Honningbier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Honningbier | |
---|---|
Bie som samler pollen |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Apis, Apini |
Norsk(e) navn: | honningbier |
Hører til: | bier og humler, broddvepser, årevinger |
Antall arter: | 10 |
Utbredelse: | varmere strøk, innført til det meste av verden |
Habitat: | skog, eng, lyng |
Arter: |
|
Honningbier (Apis) er en type bier som er særlig ettertraktet for sin fremstilling av honning. Forskere deler gruppen inn i opptil elleve forskjellige arter. De to artene som man først og fremst tenker på i forbindelse med birøkt er europeisk honningbie (Apis mellifera) og den asiatiske Apis cerana.
Honningbier er eusosiale og lever i et samfunn som har en komplisert og effektiv sosial struktur. Det har mange likhetstrekk med andre samfundsdannende arter innenfor årevingene, som stikkvepser, maur og humler.
Eggene legges av én fruktbar hunn eller dronning. De fleste utklekkede biene utvikles til ufruktbare, vingeløse hunner som kalles arbeidere. I svermen er det også en rekke hanner, eller droner.
Biene i en sverm kommuniserer med hverandre ved hjelp av feromoner.
[rediger] Systematisk inndeling
Tradisjonelt har man delt honningbiene inn i fire arter, A. mellifera (= A. mellifica), A. cerana, A. florea og A. dorsata. Man har i de senere tiår begynt å skille ut flere arter fra de tre sistnevnte. A. florea og lignende arter omfatter de såkalte dvergbiene. A. dorsata og lignende arter omfatter de såkalte kjempebiene. Både kjempebiene og dvergbiene lager bare én vokskake. De er uegnet til birøkt, men de er ettertraktet for honningsanking fra villbier, som praktiseres flere steder i verden.
- Orden Årevinger / Veps, maur og bier, (Hymenoptera)
- Underordenen Stilkvepser, (Apocrita)
- Gruppen Broddvepser, (Aculeata)
- Familien «Humler og bier», (Apidae)
- Underfamilien «Humler og bier», (Apinae)
- Stammen Honningbier, (Apini)
- Stammen Humler, (Bombini)
- Underfamilien «Humler og bier», (Apinae)
- Familien «Humler og bier», (Apidae)
- Gruppen Broddvepser, (Aculeata)
- Underordenen Stilkvepser, (Apocrita)