Litauens historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

[rediger] Eldre historie

Etter den siste istiden for omlag 10000 år siden, vandret de første menneskene til det området som i dag kalles Litauen. I følge historikeren Marija Gimbutas, kom de første menneskene fra to kanter, fra Jylland og fra dagens Polen. De var vandrende jegere og hadde ingen faste bosettinger. 8000 år f.kr forandret klimaet seg, det ble varmere og skogene begynte å vokse. Folket begynte å samle bær og sopper i skogen og fanget fisk i elver og sjøer. Gradvis avtok vandingene, og folk fikk mer permanente bosettinger. 6000-5000 år f.kr fantes bedre boliger og de bosatte startet med husdyrhold. Jordbrukskulturen kom sent, rundt år 3000 f. kr, siden det ikke fantes nødvendige verktøy for å drive jorda. Samtidig vokste det ulike typer håndverk og handel. Det indoeuropeiske folk kom rundt år 2500 f.kr og den baltiske identitet ble dannet rundt år 2000 f. kr.

De første litauerne var en gren innen en gammel folkegruppe kalt baltere, hvor stammene også inkluderte både det opprinnelige prøyssiske folket og latvierne. Litauerne har bygget en nasjon som har eksistert i det meste av de siste ti århundrene. Den første kjente referansen til Litauen som en nasjon finner man i Quedlinburg datert 14. februar år 1009.

I dag er det to gjenstående baltiske nasjoner, Litauen og Latvia. Tidligere fantes det flere nasjoner eller folk, noen har blitt slått sammen med dagens nasjoner, mens andre har fullstendig forsvunnet (som for eksempel gammelprøysserne).

I det 11. århundre var Litauen et av flere land som betale sine skatter til Kievriket. Men i det 12. århundre plyndret litauerne selv sine naboland. Litauens militære aktiviteter og plyndring utløste en kamp om makten i Litauen, noe som startet formingen av en tidlig stat, og var en forløper for dannelsen av Storhertugdømmet Litauen

[rediger] Storhertugdømmet Litauen

[rediger] Det hedenske Litauen

Tidlig i det 13. århundre hersket to tyske religiøse ordner, Den tyske Orden og Sverdbroderordenen, i områdene som i dag er kjent som Estland og Latvia, i tillegg til to områder i Litauen. En rekke baltiske stammer forente seg med hverandre under landets første storhertug Mindaugas og motkjempet Sverdbroderordenen ved solslaget ved Šiauliai i 1236. I 1238 kunne Mindaugas bestige landets trone. Mindaugas lot seg senere kristne og ble den 6. juli 1253 kronet som konge av Litauen og Litauen ble proklamert som Kongedømmet Litauen. Mindaugas regnes som Litauens første og enste kronede konge. Men Mindaugas ble senere drept av sin nevø Treniota, noe som førte landet tilbake til hedensk styre.

I 1316 begynte Gediminas, ved hjelp av tyske kolonister gjennomrettingen av landet. Brødrene Vytenis og Gediminas forente en rekke grupper inn i Litauen. Etter å ha motkjempet mongolerlene, som på den tiden kontrollerte Russland, utvidet Gediminas Litauen mot øst. Gjennom allianser og eurobringer oppnådde litauerne kontroll over betydelige områder i Rutenia. Litauen inkluderte mesteparten av dagens Hviterussland og Ukraina og dannet en massiv litauisk stat som strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet.

Etter at Gediminas ble ihjelslått, undertrykte hans sønn Algirdas klosterordene, mens hans sønn igjen, Jogaila, på nytt åpnet for Den tyske Orden og inngikk en hemmelig pakt med dem. Hans onkel Kęstutis tok han som fange og utløste en borgerkrig. Kęstutis ble fanget, putet i fengsel og deretter drept, mens Kęstutis sønn Vytautas unnslapp.

[rediger] Det kristne Litauen

Hedvig av Polen (polsk Jadwiga) ble oppfordret til å gifte seg med den litauiske storhertugen Jogaila. De to giftet seg etter at Hedvig lot seg døpe og Jogalia og litauerne så på dette giftemålet som en allianse mellom Litauen og Polen, som ga dem en sterk alliert mot den konstante truselen fra Tyskland i vest, spesielt fra Den tyske Orden i Prøyssen og fra Storfyrstedømmet Moskva i øst.

Den 2. februar 1386, valgte det polske parlamentet, Sejm, Vladislav II Jagello til konge av Polen. Selv om Litauen og Polen nå hadde samme konge, forble Litauen et eget land og var fortsatt styrt av sin storhertug (storhertugen i Litauen var ofte også konge i Polen). Generelt forsøkte Litauen å forbli en selvstendig fra Polen, men den aristokratiske klassen lot seg påvirke av polsk kultur og språk og landene fikk etter hvert tettere bånd. Grunnen til disse nye båndene er nødvendigvis ikke klar. Posisjonen til den katolske kirke, en rekke adelsmenn og deres handlinger, ønsket om en sterkere sosial klasse, og sammenblandingen av etniske litauere og rutehanske aristokrater er nevnt som noen faktorer for denne påvirkningen.

Denne Litauen- og historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.