Jørgen-Frantz Jacobsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frimerke fra 1988

To generasjoner av de første færøyske forfattere: Janus Djurhuus, Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen og Hans Andrias Djurhuus 1924.

Jørgen-Frantz Jacobsen (f. 29. november 1900 i Tórshavn, d. 24. mars 1938) var en forfatter fra Færøyene som skrev på dansk. Han huskes i dag for romanen Barbara, som ble delvis bygget på den historiske skikkelsen Beinta Broberg. Romanen ble filmatisert i 1997 med samme navn, Barbara.

Jørgen-Frantz Jacobsen var cand. mag. i historie og fransk fra Københavns universitet. Han var sterkt opptatt av nordisk historie og skrev som journalist i København, blant annet for den danske avisen Politiken, en rekke kronikker, artikler, samt to bøker om Færøyenes politiske relasjoner til Norden og Danmark. Allerede som 21-åring ble han rammet av lungetuberkulose og lange perioder av sitt liv måtte han tilbringe på tuberkulosesanatorier.

Jørgen-Frantz Jacobsen hadde skjønnlitterære ambisjoner, og i 1934 gikk han i gang med sitt livsverk - den historiske roman Barbara. Romanen, som var skrevet på dansk og utkom året etter hans død, oppnådde fra første utgivelse berømmelse og ble oversatt til en rekke språk.

Jørgen-Frantz Jacobsen var en lidenskapelig brevskriver og hadde fast korrespondanse med sin jevnaldrende venn og nære slektning, forfatteren William Heinesen (1900-1991), som også var en formidabel brevskriver. William Heinesen utga i 1958 et utvalg av Jørgen-Frantz' brev i boken Det dyrebare liv. I et av brevene lyder det:

Livet er stort og demonisk, verd å elske og lyde. Og det aller største i livet er igjen resignasjonen. Jeg har visst det, siden jeg en stormfull stund for snart 8 år siden fattet Beethoven 5. symfoni.

I brevene omtaler han sitt tilsynelatende håpløse kjærlighetsforhold til en kvinne, som han kaller Barbara (i virkeligheten hans kusine Estrid Bannister Good), og sine planer om å skrive en roman hvis handling i det ytre skal bygge på sagn og overleveringer fra 1700-tallet om den unge prestekone Beinta Broberg, som bergtok alle med sin skjønnhet og ynde. Denne historiske sorenskriverdatter voldet ifølge overleveringen sine to første ektemenns tidlige død og ledet den tredje ut i stor ulykke. Men den historiske inspirasjon gjelder kun de ytre rammer - Jørgen-Frantz Jacobsens sammensatte, uutgrunnelige og meget menneskelige Barbara har bare lite til felles med sagnets onde forførerske. Om Barbara skriver han:

...Hun er også tro på sin maner. Men hun faller alltid. Der er noe tragisk i dette: den håpløse kamp mellom det gode i Barbara og det upålitelige.

Jørgen-Frantz Jacobsen døde 1938 som 37-årig i Vejlefjord, Danmark.

[rediger] Utgivelser

(udvalg)

1927 - Danmark og Færøerne (essay)
1936 - Færøerne, natur og folk (essay)
1939 - Barbara (roman)
- 1940 - på norsk, svensk og nederlandsk
- 1941 - på finsk, islandsk (Far, veröld, Þinn veg), fransk og italiensk
- 1943 - på engelsk
- 1944 - på spansk (Un amor)
- 1947 - på slovensk (Barbora)
- 1950 - på tysk (Barbara und die Männer)
- 1964 - på grønlandsk
- 1967 - på polsk
- 1972 - på færøysk (Barba og harra Pál oversettelse ved Christian Matras)
- 1974 - på estisk
1941 - Den yderste kyst (essay)
1943 - Nordiske kronikker (essay)
1958 - Det dyrebare liv (brev)

[rediger] Litteratur

William Heinesen et al.: Omkring Barbara : en antologi. Frederiksberg: Fisker & Schou, 1997. - 174 s.
Jógvan Isaksen: Á verðin, verðin! : skaldsøgan "Barbara" eftir Jørgen-Frantz Jacobsen København: Mentunargrunnur studentafelagsins, 1998. - 157 s.
- Jógvan Isaksen: Livets geniale relief : omkring Jørgen-Frantz Jacobsens roman Barbara. - København: Fisker, 2001. - 95 s.
Bjarne Nielsen Brovst: William Heinesen, Jørgen-Frantz Jacobsen og Barbara : en hjertets laterna magica. Herning: Poul Kristensen, 2000. - 193 s.