Fanejunker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fanejunker (fra tysk Fahnenjunker) var den høyeste underoffisersgrad i Norge frem til 1927. Den ble normalt tildelt kommandersersjanter etter 5 års tjeneste som en «hedersgrad», og ble anvendt i infanteriet, ingeniørvåpenet, saniteten og flyvåpenet. I kavaleriet var tilsvarende betegnelse standartjunker, og i artilleriet stykkjunker.
Fanejunker var den øverste underoffisersgraden, og kan muligens sammenlignes med den britiske Regimental Sergeant Major. Helt særegent for denne graden var at man bar offisersuniform som offiserene, med offisers epauletter uten stjerner.
Tilsvarende på gardeluen: offiserskokarde, sølvdusk og bred sølvtresse men ingen andre tresser. Paradehatten antas å ha vært uten tresser, med offisers silkekokarde, og kanskje strutsefjær, som offiserene bar i stedet for hestehår (og senere med bøffelhår). Fanejunkere var det tilsynelatende 1-3 av per bataljon, og trolig oftest i femtiårsalderen og eldre. Fanejunkergraden ble avskaffet i forbindelse med ny hærordning.
