Marcus Antonius
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Marcus Antonius» har flere betydninger.
Marcus Antonius (Latin M·ANTONIVS·M·F·M·N[1](født 83 f.Kr.[2] , død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general. Han var en viktig støtte for Julius Cæsar som militær kommandør, medkonsul og administrator. Etter mordet på Cæsar allierte Antonius seg med Cæsars grandnevø Augustus og Lepidus. Det annet romerske triumvirat opphørte i 33 f.Kr., og etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. begikk Antonius selvmord sammen med den egyptiske dronning Kleopatra.
Innhold |
[rediger] Tidlig liv
Antonius ble født i Roma rundt år 83. Hans navnebror og far, Marcus Antonius Creticus, var sønnen til den store retorikeren Marcus Antonius Orator. På sin mors side var han en fjern slektning av Cæsar. Hans far døde tidlig og lot Marcus, med sine brødre; Lucius og Gaius, ta vare på moren, Julia Antonia. Julia Antonia giftet seg senere med Publius Cornelius Lentulus Sura, en politiker involvert i, og drept, Catilina-sammensvergelsen i 63 f.Kr..
Antonius' senere liv bar preg av tradisjonelt familieliv. Ifølge historiker som Plutark, brukte han tenårene til å vandre rundt i Roma med brødrene sine.
Etter denne perioden av hensynsløshet, fløy Antonius til Hellas for å flykte fra sine kravmakere og studere retorikk.
[rediger] Hans forhold til Cæsar
[rediger] Antonius og Kleopatria
I 42 f.Kr. innkalte Marcus Antonius, et av medlemmene i det annet triumvirat som hersket Roma i maktvakuumet etter Cæsars død, Kleopatra til å møte ham i Tarsus i Kilikia for å svare på spørsmål om hennes lojalitet. Kleopatra ankom storslagent og sjarmerte Antonius i den grad at han valgte å tilbringe vinteren 42–41 f.Kr. med henne i Alexandria. I løpet av vinteren ble hun gravid med tvillinger som fikk navnene Kleopatra Selene og Aleksander Helios.
Fire år senere, i 37 f.Kr., besøkte Antonius Alexandria igjen mens han var på vei til krig mot partherne. Han fornyet sitt forhold med Kleopatra, og fra dette punktet av, ble Alexandria hans hjem. Han kan ha giftet seg med Kleopatra etter egyptisk skikk (et brev sitert i Suetonius antyder dette), selv om han for tiden var gift med Octavia, søster av hans allierte Octavian. Han og Kleopatra hadde enda et barn, Ptolemaios Filadelfos. Sent i 34 f.Kr., etter Antonius sin erobring av Armenia, ble Kleopatra og Cæsarion kronet til medherskere av Egypt og Kypros, Aleksander Helios ble kronet til hersker av Armenia, Media og Parthia, Kleopatra Selene ble kronet til hersker av Kyrenaika og Libya og Ptolemaios Filadelfos ble kronet til hersker over Fønikia, Syria og Kilikia. Kleopatra tok også tittelen «Dronning av konger».
Der er et antall av uverifiserte, men kjente fortellinger om Kleopatra, der en av de mest kjente, er at hun under en av sine overdådige middager med Antonius, veddet lekent med ham om at hun kunne bruke ti millioner sestertier på en middag.
Han aksepterte veddemålet. Neste natt fikk hun servert et konvensjonelt, lite spektakulært måltid. Han gjorde narr av dette, da hun bestilte den andre retten som bare var en kopp med sterk eddik. Hun tok av en av sine uvurderlige perle-øreringer, slapp den i eddiken, lot den løse seg opp og drakk blandingen.
Oppførselen til Antonius ble regnet som skandaløs av romerne, og Octavian overtalte senatet til å føre krig mot Egypt. I 31 f.Kr. møtte styrkene til Antonius Octavian til sjøs utenfor kysten av Actium. Kleopatra var tilstede med en egen flåte, men da hun så at de dårlig utrustede og bemannede skipene til Antonius var i ferd med å tape for romernes overlegne fartøyer, flyktet hun. Antonius forlot slaget for å følge henne.
[rediger] Det annet triumvirat
Utdypende artikkel Det annet triumvirat
[rediger] Hans død
[rediger] Antonius' ekteskap
[rediger] Kjente sitater
Lysten til sex er en del av menneskets natur, både for mann og for kvinne. [trenger referanse]
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Marcus Antonius – bilder, video eller lyd |
