för underhåll och reparation, Riksantikvarieämbetet, Stockholm 1980
