Kapitalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Se Kapitalisme i
Wiktionary, den frie ordboka.

Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») har forskjellige definisjoner avhengig av hvilke grupperinger som bruker ordet. Vanligvis beskriver ordet et økonomisk system der de fleste av beslutningene om produksjon og forbruk tas av privatpersoner, bedrifter eller husholdninger. Myndighetenes rolle er begrenset. Privat eiendomsrett over de fleste produksjonsmidlene er et viktig element i kapitalismen.

Ordet "kapitalisme" stammer fra Marx' og Engels' verk Das Kapital, hvor de analyserer det moderne industrisamfunnet ^[1]. Marx og Engels mente at dette systemet hadde så store iboende spenninger at det ville kollapse og bli erstattet av et system der staten, og ikke privatpersoner, eier alle produksjonsmidlene. Deres kritikk av kapitalismen er også moralsk fundert, ved at de observerte store forskjeller i levestandarden mellom arbeidstakere og kapitalister, i siste del av 1800-tallet.

I moderne norsk brukes ofte "kapitalisme" og "liberalisme" om hverandre. Begge begrepene brukes både for å beskrive et politisk/økonomisk system, og en ideologi.

[rediger] Historie

Kapitalismen vokste frem som handelskapitalisme i middelalderens byer fra etter år 1000 og ble via forlagssystemet utvidet til håndverksproduksjonen. Med den industrielle revolusjon ble handelskapitalismen overført til alle grener av næringslivet. Den industrielle kapitalismen vokste frem på grunn av en voksende verdenshandel der Holland og England var ledende. Utviklingen hadde begynt på 1600-tallet med økende handel og etablering av handelskamre, handelskompanier (f.eks Det Ostindiske kompani) og kolonalisering (imperialisme). Deretter kom etablering av produksjon i stor målestokk som opptakt til den industrielle revolusjon. Dette førte til at selvstendige håndverkere ble lønnsarbeidere. Etter den industrielle revolusjon fra 1750 og utover, ble det fart i denne utviklingen og det vokste frem en klasse av fattige lønnsarbeidere som solgte egen arbeidskraft.
En inndeling av kapitalismens historiske utvikling kan være:^{[trenger referanse]}

• Frikonkurransekapitalisme
• Statsintervensjonistisk kapitalisme eller blandingsøkonomi, keynesianisme
• Global kapitalisme, fra midten av 1970-tallet

[rediger] Forskjellige syn

Hvis man tar den kapitalistiske teorien helt i sin ytterlighet, vil et fritt marked medføre en stor økning av produksjon av varer på grunn av fortjeneste, noe som skaper arbeidsplasser. Fri konkurranse vil senke prisene slik at alle vil ha råd til gode produkter. Kapitalisters definisjon på kapitalisme medfører at det ikke er noe som heter privat, stat eller monopolkapitalisme da alle disse systemer ikke bygger på eiendomsretten men kan kun fungere når denne krenkes av staten.

Sett fra f.eks. sosialisters synspunkt bygget på teoriene til Karl Marx er ikke kapitalisme et system som bygger på eiendomretten men beskrivelse av eierskap av produksjonmidler. Ut fra denne definisjon til kapitalisme kan staten forhindre fri konkurranse slik at private monopoler oppstår. Sosialister deler derfor opp i privatkapitalisme, statskapitalisme, monopolkapitalisme og overgangsformer mellom disse avhengig av hvem som eier produksjonsmidlene. I monopolkapitalisme utføres produksjonen ikke for enkeltkapitalister, men for monopoler eller større internasjonale selskaper.

[rediger] Moderne teorier

Den peruanske økonomen Hernando de Soto, som er president i ”Instituto Libertad y Democracia” i Peru, er i løpet av de siste årene blitt kanskje verdens mest kjente økonom. I sin bok «The Mystery of Capital - Why Capitalism Triumphs in the West and Fails Everywhere Else»^{[trenger referanse]}hevder han at årsaken til at de fattige land i verden ikke kommer ut av fattigdommen, er mangelen på et eiendomsregister. Dermed kan hverken enkeltpersoner eller småbedrifter bygge opp kapital ved å tilføre eiendommen ekstra verdier, fordi disse verdiene ikke kan omsettes i et fritt marked. Like viktig er at de reelle eierne ikke kan ta opp lån med (pantsette) eiendommen for å finansiere investeringer. Dermed blir investeringsmulighetene svært små for en stor del av befolkningen, hvor mange er bedriftseiere. De Soto trekker for eksempel frem forholdene i Egypt. I Egypt har konsulentfirmaet hans beregnet at verdien av de fattiges uregistrerte eiendommer ligger på om lag 241 milliarder dollar. Det er 55 ganger alle utenlandske investeringer i Egypt de siste 150 år, inkludert Suezkanalen. Men denne kapitalen er død. Den kan vanskelig anvendes til investeringer, så lenge den ikke er formalisert og registrert gjennom et enhetlig system. Hernando de Soto holdt foredrag i Norge i 2004 etter invitasjon fra Statens kartverk.

[rediger] Utbredelse

Man regner i dag med at alle land i verden i en eller annen grad praktiserer kapitalistiske prinsipper - også de som regner seg selv som sosialistiske.

Land som USA regnes i dag av sosialister som et av de stater som prøver å leve etter kapitalistiske prinsipper i størst mulig grad. Fra laissez-faire kapitalisters synspunkt blir USA derimot ikke oppfattet som kapitalistisk da landet har en rekke lover som er i stid med eiendomsretten som f.eks. ca. 30&nbsp@;% inntektskatt, en rekke avgifter, statlige subsidier, forbud mot fri prostitusjon, forbud mot fri narkotika, forbud mot fri innvandring, forbud mot fri boligbygging uten statlig innblandelse, forbud mot fri import av varer fra alle land inkludert Cuba osv.

Av vestlige statssystem som i dag har andre grunnmodeller i sitt styresett enn kapitalisme, er sosialdemokratiet, som er den styrende samfunnsformen i mange ledende land i Europa og har stor innflytelse i EU.

[rediger] Politiske partier

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er de største norske partiene som har de kapitalistiske prinsippene om privat eiendomsrett og lav grad av statlig styring som viktige grunnprinsippper i politikken sin. Av de mindre partiene har vi Det Liberale Folkepartiet som ifølge dem selv er tilhengere av ren laissez-faire-kapitalisme, selv om det på enkelte mindre områder som f.eks. kopieringsrettigheter er uenigheter om tolkning av kapitalismen. DLF har tilnærmet ingen innflytelse i dagens politikk.

I praktisk politikk er det likevel beskjeden forskjell mellom de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet. Alle partiene vil ha en stor velferdsstat, der et offentlig helsevesen, skolesystem og folketrygd utgjør grunnstammen. Samtidig vil alle partiene at det private næringsliv skal stå for det aller meste av verdiskaping utenom disse sektorene.

[rediger] Retninger innen kapitalismeteori

[rediger] Laissez-faire-kapitalistene

Laissez-faire-kapitalismen er en sterkt liberalistisk retning innen kapitalismeteorien. Sett fra laissez-faire-kapitalisters synspunkt er kapitalisme et individualistisk politisk system som bygger på eiendomsretten der hvem som er eier først og fremst avgjøres via frivillig handel med penger, i motsetning til bruk av tvang som for eksempel skatter og avgifter. Eiendomsretten i kapitalisme inkluderer primært retten til å bestemme over sin egen kropp, for om den ikke gjør det kan man heller ikke bestemme over hva man produserer med sin egen kropp. Prostitusjon (salg/kjøp av tjenester ytt av egen kropp i bytte mot penger) og salg/kjøp av narkotika vil derfor alltid vil være dekriminalisert under en slik styreform i sin rene form som kalles laissez-faire.

[rediger] Kritikk av kapitalismen

Det er i dag to hovedgrener i kritikken av kapitalismen - den marxistiske og den økologiske. Den marxistiske kritikken tar utgangspunkt i at kapitalismen har som hovedmål at personer/firma skal gjøre alt de kan for å få økt profitt og dermed ikke tar hensyn til enkeltmenenskene/arbeiderne. Den økologiske kritikken bygger på at man mener at den kapitalistiske grunntanken (og som mange mener - praksisen) vil føre til at jorden vil bli utarmet og gå til grunne som konsekvens av målet med økt profitt for de enkelte og ikke fellesskapet.

Både for land under kapitalistiske og kommunistiske regimer har det blitt laget overslag over ofre for begge regimer. Mest kjent er henholdsvis Kommunismens svartebok som angir 100 millioner ofre for kommunistiske regimer, og Kapitalismens svartebok som angir omtrent 100 millioner ofre for kapitalistiske regimer.

[rediger] Eksterne lenker

• Det Liberale Folkepartiet - norges eneste kapitalistiske politiske parti
• Objektivismen - laisez-faire kapitalistisk filosofi
• Filosofi - en innføring
• DNOF - norges eneste kapitalistiske næringslivsorganisasjon
• Civita - Liberalistisk tenketank
• Aksistensialismen - laisez-faire og prekapitalistisk filosofi
• Institutt for frihet og demokrati (ILD)

[rediger] Litteratur

• Korsnes, Olav, Andersen, Heine, Brante, Thomas, Sosiologisk leksikon, Oslo 1997, ISBN 82-00-22948-3 s. 140-141
• Hernando de Soto: The Mystery of Capital: Why Capitalism Triumphs in the West and Fails Everywhere Else ISBN 0-465-01614-6
• Rand, Ayn: Capitalism: The Unknown Ideal ISBN 0-451-14795-2
• Bernstein, Andrew: The Capitalist Manifesto ISBN 0-7618-3221-1
• Mises, Ludwig von: Planning for Freedom ISBN 0-910884-13-7
• Hazlitt, Henry: Economics in One Lesson ISBN 0-930073-19-3
• Martinsen, Vegard: Frihet, likhet, brorskap: kapitalismen i teori og praksis ISBN 978-82-91106-02-1
• Amdam, Gran, Hansen, Songer: Markedsøkonomienes utvikling. 2 utgave. 2005 ISBN 82-450-0238-0

[rediger] Referanser

1. ^ [Agnar Sandmo: Samfunnsøkonomi - en idéhistorie]