Kålrot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kålrot | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Brassica napus rapifera Brassica napobrassica |
| Norsk(e) navn: | kålrot |
| Hører til: | Brassica, korsblomstfamilien, Brassicales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Sverige |
Kålrot, eller kålrabi/kålerabi (Brassica napus) er ei toårig plante. Den tilhører korsblomstfamilien, sammen med mange av våre viktigste grønnsaker, blant annet hodekål. Kålrot er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. I motsetning til andre kålsorter er det hos kålrotknollen som spises og ikke bladene.
[rediger] Om kålrot
Kålroten er rund i fasong og størrelsen kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for Nordens appelsin.
[rediger] Klima
Kålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele landet. I de fleste områdene er veksttiden lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi god avling.
Tidligproduksjon av kålrot skjer med planta kålrot i de klimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt. En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i det konvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjon i økologisk dyrking.
