Lockheed U-2
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Lockheed U-2 | |
|---|---|
 |
|
| Type | Rekognoseringsfly |
| Produsent | Lockheed |
| Designet av | Clarence L. Johnson |
| Jomfrutur | 4. august 1955 |
| Introdusert | 1956 |
| Hovedbrukere | NASA CIA United States Air Force |
Lockheed U-2 er et amerikansk rekognoseringsfly som ble utviklet med utgangspunkt i jagerflyet F-104. Rekognoseringsflyet fløy svært høyt, og på den tid da det ble satt i drift mente man at det ikke fantes luftforsvarssystemer som kunne nå det. Flyet ble i 1964 involvert i en internasjonal episode over sovjetisk luftrom da det ble skutt ned på vei fra Pakistan til Norge.
U-2 fløy første gang over sovjetisk luftrom 4. juli 1956. Man antok at om man fløy høyere enn 50 000 fot kunne ikke sovjetiske jagerfly nå opp til flyet og skyte det ned. I begynnelsen var dette en riktig antakelse, men 1. mai 1960 startet piloten Gary Powers fra den amerikanske flybasen i Peshawar, Pakistan, for å fly over sovjetisk luftrom til Bodø hovedflystasjon.
Denne gangen ble flyet for første gang angrepet av sovjetiske luftvernmissiler, som lyktes i å få flyet ned i nærheten av byen Sverdlovsk. En salve på hele 14 missiler ble avfyrt, en av dem traff og skjøt ned et sovjetisk jagerfly, men ingen av dem traff selve U-2 flyet. Trykkbølgen fra eksplosjonene når missilene eksploderte lyktes imidlertid med å gi flyet svært alvorlige skader, og flyet begynte umiddelbart å gå i oppløsning.
Den amerikanske regjeringen forsøkte i begynnelsen å bortforklare dette med at det var et værobservasjonsfly som hadde fløyet feil. Flygeren Gary Powers valgte imidlertid å fortelle sannheten om oppdraget, noe som førte til at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble betydelig forverret.
[rediger] Spesifikasjoner
| Dimensjoner | U-2R |
|---|---|
| Vingespenn | 31,39 m |
| Lengde | 19,13 m |
| Høyde | 4,88 m |
| Vingeareale | 92,90 m² |
| Nettovekt | 7 031 kg |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 692 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 18 733 kg |
| Rekkevidde | 10 060 km |
| Annet | |
| Motor | 1× Pratt & Whitney J75-P-13B turbojetmotor ( 75,62 kN ) |
