John Steinbeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobelprisen i litteratur
1962

Steinbeck skrev med indignasjon, varm humor og dyp medfølelse.
US Mail 1979

John Ernst Steinbeck (født 27. februar 1902 i Salinas i USA, død 20. desember 1968 i New York City) var en av de ledende amerikanske forfattere i det 20. århundre. Han mottok Nobelprisen i litteratur i 1962 for sin «på en gång realistiska och fantasifulla berättarkonst, utmärkt av medkännande humor och social skarpsyn».

[rediger] Biografi

John ble født i Salinas, California som det tredje av de fire barna til herredskasserer John Ernst Steinbeck (1863-1935) og lærer Olive Hamilton Steinbeck (1867-1934). Han hadde to eldre og en yngre søster. Byen Salinas, Salinasdalen, byen Monterey (hvor Salinaselven har utløp) og San Joaquin-dalen er scene for mange av Steinbecks romaner, og området omtales gjerne som Steinbeck Country^[1]

Steinbeck tok eksamen ved Salinas High School i 1919, og var fra 1919-1925 student ved Stanford University, uten å avlegge noen eksamen. 1920-årene var preget av strøjobber og tilfeldige journalist-jobber. Hans tre første bøker vakte liten oppmerksomhet, og han slo først gjennom med Dagdrivergjengen (1935),

John Steinbeck var gift tre ganger

1930-1942: Carol Henning
1943-1948: Gwyndolyn Conger
1950- : Elaine Scott

To sønner med Gwendolyn: Thom Steinbeck (født 1944) og John Steinbeck IV (1946-1991).

John Steinbecks vennskap med marinbiologen Ed Ricketts (1897-1948) ble innledet i 1930. Ricketts regnes som en av marinbiologiens grunnleggere, og hadde et forskningslaboratorium i Monterey 1927-1948. Hans renommé er like mye knyttet til Steinbecks forfatterskap. Ricketts var modell for «Doc» i romanene Cannery Row og Alle tiders torsdag, for «Doc Burton» i Det ukuelige sinn, «Casy» i Vredens druer og for «doktor Winter» i Natt uten måne. I tillegg opptrer Ricketts under eget navn i Sea of Cortez (ikke oversatt) og Eventyr på Mexicokysten^[2].

Han ble i 1935 medlem av den kommunistiske organisasjonen League of American Writers, men var aldri en overbevist kommunist. Steinbecks liv og forfatterskap i 1930-årene er likevel preget av ekteskapet med den overbeviste marxisten Carol, tett kontakt med flere venstreorienterte forfattere og aktivister, de generelle sosiale og økonomiske vilkårene i USA i disse årene og Steinbecks møter med dette som journalist.

Steinbeck var venn med tre amerikanske presidenter: Franklin D. Roosevelt, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson. I 1964 ble han valgt til Trustee of John F. Kennedy Memorial Library og tildelt en æresutmerkelse av Johnson.

For en liberal forfatter fra California, virket et standpunkt mot USAs engasjement i Vietnam nærmest selvsagt. Steinbeck må ha overrasket og skuffet mange gjennom sitt forsvar for krigføringen. Hva som lå til grunn for dette standpunktet, er ikke godt å vite. Han var imidlertid som nevnt fra tidligere av en venn av president Lyndon B. Johnson. Begge hans sønner tjenestegjorde i Vietnam.

[rediger] Tidslinje

1902: Født i Salinas^[3]
1919: Eksamen Salinas High School. Begynner ved Stanford
1925: Forlater Stanford. Flytter til New York
1926: Bor i Lake Tahoe, California, som vaktmester for feriehus
1930: Gifter seg. Flytter hjem til Pacific Grove, Cal.^[4]
1936: John og Carol bygger et eget hjem i Los Gatos, Cal.^[5]. De selger huset i 1938.
1937: Første besøk i Europa og Sovjetunionen.
1938: Paret bygger nytt hus i i Santa Cruz-fjellene, ovenfor Los Gatos^[6]
1941: Separert. Flytter til Pacific Grove^[7].
1943: Gifter seg. Flytter til New York. Krigskorrespondent i Europa og Nord-Afrika.
1944: Forsøker å bosette seg i Monterey^[8]. Thom født.
1945: Flytter til New York
1946: John IV født
1947: Besøker Sovjetunionen sammen med Robert Capa. Skriver reiseskilding derfra.
1948: Flytter til Pacific Grove. Skilsmisse. Blir medlem av American Academy of Arts and Letters
1950: Tredje ekteskap
1955: Kjøper sommerhus på Sag Harbor, Long Island
1960: Gjennomfører sin amerikanske reise, som senere blir til Turen med Charley
1962: Nobelprisen i litteratur
1963: Reiser i Skandinavia og Øst-Europa
1964: Mottar Presidentens frihetsmedalje fra Lyndon B. Johnson
1968: Dør i New York. Gravlegges i Salinas.

[rediger] Verk

Steinbeck Centre i Salinas

Den ombygde pickupen som var Steinbecks «bobil» under Turen med Charley

Det finnes motstridende oppfatninger av Steinbecks litterære verdi og relevans. Noen anser ham som en politisk agitator, og at hans verk følgelig er knyttet til en periode i amerikansk historie.

For andre lesere er han først og fremst en romantiker, som lar sentimentale hensyn forstyrre de episke, etiske og estetiske kvalitetene i bøkene sine. «Det er ingen sak å påvise at Steinbeck er sentimental, smakløs, ensidig i sin politiske bedømmelse og filosofisk som et kålhode. Det er straks mye vanskeligere å forstå hvorfor han tross alt er en stor forteller»^[9].

Men det er på den tredje side også sterke grunner til å betrakte Steinbeck snarere som en etisk analytiker. I sine beste bøker forener han

en nøytral, analyserende og deskriptiv skildring av menneskene, fundert i en biologisk virkelighetsforståelse som han ervervet gjennom vennskapet med Ricketts
og en varm humanisme som har røtter både i indignasjonen, i hans klassiske interesser for Sokrates og Arthurmytene og i hans tro på det enkelte menneskes mulighet til å heve seg over sine determinerte forutsetninger.

De etiske og ideelle sidene ved Steinbecks forfatterskap kommer mest vellykket til syne i Natt uten måne og i Vredens druer, mens Øst for Eden lider i sitt forsøk på å forene en medrivende slektskrønike og et forsåvidt vesentlig etisk problemstilling.

I Vredens druer uttrykkes balansen mellom det episke og det reflekterende nivået gjennom regelmessig skifte av genre; annethvert kapittel er fortellende, og annethvert er essayistisk reflekterende, her vist ved åpningen fra to etterfølgende kapitler.

Kapittel XXI: Det vandrende, søkende folket ble nomader. De familiene som hadde oppholdt livet og hadde dødd på firti acres, hadde levd godt eller hadde sultet av grøden på det lille jordstykket, eide nå hele Vesten å streife rundt i. Og de fartet rundt og de søkte arbeid. Og storveiene var menneskestrømmer, og grøftekantene var rekker med mennesker.

Kapittel XXII: Det var sent da Tom kjørte på en landevei og så etter campingplassen ved Weedpatch. (Arthur Omres oversettelse)

Fortellingene om Kong Arthur og ridderne av det runde bord var et ledemotiv for Steinbeck, og det er betegnende at den svenske utgaven av Tortilla Flat (Dagdrivergjengen) har tittelen Ridderna kring Dannys bord. Et av Steinbecks livsprosjekt var gjenfortellingen av Sir Thomas Malorys The Acts of King Arthur and His Noble Knights, som ble utgitt posthumt i 1976.

[rediger] Om noen av bøkene

Debutromanen Månens gylne beger (1929) må karakteriseres som en røverroman, i dette tilfelle også bokstavelig. Vi følger piraten Henry Morgan, forsåvidt en historisk person, gjennom hans karriere; helt til han møter Kvinnen som han faller for, kvinnen som han ikke kan røve, men må vinne gjennom hennes frivillige overgivelse. Boka er svært utypisk for forfatterskapet, men har forsåvidt kvaliteter som historisk-romantisk underholdningsroman.

Hovedverket Vredens druer utkom i 1939. Den er en skildring av bønder som bryter opp fra sine små gårder i midtvesten, og begir seg på vandring på jakt etter dagarbeid. Romanen ble filmet året etter.

Se egen artikkel Vredens druer

Natt uten måne (1943) er holdt i en legendeform, hvor tid og sted fremstår på samme tid konkret og irrelevant. Det er godt kjent at Steinbeck skrev boka som en hyllest til den norske motstandsbevegelsen. En gruppe okkupanter landsettes og besetter byen. Innbyggerne reagerer ulikt, fra kjøpmannens forræderi, via trassighet og til borgermester Ordens resignerte, verdige motstand. Størst inntrykk gjør foruten borgermesteren, den unge enken Molly Morden, som må se sin mann drept av okkupantene, og hevner ham da en ambivalent okkupasjonsoffiser kommer hjem til henne. Romanens sluttscene, hvor borgermesteren føres bort for å drepes er gripende i hans haltende gjengivelse av Sokrates avskjedstale, og i sin moral: at at en okkupant aldri vil lykkes i å kvele et fritt folk ved bruk av makt.

Pippin IV's korte regjering (1957) er en utypisk Steinbeck-roman, og kan minne om Mark Twains satire over det popøst engelske i for eksempel A Connecticut Yankee in King Arthur's Court og Milliondollarseddelen. Hos Steinbeck er det det franske småborgerskapet som utsettes for en kjærlig ironi som riktignok er mildere enn Twains. Handlingen foregår i en fiktiv samtid hvor den franske republikken bryter sammen. Genealoger oppdager at den milde småborgeren, gjennom mange ledd og generasjoner, er den nærmeste ætling til den franske tronen. Boken, som må betegnes som en sjarmerende bagatell, dveler så ved Pippins motvilje, ved de absurde sermonielle omstendigheter, og ved familiens reise for å unnslippe kongeverdigheten.

Steinbecks siste roman Vår misnøyes vinter (1961) er en småby-parafrase over «hva ganger det et menneske om han vinner hele verden, men gjør skade på sin sjel», i form av en konflikt mellom det latterlig hederlige, og det selvoppholdende «fikseriet».

Turen med Charley (1963) ble hans siste bok. Det var en reiseskildring fra en rundreise gjennom USA, og ble en kjærlighetserklæring til landet og folket. Som dette: «Jeg forelsket meg i Montana. Andre stater kan jeg beundre, anerkjenne, respektere, ja, ha meget til overs for, men for Montana føler jeg kjærlighet, og den er vanskelig å definere mens den står på. Det er noe storslagent ved Montana. Alt er i mektig målestokk, men ikke overveldende. Gresset er frodig og fargene friske, og fjellene er slik som jeg ville skapt dem, hvis fjell noensinne sto på min dagsorden»

[rediger] Steinbeck i Norge

[rediger] Kioskromaner

Steinbeck i Norge er en historie om parallelle interesser. På den ene siden er flere av hans bøker gjenutgitt med omslag, format, og i distribusjon som kiosklitteratur, både av Fredhøis, og av Gyldendal. Dette gjelder bl.a. Buss på avveier, Til en ukjent Gud og Månens gylne beger. Alt dette er bøker som tilhører hans tidlige, sentimentale periode. Mer overraskende er det at Fredhøis også har gjenutgitt Eventyr på Mexicokysten, en populærversjon av en marinbiologisk forskningsreise. At Gyldendal først valgte den norske tittelen Late menn og muntre piker på boka Cannery Row forsterker preget av at man ville gi inntrykk av enkle, ukompliserte underholdningsromaner.

[rediger] Populært, men med kvalitet

Gyldendal utga i 1979 ni av Steinbecks beste bøker som verker i utvalg under samletittelen Romaner og fortellinger. Slike verkutgaver av ikke-norske forfatterskap er sjeldne i Norge, og må sees som et uttrykk for at forlaget hadde tillit til bøkenes potensial som lettlest med bred anerkjennelse og appell. Den norske Bokklubben utga i perioden 1963-1979 seks av Steinbecks romaner: Vår misnøyes vinter, Vredens druer, Øst for Eden, Dagdrivergjengen, Alle tiders torsdag og Om mus og menn. Med mulig unntak av den første må alle disse regnes blant hans vesentligste bøker, og må oppfattes som et uttrykk for samme vurdering som Gyldendals.

Steinbecks politiske forfatterskap har vært oversett eller fortiet i Norge, og det er betegnende at streikeromanen Det ukuelige sinn først ble oversatt i 2002. Pax forlag utga 1996-2002 i alt 15 bind, både innbundet og til dels heftet. Utgivelsen ble presentert som en jubileumsutgave, og omfattet første oversettelse av Det ukuelige sinn. Av tidligere oversatte bøker utelot Pax bare 3 bøker fra sin samleutgave: Den overromantiske sjørøverhistorien Månens gylne beger, reiseskildringen Eventyr på Mexicokysten og den Twain-inspirerte satire-bagatellen Pippin IV's korte regjering.

[rediger] Medaljen som ble borte

For sin litterære innsats for Norge under krigen - dvs romanen Natt uten måne - ble Steinbeck i 1945 tildelt utmerkelsen Haakon VII Frihetskors. I et utvalg av Steinbecks brev kommer det fram at Steinbeck i januar 1963 henvendte seg til Gyldendals direktør Harald Grieg med spørsmål om denne kunne hjelpe ham å fremskaffe et nytt eksemplar av medaljen, da Steinbecks sønn hadde mistet den opprinnelige en dag han bar medaljen med seg på skolen^[10].

[rediger] Filmatiseringer

Om mus og menn er bl.a. filmet i 1939, for svensk TV i 1977 og sist i 1992. Gary Sinise regisserte den siste filmen, og spilte selv sammen med John Malkovich.
Vredens druer ble filmet i 1940 i John Fords regi og med Henry Fonda i hovedrollen.
Dagdrivergjengen ble filmet i 1942, med Spencer Tracy i hovedrollen.
Øst for Eden ble filmet i 1955, i Elia Kazans regi, og med James Dean i den bærende rollen; senere som miniserie for fjernsyn i 1981.
Cannery Row ble filmet i 1982, med Nick Nolte og Debra Winger i hovedrollene.

For en fullstendig liste over filmatiseringer, se Imdb.

[rediger] Trivia

Steinbeck brukte en Pigasus, en vinget gris, som «våpen», sammen med mottoet Ad Astra Per Alia Porci (Til stjernene på grisvinger)^[11].
Som en anerkjennelse av Steinbecks vennskap med Ed Ricketts, ble et marint bløtdyr, en Opisthobranchia, i 1987 oppkalt etter ham og gitt navnet Eubranchus steinbecki.
Hovedpersonen Tom Joad i Vredens druer har inspirert Woody Guthrie til sangen "Tom Joad." og Bruce Springsteen til sangen og plata The ghost of Tom Joad.

[rediger] Bibliografi

I rekkefølge etter amerikansk utgivelse, og med angivelse av år for oversettelse

Cup of Gold 1929 – Månens gylne beger (1955)
The Pastures of Heaven 1932 – Paradisets enger (1974)
To a God Unknown 1933 – Til en ukjent Gud (1961)
Tortilla Flat 1935 – Dagdrivergjengen (1938 først)
In Dubious Battle 1936 – Det ukuelige sinn (2002 sent)
The Harvest Gypsies 1936 (avisreportasjer, «forarbeid» til Vredens druer, ikke oversatt)
Of Mice and Men 1937 – Om mus og menn (1939)
The Long Valley 1938 – Den røde folen (1948) (noveller)
The Grapes of Wrath 1939 – Vredens druer (1940)
Forgotten Village 1941 (ikke oversatt)
Sea of Cortez: A Leisurely Journal of Travel and Research 1941 (skrevet med Ed Ricketts. Ikke oversatt)
The Moon Is Down 1942 – Natt uten måne (1945)
Bombs Away: The Story of a Bomber Team 1942 (Ikke oversatt)
Cannery Row 1945 – Late menn og muntre piker (1946), senere som Cannery Row (1979) (Doc; 1)
The Pearl 1947 – Perlen (1945)
The Wayward Bus 1947 – Buss på avveier (1949)
A Russian Journal 1948 (reiseskildring med Robert Capas fotografier. Ikke oversatt)
Burning Bright: A Play in Story Form 1950 (Ikke oversatt)
Log from the Sea of Cortez 1951 – Eventyr på Mexicokysten (1953)
East of Eden 1952 – Øst for Eden (1953)
Sweet Thursday 1954 – Alle tiders torsdag (1955) (Doc; 2)
The Short Reign of Pippin IV 1957 – Pippin IV's korte regjering (1957)
Once There Was A War 1958 (krigskorrespondanse. Ikke oversatt)
The Winter of Our Discontent 1961 – Vår misnøyes vinter (1961)
Travels With Charley: In Search of America 1962 – Turen med Charley (1963)
America and Americans 1966 (Korte sakprosatekster. Ikke oversatt)
Journal of a Novel: The East of Eden Letters 1969 (Ikke oversatt)
Viva Zapata! the Original Screenplay 1975 (Ikke oversatt)
The Acts of King Arthur and His Noble Knights 1976 (Ikke oversatt)
Working Days: The Journals of the Grapes of Wrath 1938-1941 1989 (Ikke oversatt)

[rediger] Referanser

^ Kart over Steinbeck country: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/map.jsp
^ Om Steinbeck, Ricketts og Monterey: http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=1252560
^ Bildet av huset på http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halsteinbeckhouse.jsp
^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halpgc.jsp
^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halghl.jsp
^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halbrh.jsp
^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halesh.jsp
^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halsh.jsp]
^ (Verdens litteraturhistorie, sitert etter H.Ringnes' etterord til Om mus og menn, Bokklubben 1979)
^ (I boken Den gyldne nøkkel til Gyldendals nobelbibliotek (1970) hevdes det at Steinbeck henvendte seg til sin oversetter Nils Lie)
^ Jfr Pigasus: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/pigasus.jsp

[rediger] Litteratur

Jay Parini. John Steinbeck: A Biography (1995)
Jackson J. Benson The true adventures of John Steinbeck, writer (1984) (senere utgaver som John Steinbeck, writer.) En murstein på 1100 sider
Steinbeck, a life in letters. Ed. by Elaine Steinbeck & Robert Wallsten (1975)