Korporal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korporal (gjennom fransk, fra italiensk «fører», av capo «hode») er en militær grad for menige (vervede eller vernepliktige) soldater eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt dekurion.
Innhold |
[rediger] Amerikas forente stater
Forholdene i den amerikanske hæren, United States Army, avviker noe fra landets marineinfanteri, United States Marine Corps. Generelt sett er det et skille mellom commissioned-offiserer på den ene side og underoffiserer og menige på den annen side. De høyere underoffiserene har enorm respekt. Mens offiserene som i stor grad er teoretikere skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring.
Verving som menig (med mulighet til å nå de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks år (i tillegg må man forplikte seg til å stå i inaktiv reserve inntil perioden er totalt åtte år), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomgå Basic Combat Training (9 uker) og deretter Advanced Individual Training (varierende lengde avhengig av våpen/troppeart) før han/hun overføres som menig (Private) til en stridende avdeling, går inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvåpnene (infanteri, kavaleri og feltartilleri) er BCT og AIT slått sammen til One Station Unit Training (OSUT) som varer 14-16 uker. De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altså 3 ½ til 4 måneders militærtjeneste bak seg, og det er de som er for eksempel geværmenn eller vognførere på stridsvogn. En Private får automatisk forfremmelse til visekorporal (Private First Class) etter 12 måneders tjeneste, men dyktige soldater kan bli "Private First Class" 6 måneder etter verving. En "Private First Class" har samme type tjenestestillinger som "Private", men med høyere lønn. Videre gis det automatisk forfremmelse til Specialist etter 26 måneders total tjenestetid, men de dyktigste kan få denne graden etter 18 måneder. Typiske tjenestestillinger for en "Specialist" er MG-1-er og lader på stridsvogn. Det store flertallet av soldater som kun blir i hæren i én vervingsperiode har graden "Specialist" når de slutter. Korporal (Corporal) er samme grad som "specialist", men brukes kun hvis man leder en avdeling, f.eks som gjengleder/nestlagfører. I dag brukes den sjelden, da slike stillinger normalt innehas av neste trinn på stigen, sersjant (Sergeant). Grader over "Specialist" er underoffisersgrader, og for å utdanne underoffiserer har US Army et stort system av kortere kurser som til sammen kalles NCO Academy. Videre kreves det at man oppnår forlenget vervingskontrakt.
[rediger] Australia
I den australske hæren er korporal en grad mellom visekorporal (lance-corporal) og sersjant (sergeant). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over 10–14 menige. Han kan også ha en assistent, gjerne en visekorporal. I artillleriavdelinger benyttes henholdsvis bombardier («bombekaster») og lance-bombardier tilsvarende.
[rediger] Canada
I de canadiske styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden menig benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, består et kurs og fullfører fire års tjeneste som menig før man forfremmes til korporal.
[rediger] Irland
I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er å ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe.
[rediger] Norge
I Norge er korporal (korp.) en grad i Hæren og Luftforsvaret, tilsvarende utskrevet ledende menig i Sjøforsvaret. Den norske korporalsgraden tilsvarer NATO-graden OR-4. Etter at disiplinærreglementet av 1987 ble innført har en korporalsgrad ikke lenger noen juridisk betydning. Korporalsgraden blir ofte utdelt til lagførere eller til menige med stillinger i tropps- eller kompanistaben. Det er varierende praksis fra avdeling til avdeling. En korporal får 16,00 kr. ekstra pr. dag (2007).
Man skiller mellom tre underkategorier:
- Utskrevet befalskorporal, en vernepliktig som tjenestegjør som befal og skal behandles som befal.
- Befalsskoleelev, elev på befalsskolen som gjennomfører utdannelsesåret.
- Korporal, en vernepliktig som har blitt forfremmet til korporal fordi stillingen hans krever det eller som «belønning» for godt utført arbeide. Graden er midlertidig, og når korporalen dimmiterer er han igjen menig.
|
Grad under: |
Hæren |
Grad over: |
|
Grad under: |
Luftforsvaret |
Grad over: |
|
Grad under: |
Sjøforsvaret |
Grad over: |
[rediger] Sverige
I den svenske hæren blir soldater som utvelges til troppsførere senere forfremmet til furir (som tilsvarer norsk korporal) og senere sersjant, mens lagførere forfremmes til furir etter 10 måneders tjeneste. (Sv. korpral en grad som tildeles vernepliktige soldater under opplæring til lagførere og troppeførere etter fem måneders opplæring. Denne graden tilsvarer den nå avskaffede norske visekorporal.)
[rediger] Se også
| Militære grader | |||
|---|---|---|---|
| Land/luft | Sjø | ||
| Offiserer | generalfeltmarskalk · feltmarskalk · generaloberst · general · generalløytnant · generalmajor · brigadegeneral · brigader · oberst · oberstløytnant · major · rittmester · vingkaptein · kaptein · premierløytnant · sekondløytnant · vingløytnant · løytnant · fenrik | storadmiral · admiral · viseadmiral · kontreadmiral · flaggkommandør · kommandør · kommandørkaptein · orlogskaptein · kapteinløytnant løytnant · fenrik | |
| Underoffiserer | fanejunker · kommandersersjant · furer · stabssersjant · oversersjant · vingsersjant · sersjant | flaggkvartermester · overkvartermester · kvartermester | |
| Menige soldater | korporal · visekorporal · flysoldat · menig | menig · gast | |
| Annet | grenader · kadett | matros · kadett | |
