RNA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

RNA, en forkortelse for «Ribo Nucleic Acid» (eller ribonukleinsyre på norsk). RNA er molekyler satt sammen av de fire ribonukleinsyrene adenosin (A), cytosin (C), guanin (G) og uracil (U). RNAet er en kopi av DNAet som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNAets oppskrift.

[rediger] Typer RNA

I cellene er det mange ulike typer RNA og de fyller mange forskjellige oppgaver. De tre hovedtypene er:

• mRNA – budbringer-RNA (eng. messenger RNA)
• rRNA – ribosomal-RNA
• tRNA – transport-RNA (eng. transfer RNA)

Disse tre klassene RNA er alle involvert i dekoding av genene. Når et gen uttrykkes lager enzymet RNA polymerase en kopi av informasjonen i genet i form av mRNA. Dette mRNA fraktes ut av cellekjernen til cytoplasma hvor ribosomene binder til mRNA og setter sammen aminosyrer til proteiner etter oppskriften som ligger i mRNA. Tre og tre baser (tripletter) i mRNA koder for aminosyrene. En slik triplett kalles et kodon. Dersom basene er det genetiske språkets "bokstaver", er kodonene "ordene".

Det finnes også følgede typer RNA:

• hnRNA –
• mikro-RNA –
• pre-RNA –
• siRNA –

[rediger] Måling av mengde RNA

Fra en biologisk prøve kan mengde RNA fra étt gen om gangen måles ved f.eks.

• Northern blotting
• RT-PCR (revers transkriptase polymerasekjedereaksjon)

Tilsvarende kan mengde RNA fra alle eller mange gener i genomet måles ved

• DNA mikromatriseteknologi
• SAGE (serial analysis of gene expression]]