Hoggormfisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hoggormfisk | |
|---|---|
.jpg/260px-Chauliodus_sloani_(Enoshima).jpg) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Chauliodus sloani |
| Norsk(e) navn: | hoggormfisk |
| Hører til: | hoggormfisker, laksesildfisker, Stenopterygii |
| Habitat: | hav ned til 2500 m dybde |
| Utbredelse: | tropiske og subtropiske hav |
Hoggormfisk (Chauliodus sloani) er en art i gruppen strålefinnede fisker og finnes i alle tropiske og subtropiske hav. De blir ca. 20-35 cm lange.
Kroppen er avlang og blir gradvis smalere fra hodet og bakover. Munnen er stor med lange tenner, de lengste tennene er nesten halvparten så lange som hodet. Den andre finnestrålen i ryggfinnen kan oppnå en lengde på opptil halvparten av kroppslengden. Denne strålen har en lysende tupp, og brukes som agn. Fargen er sølvaktig blågrønn med fem rekker av heksagonale pigmenterte områder på begge sider av kroppen, dekket av et tynt skjell. Det er fotoforer rundt øynene og på hodet, ved roten til de lavere finnestrålene, to små fotoforer under hvert skjell og to rader med store lysorganer langs kroppens underside.
Om natten svømmer den opp til mindre enn 600 m dybde hvor det er mer mat å finne. Hoggormfisken lever av mindre fisk, og ser ut til å foretrekke Maurolicus muelleri.
