Psykose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Psykose (fra gresk psykhe, «sinn» og -osis, «abnorm tilstand») er en samlebetegnelse for flere typer alvorlige psykiske lidelser (sinnssykdom) der den rammede har vrangforestillinger (realitetsbrist), får store personlighetsforandringer og helt eller delvis mangler vurderingsevne og innsikt i egen sykdom og tilstand. Andre symptomer kan være hallusinasjoner, følelses- og humørsvingninger og forstyrrelser i språk, tanker og kommunikasjonsevne. Eksempler på psykoser er schizofreni og bipolar lidelse. Adjektivet psykotisk brukes om det som angår psykoser og om pasienter som lider av psykoser.

Begrepet psykose kan også brukes om urolige og opprørte sinnstilstander på grunn av sterk suggesjonspåvirkning, for eksempel masse- og krigspsykoser.

[rediger] Hva er en psykose?

I møte med en person med psykose vil man ofte oppleve at de beskriver og opplever en helt annen virkelighet enn den man selv kan bekrefte. De kan beskrive å høre stemmer som ikke andre hører, og de kan ha andre sanseopplevelser som ikke virker å ha sammenheng med det andre opplever som virkelig. Noen kan også ha en opplevelse av å være forfulgt, eller kan beskrive ting som fremstår som fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen kan en psyksoe også arte seg som en opplevelse av å "miste seg selv". Ofte er personer med slike opplevelser preget av sterk uro og angst fordi opplevelsene de har i seg selv er skremmende, og fordi de blandes med inntrykk fra omgivelsene. I en psykose vil personen ofte ha lite eller ingen forståelse for at opplevelsene ikke kan verifiseres av andre. Hvis psykosen vedvarer kan også mange utvikle depresjon, og mange får store vansker med sosial interaksjon og hverdagslige aktiviteter.

[rediger] Ulike psykoser

Psykoser kan arte seg svært ulikt fra person til person. Når psykosen starter, og hvordan den oppleves er avhengig av flere faktorer. Både ytre påvirkning, hvilke tanker og følelser personen har, og hvilken sårbarhet man har bl.a genetisk påvirker hvordan den oppleves.

De fleste psykosene inntrer raskt, og er kortvarige. De er ofte utløst av en svært sterk opplevelse, eller i forbindelse med inntak av rusmidler og andre stoffer som gir giftlignende virkning på sentralnervesystemet. Også ved organiske tilstander i hjernen, og ved enkelte fysiske sykdommer kan psykose utløses. Alle kan således oppleve å få en psykose, eller psykoseliknende opplevelser, dersom man utsettes for forhold som legger grunnlag for det. Ikke uvanlig er febervillelse med hallusinasjoner. Disse forsvinner normalt når feberen går ned.

Hvis en psykose vedvarer over tid vil man ofte se dette som et tegn på at personen har en mer alvorlig tilstand. Noen ganger vil man hos disse personene kunne se at de har hatt en del generelle og uklare tegn på at noe plager dem en stund før de opplevde å bli psykotiske. Dette kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over lengre tid vært opptatt av identitetsproblematikk, og hvem de er. Ofte kan man også ha sett et markert fall i funksjon i forhold til det å holde orden på hverdagen eller i det å kunne gjøre flere ting samtidig. Det er likevel mange av de som også får en lengre periode med psykotiske opplevelser som ikke har hatt slike forhåndstegn. Det er heller ikke noen av disse tegnene som kan sies å forutsi en langvarig psykoselidelse. Andre tegn på psykose kan være kraftige humørsvigninger.

[rediger] Schizofreni

Schizofreni er en av de mest omtalte av de mer langvarige lidelsene der psykoser ofte er del av bildet. Diagnosen kan man få dersom man har svært alvorlige psykotiske symptomer som varer en måned eller mer. Det skal likevel mer til enn disse psykotiske symptomene for å få diagnosen.

[rediger] Hva kan man se etter?

Mange med en psykose kan gå lenge før de får hjelp. Dette skyldes ofte at de som har en psykose opplever frykt, skam eller ubehag, og dermed ønsker å skjule sine plager. For mange er det også uforståelig at de trenger noe hjelp, fordi den virkeligheten de opplever fremstår logisk for dem og således ikke i behov av intervensjon fra hjelpeapparatet. Ofte trenger personene hjelp til å oppsøke hjelpeapparatet.

At noen forandrer oppførsel og reaksjoner uten at det er en spesiell årsak, kan gi grunn til bekymring.

Eksempler på dette er:

• at noen isolerer seg, trekker seg tilbake fra venner og familie
• sover dårlig og spiser lite
• har konsentrasjonsproblemer
• sover om dagen og er våken om natten
• er redd for å gå ut, særlig i dagslys
• forsømmer personlig hygiene, skolearbeid eller andre plikter
• blir ekstremt opptatt om temaer som død, politikk eller religion
• snakker og skriver om ting som ikke gir noen mening
• store humørsvingninger eller mister variasjonen i humøret
• har upassende følelsesmessige reaksjoner, som å le av triste nyheter
• blir ekstremt engstlig, får panikk, blir deprimert eller opptatt av selvmordstanker
• at en tror andre spionerer på en, lager komplotter eller forfølger en
• at en hører stemmer ingen andre kan høre
• tror en blir påvirket, skadet eller styrt av radio, TV, romvesner, djevelen eller stråler
• tror en har spesielle evner eller at en er en religiøs leder, politiker eller vitenskapsmann

[rediger] Se også

• Eksogen psykose, psykose som skyldtes eksogene, det vil si ytre, årsaker
• Korsakovs psykose, det samme som Korsakovs syndrom, en psykose som oppstår ved alkoholskader på hjernen og nervesystemet
• Paranoid psykose. fellesbetegnelse for alvorlige vrangforestillingslidelser
• Puerperal psykose eller postpartum psykose, psykose like etter en fødsel (puerperiet)
• Reaktiv psykose, psykose som blir utløst som en reaksjon på krisepregede hendelser
• Sirkulær psykose, bipolar psykose med skiftende oppstemte og nedstemte perioder
• Sykloid psykose, psykose med perioder av realitetsbrist
• Indusert sinnslidelse, det samme som dobbeltgalskap
• Nevrose

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.