Puddefjorden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Puddefjorden er en 3 500 meter lang avstikker av Byfjorden i Bergen. Puddefjorden starter ved Nordnespynten og går i dag inn til Store Lungegårdsvann, men slik har det ikke alltid vært.
Innhold |
[rediger] Beliggenhet
Den opprinnelige Puddefjorden var både lenger og bredere enn i dag, men etter omfattende industrialisering av områdene på slutten av 1800-tallet, ble Puddefjordens utseende kraftig forandret. Puddefjorden ligger ved noen av Bergenområdets viktigste industribydeler, og har spilt en enormt viktig rolle for byens utviklig og industrialisering. Noen av de mest kjente områdene er Møhlenpris, Årstad, Damsgård, Laksevåg, Solheimsviken og Nøstet.
Før denne utbyggingen gikk Puddefjorden rundt byen, og endte opp kun et stenkast fra Vågen. Etter den endelige gjenfyllingen av sundet mellom Lille Lungegårdsvann og Store Lungegårdsvann i 1926, stopper nå Puddefjorden ved Store Lungegårdsvann.
[rediger] Historie
Til tross for at Puddefjorden ligger i Bergen, har ikke fjorden vært en del av byens eldre historie i noen særlig grad. Fjorden er utsatt for sterke strømmer, de innerste delene ble for lett islagt vinterstid og på toppen av det hele har Puddefjorden en god del skjær og holmer som har gjort båtferd unødvendig farefult og gjorde Vågen til et soleklart bedre innseilingsled. Navnet Puddefjorden kommer muligens fra nettopp disse skjærene - fjorden er først omtalt så sent som 1560, og ble da skrevet som Pudefjorden, som muligens stammer fra Bodafjord og norrønt bodi, som betyr skjær.
Isen, skjærene og og den sterke strømmen gjorde at eksempelvis kongene på Alrekstad (idag kjent som Årstad) ikke benyttet Puddefjorden. Isen stoppet også et invasjonsforsøk fra Christoffer Trondsen i 1536, da Puddefjorden opprinnelig gikk helt inn til det som i dag er kjent som Lille Lungegårdsvann.
Puddefjorden ble altså fra gammelt av ikke regnet som en del av Bergen, men regnet som et av de omliggende områdene, og slikt var det til rundt midten av 1800-tallet. Puddefjordens nord-østlige side tilhørte derimot byen, og her dukket det opp spredd bebyggelse på slutten av 1600-tallet, som senere ble kjente bydeler som Nøstet og Møhlenpris. Men glansperioden til Puddefjorden og de omliggende områdene kom først med industrialiseringen.
[rediger] Utbyggingen av områdene rundt Puddefjorden
Det var først så sent som i siste fjerdedel av 1800-tallet at områdene rundt Puddefjorden ble skikkelig utbygd, og det dukket da opp flere kjente bryggenavn, hvor industri og sjøtransport blomstret. Noen av disse bryggene var:
- Sukkerhusbryggen - Ukjent byggeår, men overtatt av Bergen havnevesen i 1864. Et tilfredsstillende kaianlegg kom i 1890
- Søndre Nøstekai - 1880-årene
- Møhlenpriskaien - 1898 - 1903
- Dokkeskjærskaien - 1939
- Jekteviken - Flere utbygginger og utvidelser igjennom hele 1970-tallet og frem til i dag.
Med utbyggingen av disse bryggene og tilretteleggingen for større skipstrafikk, ble Puddefjordens geografi vesentlig endret. Strender ble til brygger, og før dette hadde allerede tungindustri som Bergens mekaniske verksted etablert seg i Solheimsviken rundt 1850, og Nygårdsbroen ble åpnet i 1851, og fikk knyttet sammen Bergen og Årstad. Nygårdsbroen ses i dag som skillet mellom Store Lungegårdsvann og resten av Puddefjorden.
Rundt 1860 starter gjenfylingen av indrevågen, altså området rundt Lille Lungegårdsvann, og i 1895 er arbeidet med Vestre Strømskai fullført, og et omfattende arbeid med å grave ut deler av Puddefjorden gjennomføres da man ønsker en båthavn tett knyttet opp til Bergensbanen. Resultatet er at Lille Lungegårdsvann nå er nesten helt adskilt fra Puddefjorden, og den endelige adsikkelsen kommer i 1926.
I 1956 kom Puddefjordsbroen som knyttet sammen Bergen sentrum med Gyldenpris. I 1978 stod den nye Nygårdsbroen ferdig.
Men Puddefjorden var brukt til mer enn industriformål - Marinen hadde base ved Nygårdsbroen fra 1818 frem til 1963, Bergen Museum hadde rundt århundreskiftet et bygg i området og det gikk også ferjer over Puddefjorden til Laksevåg frem til 1960, og ved de vindstille områdene i Store Lungegårdsvann ble det etterhvert bygget en marina, men det er den tunge industrien, med vekt på verft og mekanisk industri, som langt inn i vår tid ble dominerende for området, som har medført alvorlige miljøskader på Puddefjorden og områdene rundt.
[rediger] Miljø
Langvarig industridrift har hatt en miljømessig innvirkning på Puddefjorden, og sedimentet er sterkt forurenset med både PCB og kvikksølv, og Puddefjorden er nå inndelt i fem delområder, og oppryddingsarbeidet anslås til å koste et titalls millioner kroner. Det har heller aldri foregått noen særlig dokumentasjon over hvilke giftstoffer som har blitt sluppet ut i Puddefjorden, samtidig som at både mindre industri og ikke minst privatbefolkningen i Årstad-området har brukt Store Lungegårdsvann som søppeldynge. I årevis har området også fungert som dumpingstasjon for PCB-vinduer, som nå ligger i sedimentene.
[rediger] Fremtiden
De gamle industrianleggene rundt Puddefjorden er nå gjenstand for flere store planer. Solheimsviken har nå gått fra tungindustri til kontorpark, og mange ønsker å gjøre det gamle industriområdet langs sørsiden og rundt Store Lungegårdsvann om til Bergens nye boligutbyggingsområde, med gangbro over Puddefjorden til Møhlenpris og universitetsområdet på Nygårdshøyden.
Ved at både Hurtigrute-terminalen og containerområdet nå blir flyttet lenger ut mot Byfjorden, er det lite igjen av de store skipene.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Litteratur
- Hartvedt, Gunnar Hagen, Bergen Byleksikon, Bergen 1994 ISBN 82-573-0485-9
- Bergens Tidende
- Statens Forurensningstilsyn
