Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Begrepet «Ra» har andre betydninger.
Ra var egypternes solgud. Særlig betydning hadde han under Det gamle riket. Foruten templer for konger, er det bare denne guden som vi kjenner til at det ble bygd store templer for i denne perioden. Ra forble en meget viktig gud, da han var essensiell for egypternes håp om å bli gjenfødt daglig fra sin tilværelse i underverdenen. Under tiden ble han imidlertid sammenlignet med andre guder som også kunne knyttes til solen, for eksempel Amon og Horakhte.
I enkelte myter fortelles det om hvordan han var den første gud og at guden Shu og gudinnen Tefnut ble til av hans sæd, eller i en annen variant av mytene, av hans spytt. Det fortelles også om hvordan han hver dag dro over himmelen, mens han om natten kjempet mot en slange (Apofis).
Ra var den store solguden av Heliopolis, solens by. Ordet ra betydde trolig «skaper». Ra hadde mange former og mange navn. Den viktigste av disse var kanskje Ra-Harrakte, som ble fremstilt i egyptisk kunst som en gud med falkehode, solskive og en kobra. Harrakte var spesielt en manifestasjon av Horus. Det var i hans forkledning at solguden ble tilbedt i Heliopolis.
Heliopolis var Rakultens hovedsenter. Der utropte prestene hans at det var her han først hadde blitt manifestert. Besøkende ble vist det nøyaktige stedet hvor han hadde entret eksistensen, og at det var der den primale åsen hadde stått, etter å ha oppstått fra Nuns kaos.
Ifølge lokale myter het Ra opprinnelig Atum. Først lå han stille inni Nun, innpakket i en lotusknopp. Med øynene og munnen lukket holdt han hans skarpe flamme av sollys trygg fra kaosets knusende kraft. Men til slutt ble han lei av ikke å gjøre noe, og klatret opp fra mørket og viste seg frem i all sin flammende glans. Han var ikke lenger Atum, han var Ra. Så formet han de første gudene. Shu og hans søster Tefnut, de ga liv til tvillingene Geb og Nut, som igjen fikk Osiris, Isis, Set og Nephtys. Ra og de åtte gudene utgjorde Enneaden, og ble tilbedt sammen i Heliopolis. Selv om Ra var far til Shu og Tefnut, hadde han selv ingen partner før han seinere ble gitt en hustru, Rat. Etterpå kom de andre gudene til verden, og seinere menneskeheten, alle født av Ras søte tårer.
Universet Ra hadde skapt for sine barn å leve i var annerledes fra den nåværende verden. Det var kjent som «Den første tid», og var en tidsalder da guder og mennesker vandret side ved side på jorden. Ra selv, var den første kongen på jorden, og han hersket fra Heliopolis med Ma’at, hans datter, sannhetens - og rettferdighetens personifikasjon, ved hans side. Det ble sagt at hver dag reiste Ra seg etter frokosten, og bordet sin hellige båt.
Etter en tid ble Ra bekymret for sitt liv på jorden, og ville helst overlate ansvaret til noen andre, så Nut tok form av en ku, løftet ryggen, og samtidig Ra opp i himmelen. Når solguden gikk av tok Toth, måneguden, hans plass og hersket over joden. Fra da av kunne Ra sees reisende over himmelen i sin båt, hver dag.
