Christoffer Trondsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Christoffer Trondsen også kalt Rustung (født ca. 1500 i Seim, Kvinnherad, død 1565 i Danmark) var admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver.

Han brukte visstnok ikke selv navnet "Rustung". Navnet er betegnet med bokstavene K T i seglet hans. I seglet er det et våpenskjold som det er usikkert om han selv hadde lagd, eller om det er fra forfedrene. Våpenet er gjengitt i Nicolas Berghs våpenbok.

[rediger] Slekt

Det er knyttet usikkerhet til hvem som var Christoffer Trondsens foreldre, disses forfedre og slekter. Det synes som han kom fra velstående folk og det er mulig at han var nevø av erkebiskop Olav Engelbrektsson, den siste katolske erkebiskop i Norge.

Gjennom sine døtre har Christoffer Trondsen mange etterkommere også i vår tid. Den ene datteren Anna (kalt "Anna Tronds" og "Skottefruen"), var forlovet med den skotske James Hepburn jarl av Bothwell som forlot henne under en reise i Flandern. Jarlen ble senere gift med dronning Maria Stuart, han søkte nødhavn med skip i Norge, der ble han arrestert, så sendt til Danmark og døde i dansk fengsel. Anna fikk skipet og dets verdier som en skadeserstatning for at han hadde sviktet henne, og hun levde deretter med god økonomi i Bergen.

Christoffer Trondsen hadde også sønnen Enno (kalt "Brandrøk") som en tid ernærte seg som landeveisrøver i Nord-Tyskland og endte med å bli henrettet.

[rediger] Virksomhet

Christoffer Trondsen var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Christoffer drepte Vincens i en «duell» i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Christoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen.

De neste årene opererte Christoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, bl.a. Utstein kloster og bispegården i Stavanger, beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.

I 1542/3 ble Christoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var eneste nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen.