Ludvig Mathias Lindeman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812, død 23. mai 1887) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler, født i Trondheim. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk.

Hans far var Ole Andreas Lindeman, organist i Vår Frue kirke i Trondheim gjennom en mannsalder. L.M. Lindeman hadde studert både teologi og musikk og var organist i Vor Frelsers Kirke (nå Oslo Domkirke) i Oslo i 47 år. Han samlet nesten 2 000 norske folkemelodier. Sammen med sønnen Peter grunnla han Musikkonservatoriet i Kristiania som senere ble Norges musikkhøgskole.

I årene 1853–67 ga han ut Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte i tre bind. Disse heftene inneholder forskjellige slags folkemelodier, for sang, hardingfele, bukkehorn, langeleik og flere. Disse melodiene var alle arangert for piano slik at stykkene mistet mange av de folkemusikktypiske detaljene, noe som førte til kritikk fra flere kanter, bl.a. fra Edvard Grieg, selv om Grieg benyttet materialene i heftene for sine egne komposisjoner. I originalopptegnelsene har Lindeman imidlertid registrert både uvanlige intervaller og rytmiske detaljer. I 1907 ble et siste hefte i samlingen utgitt av sønnen Peter.

Ludvig Mathias Lindeman døde i Kristiania, 75 år gammel. Han ble gravlagt ved Vor Frelsers Kirke i Oslo. I 1912 ble det reist en byste av Lindeman ved kirken. Den store konsertsal i Norges Musikkhøgskole er gitt navnet «Lindemansalen»

Han er representert i Norsk Salmebok med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som f.eks. "Krist stod opp av døde", "Påskemorgen slokker sorgen", "Apostlene satt i Jerusalem", "Et barn er født i Betlehem" og "No livnar det i lundar".

En konsertsal ved Norges musikkhøyskole har fått navnet «Lindemannsalen»